Ny bil, nye muligheter

Det er behov for oppgradering av bilpark. Våre trofaste franske venner har kjørt langt og lenger enn langt, og særlig den lille blå truer med å gå opp i skjøtene. Høvdingen surfer Finn.no og legger planer. Fruen ser mer praktisk på det hele; kjøretøyet må være lett gjenkjennelig og kort nok til at man kan lukeparkere. Andre finesser får den bilsakkyndige ta seg av ( Høvdingen har fagbrev som bilmekaniker).
For en tid tilbake var Fruen og Woody på fjelltur uten mobil, og i en særdeles uplanert oppoverbakke falt eksospotta av. Gode råd var bokstavelig talt dyre, og man tilbrakte en god halvtime i veikanten før en lokal helt kom forbi og kunne bekrefte at bilen var kjørbar, men ikke direkte lydløs. Etter retur til Barndommens dal og heftig telefonering med Høvdingen ble det besluttet å kjøre hjem uten potte. Da satte sønnen seg på bakbeina. Ikke snakk om at å sette seg inn i en potteløs bil som tiltrakk seg slik uønsket oppmerksomhet. Gode råd var atter dyre...
Fruen valgte da å legge eksospotta i baksetet ( under et pledd), investere i ny Elvis-cd og forsikre sønnen om at vi selvsagt kjørte med eksospotte. Dette gikk bra i omtrent fjorten mil. Ved kaffepause på bensinstasjon vakte vi voldsom oppsikt blant lokale burnere, og Woody kommenterte at jammen var det mye lyd i bilen, og var det nå egentlig sikkert at vi hadde eksospotte?
Fruen måtte som sagt var, si at jovisst hadde vi eksospotte, men ikke under bilen. Og han hadde jo ikke direkte spesifisert hvor den skulle befinne seg, bare at den skulle være med.
Resten av turen ble tilbakelagt i mutt taushet.