Å gå langs en elv og se de samme fjellene man har sett i alle år. Å fortelle et lydhørt barn om hvordan det var da mammaen var liten og sprang rundt på disse stiene i følge med en Storesøster.
Å fortelle barnet lokale sagn og eventyr og hvorfor de gule blomstene heter Maria Gullsko.
Å gå en ekstra sving bortom campingplassen, spise is og plutselig treffe en man en gang kjente.
Å høre til.
Bare for å si at jeg leser alt du skriver, men jeg har ikke alltid nok tid til å skrive veloverveide kommentarer.
SvarSlettSå vakre tankar. Og absolutt lukke! Kjenner at eg snart må ta mi eiga vesle med på fjelltur:)
SvarSlettAkk ja. Lykke!
SvarSlett