torsdag 1. september 2011

tenk om


Det hadde vært så fint å kunne ringt og gratulert med dagen, fint å kunne høre en lys stemme i den andre enden takke og fortelle om planene for dagen.
Kanskje hadde det vært mann og barn der også som stilte med frokost på senga og bursdagssang?
Men slik er det ikke.

Isteden er det friske blomster på en grav og to triste foreldre i Barndommens dal, og en gretten Frue her i huset. En Frue som lurer på hvordan livet hadde vært om man fremdeles hadde hatt en Storesøster. For slik er livet; vi slutter aldri å stille spørsmål. Vi slutter aldri å tenke på hvordan det kunne vært, hvem hun hadde vært nå, hvor hun ville bodd, hva hun ville jobbet med.
Tanken på om hun ville vært en tørr matematiker på et universitetskontor, eller om livet ville tatt en annen vending. Om hun ville vært i nærheten, om vi hadde blitt rykende uvenner og knapt vært på talefot på grunn av en eller annen filleting eller om vi hadde sendt hverandre eposter, ringt og tekstet hver dag.
Men slik ble ikke livet. Og midt i all grettenhet og alt savn så er det godt å tenke tilbake på barndom og ungdomstid, være glad for at hun ble kjent med Høvdingen. Og å være takknemlig for de søte små, Høvdingen og at livet slettes ikke er så verst.
Kanskje hadde Fruen vært en helt annen om det fremdeles var en Storesøster her, men det vet vi ikke. Kanskje, kanskje ikke. Livet er nå en gang slik at vi ikke blir født med en fasit, veien blir til og det er ikke alltid vi selv som bestemmer alt.


4 kommentarer:

  1. Det var et veldig koselig bilde :-)

    Jeg kan ikke sette meg inn i sorgen og savnet du har, likevel griper den. Den får meg til å tenke, på mine brødre og hvor inderlig alene jeg hadde vært uten dem.

    Ha en så fin dag du kan.

    SvarSlett
  2. Tenk om - er en krevende tanke - men også noe som bare trenger seg på her i livet. Mye ble ikke som en kunne ha ønsket. Men det ble som det ble. Det ble dette livet som ble virkelig.
    Du deler raust av din sorg og ditt livs tap av din søster. Det gir oss andre mange verdifulle refleksjoner. Takk for det.

    SvarSlett
  3. Siri: ja, er det ikke fint! Første tur over Besseggen, og far var så ung( det glemmer man så lett, det at foreldre var unge en gang i tiden). Og dagen er helt grei, jeg er gretten, men det er på en måte sånn det er den dagen. Liten vits i å finne på noe...
    Åshild: takk!
    Underveis: Takk - det er egentlig det jeg vil. Å få andre til å tenke over livet, og å vise at sorg ikke er en fase man skal gjennom i løpet av normert tid.

    SvarSlett