bøkenes verden

Vi har lest Anne Franks dagbok som en kombinasjon av høytlesing og egenstudie for Queenie. Det er fint å dele på lesingen, og det blir mange spørsmål.
Men lett å svare er det ikke, for hvordan kan man forklare et barn noe man ikke skjønner selv?
Vi snakker og snakker, men spørsmålet er evig og alltid det samme - hvordan kunne noe slikt skje...
Men det er fint, selv i alt det vonde man må samtale om, å se barnet oppdage gleden i å forsvinne inn i en bok, en ny verden og la seg berike og inspirere. Til egen tenking, egne dagboknotater og dype forelesninger for umælende kosedyr. Å stå på utsiden av en halvåpen dør og høre hvordan niåringen forklarer bamsene hva hun tror kortsluttet i Hitlers hjerne gjør det verdt å bli vekket av samme barn midt på natten fordi hun bare må få klarhet i om han tok de peneste jødene også...Og de små barna, og hva med de som var så gamle at de sikkert skulle dø snart uansett, tok de livet at alle?
Og så tenker man tilbake, til sitt eget første møte med Anne Frank, og hvor voksen man syntes hun var. Nå som man selv er en voksen dame med egne barn ser man jo at hun var så ung, så ung og det gjør vondt å lese.
Til høsten står Amsterdamtur på menyen. Queenie er gråtkvalt misunnelig på mor som skal oppleve Anne Franks by og gjemmested på nært hold og før henne og ønsker seg en souvenir. Heldigvis innser hun også selv at det ikke er alle steder man kan kjøpe fine og morsomme minner. Det vil alltid være minner og inntrykk som gjør seg bedre i hjerne og hjerte enn i en hylle.