tirsdag 15. november 2016

Overføring av mønster , del to

Noen blogginnlegg fenger mer enn andre, og responsen kan vises på forskjellige måter. Noen innlegg deles, noen kommenteres her, andre på facebook og atter andre resulterer i eposter med variert innhold. Det er derfor ikke lett for den som bare følger meg her ( eller på facebook eller instagram) å vite hvordan reaksjonene er i andre forum.
Hvorfor jeg skriver dette? Faktisk ikke for å få flere følgere i sosiale medier ( okda, det er selvsagt alltid plass til flere ), men fordi jeg ønsker å ta opp noe som er motivert utfra samlet respons her, på facebook og via eposterog andre henvendelser, samtidig som denne responsen kan være vanskelig å fange opp for dere lesere.

Når jeg har valgt å blogge om bunader og om mine arbeidsmetoder, når jeg viser broderiene mine eller skriver om kurs jeg holder og kurs jeg er på, så er det ikke fordi jeg på noen som helst måte tror jeg kan mer enn andre. Mye av det jeg deler kunne like gjerne en annen bunadtilvirker ha delt, og jeg ønsker på ingen måte å fremstå som noen bunadguru. For meg er bloggen, nå som i starten, et fristed hvor jeg kan lufte tanker og meninger. Etterhvert har den også blitt en kanal hvor jeg skriver mer om faglige utfordringer enn om andre små trivialiteter i hverdagen.

Da jeg skrev innlegget om overføring av mønster så tenkte jeg at det sikkert ikke ville fenge så voldsomt, men dette emnet er det tydeligvis interesse for. Jeg vil derfor samle opp endel innspill fra det innlegget  og svare som best jeg kan:

Aller først vil jeg imidlertid si at påtegning/overføring er noe jeg har lært tidligere også. Jeg lærte det mens jeg var lærling og jeg har fått det repetert på et seminar hos det som nå heter Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Problemet er at kunnskap må holdes ved like, og kunnskap tilegnet på korte bolker for et tiår siden ligger ikke alltid lagret på den mentale harddisken. Jeg trengte derfor en repetisjon. Dessuten trengte jeg utstyr. Kombinasjonen av disse faktorene gjorde at jeg reiste til København.

Så, spørsmål om overføring:

- Hva blander du ut fargen med?
Jeg bruker white spirit, og jobber med åpen verandadør. Dette hadde ikke fungert hvis jeg hadde ansatte, men det har jeg ikke. Noen bruker visstnok lampeolje, jeg antar dette også finnes andre muligheter. Men, vær oppmerksom på at kalkerpapir ikke tåler vann og blir bulkete.

- Hva er en filtrulett, også kjent som en major?
Det er en rull av tykk filt eller vadmel som ikke loer. Den er sydd sammen slik at den ikke vikler seg opp. Lyst stoff er fint, da ser du lett hvilken ende du bruker i den blå og hvilken ende du bruker i dn hvite malingen.


broderiet under er helt irrelevant.

- Hvor tynn bør malingen være?
 Mitt beste råd her er faktisk at du må sette av tid til å prøve deg fram selv. Beregn god tid, legg inn i planleggingen at det kan bli en eller to prøvelapper først og bli for all del ikke motløs om resultatet ikke er enestående på første forsøk.

-Kan jeg bruke kalkerpapiret flere ganger?
ja, det kan du. Når du har brukt det noen ganger ( tre-fem repetisjoner)  vil du kanskje se overføringen på stoffet blir litt ujevn og at noen hull i mønsteret har tettet seg. Vask da kalkerpapiret med white spirit. Når du er ferdig med å tegne på kan du også vaske papiret, ikke med vann, og la det tørke før du pakker det bort. Ikke brett, rull!

- Hvor får jeg kjøpt en prikkenål?
Jeg kjøpte på Broderiskolen. Butikker som selger utstyr til knipling har visstnok også prikkenåler, siden de også brukes i dette faget. Problemet er at det ikke er stor tetthet av kniplebutikker heller. jeg jakter etter gode nettbutikker med stabilt vareutvalg. Broderinål nummer 10 skal visstnok ha idell tykkelse.

- Hva er en prikkemaskin?
Oh, ja, bilde av prikkemaskin. jeg har saumfart nettet etter gode bilder av den berømmelige maskina, som altså ikke er veldig industriell, men som rett og slett er et stativ med en lang og særdeles bevegelig arm som man altså leder over papiret for jevn prikking. I tillegg har jeg kommet over en snerten liten sak, som får plass i en voksen hånd.  Jeg legger ut bilde av disse to modellene nå, og jeg vet billedkvaliteten er elendig men det er det beste jeg har.


 Og hvis nå noen kommer på at heyhey, jeg har jo en sånn stående - jeg er veldigveldig interessert.



 Men altså, det jeg skulle skrive om...det er at jeg kan fortelle hvordan jeg utfører endel jobber, jeg kan skrive om antall knuter i et sjal og vise nærbilde av kontursting og sjattersøm. Jeg kan til en viss grad gi dere verktøyene til å løse oppgavene, men dere må selv øve og prøve og feile. Noen ganger ender du opp på et kurs, eller kanskje flere kurs. Noen ganger knekker du kodene selv og noen ganger ender du kanskje med å knekke pågangsmotet (  da bør du ihvertfall komme deg på et passende kurs). Jeg kan ikke gi deg erfaringen min, for den sitter i hendene mine like mye som i hodet. Jeg kan gi dere forklaringer og forhåpentligvis motivasjon, men jeg kan ikke flytte kunnskapen fra hode til hender på andre enn meg selv ( skjønt gudene skal vite jeg har lyst noen ganger)

Øvelse vet dere, gjør mester...Og husk, det er helt greit at det tar tid å tilegne seg kunnskap. Vi lever ikke i en ferdigklippet realityserie hvor en redigert versjon vises, vi lever i det virkelige liv hvor ting tar tid og frustrasjon kan og vil oppstå.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar