tirsdag 5. november 2013

den der indre gudinna



Her en dag kom man over et skriv med et godt tilbud om å ( mot et nesten symbolsk beløp ) få hjelp til å slippe ut den indre gudinnen.
Hun som sitter der inne et sted og venter på å slippe fri. Hun som har som sin misjon i livet å få deg til å blomstre. Hun som heier på deg, hele tiden. Hun som får deg til å ikle deg fargerike klær og leppestift på en jobbe-hjemme-dag.

Jo takk. En sånn gudinne ønskes hjertelig velkommen . Men kunne noen først komme og hente den der indre grandtanta som til stadighet stikker spissnesa si oppi saker og ting som ikke angår henne? 
Hun som definitivt ikke heier høyt og hjertelig eller oppmuntrer til å tro på seg selv eller ser noen som helst verdi i å stikke seg fram? Hun som bare er grandtantete, rett og slett. 

PS. Hun er full av futt og forslag, så en obsternasig tenåring ville nok vært midt i blinken for henne. 

7 kommentarer:

  1. Sier hun til deg også at du ikke skal spise den sjokoladen der? Det sier grandtanta mi.
    Men du - vi er snart gamle nok til å bli våre egne grandtanter. Det er på tide. Da skal det bli bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun er i utgangspunktet positiv til mokkabønner, i små doser.
      Og ja, tenkt når vi faktisk kan være grandtanter. Da slipper jeg å bekymre meg for den der gudinna som jeg aldri får helt taket på likevel.

      Slett
  2. Min indre gudinne har gitt opp, hun kommer bare tidvis fram for å lakke tåneglene mine. Min indre hamster derimot, er aktiv til enhver tid! "dette MÅ vi ha, du og jeg" Idag måtte den ha to kunstkrus.

    SvarSlett
    Svar
    1. Forresten er jeg grandtante, til to fantastiske prinsesser. Jeg prøver å ikke være så altfor spissneset!

      Slett
    2. En sånn hamster har jeg også...

      Slett
  3. Hm, jeg hadde bare søte grandtanter jeg, sånne med revepels rundt halsen og pudder på nesen, så jeg kan liksom ikke se for meg at grandtanter skal være så ille? Uansett, bare jeg får ha mokkabønnene mine i fred er det det samme for meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmmm, nei kanskje grandtanter ikke er så spissnesete i det virkelige liv? Når jeg tenker meg om så var vel ikke mine så gretne heller...Men, jeg trenger dem som en metafor, ettersom jeg som gift tobarnsmor ikke kan påkalle min indre ugifte&barnløse gammelfrøken. Hun ville nok vært enda mer spissneset og forgremmet.

      Slett