en dårlig mor

 En riktig god mor ville antakelig aldri pådra seg barn som går i vesker og skap for å snoke etter tyggis, karameller og gjenglemte mynter.
Hennes barn ville antakelig tygge høflig på en gulrot og spørre dannet om de vær så snill kan innta en liten bit sukkerfri tyggegummi.

En god mor ville antakelig sette seg ned og føre lange og motiverende samtaler med sine barn om viktigheten av å respektere andres eiendeler og å spørre før man tar.
Hennes barn ville antakelig sendt en sms og spurt om det er greit å beite på det de finner i skapet.

Et dårlig mor derimot, hun har egentlig hatt ambisjoner om å være en riktig god mor. Og hun har prøvd alt som en god mor gjør. Men når det ikke virker, gir hun opp og plasserer en musefelle i veska og en i den halvfulle potetgullposen. Og så lener hun seg rolig tilbake og venter.

hengehue

Bevares, det er dager der man er mer nedfallsfrukt enn ellers.

Diamonds of the soles on her feet

Vi var sytten år og skulle til Australia på verdensspeiderleir. Vi hadde knapt nok fløyet før og ihvertfall ikke vært utenfor Europas grenser. Det var lagt inn eksotiske stopp i Singapore, på Hawaii og i Los Angeles.
Vi kjøpte hver vår gule walkman i Singapore, og et par-tre kassetter. Venninna kjøpte Paul Simons Graceland og etter kun kort tid måtte Fruen også ha denne.
Og musikken minner fremdeles om denne turen, opplevelsene, luktene. Første gang man smakte kebab, på Manly beach i Sidney, den noe udnerlige vertsfamilien vi bodde en uke hos og det første møtet med air condition og golf.
Og senere, resten av skoleåret på videregående hvor man var skolelei og bare drømte om å reise, reise, reise. Diamonds on the soles of her feet ble spilt om igjen og om igjen og frustret over livet som stod så aldeles fortærende stille drømte man om om New York og den store kjærligheten.
Fra tid til annen spilles musikken og fra tid til annen angrer man på at man som lutfattig skoleelev syntes konsertbillettene var altfor dyre da Paul Simon besøkte Oslo på begynnelsen av nittitallet.
Nå kommer han tilbake, og full av fryd sitter Fruen her med to billetter og har gitt Høvdingen beskjed om at samme hva vi skulle komme opp med av ferieplaner så skal vi være i Oslo en tirsdag i juli.

Og så er man innerst inne litt lettet over at i det minste noe av det man hørte på i den alderen har tålt tidens tann. Fruen har en vag mistanke om at det ikke ville vært samme lykkefølelsen i det å skulle på konsert med Glenn Medeiros.

Skoene er Fruens egen versjon av diamantbelagte skosåler. Noen av oss må nemlig nøye seg med å lime paljetter på skohælene helt på egen hånd. Men hvem vet, kanskje det er vel så bra?

ved kjøkkenbordet

Mange snakker nedsettende om kvinnearbeid som utføres ved kjøkkenbenken.
Tydeligvis er det mer høyverdig og vitner om høyere utdannelse å utøve sitt håndverk i et eget rom.
Men i generasjoner har kjøkkenet vært husets samlingspunkt og værelset hvor det alltid var varmt. På gårdene var det på kjøkkenet man holdt til med daglige gjøremål av sorten man utfører innendørs og fremdeles er det her vi møtes. Rundt bordet, ved benken.
 Med lekser, aviser, spill, datamaskiner, håndsøm og småprat. Det blir liksom ikke helt det samme i sofakroken.

om leseglede

Det var en periode hvor vi hver kveld, og gjerne et par tre ganger i løpet av dagen leste Livet på bondegården og ble ihuga spesialister på bløtgjødselspredere og metoder for høsting av mais.
Det var en periode hvor vi kunne Påls bleie utenat og ethvert forsøk på å utelate setninger fra Jamen Benny ble avslørt.
Det kom en periode der vi leste Mio, min Mio og Brødrene Løvehjerte på skift ettersom vi hadde hver våre referanser som kunne gi høylydt snøfting.
Det kom en periode der vi leste Harry Potter morgen, middag og kveld. Og så gikk vi over til lydbøker og egen lesing.
Og jammen kom det en periode der vi savner de stille stundene ved kveldsmaten hvor det leses høyt for storøyde små...

Nå er vi inne i en veldig behagelig periode hvor Queenie legger seg gjerne litt før tiden, for å kunne lese. Bevæpnet med bok, vannflaske og penn og papir trekker hun sovemaska opp i pannen og leser og lærer.
Om noen skulle lure på hva hun skal med penn og papir så er dette en vane hun la seg til da hun leste Anne Franks dagbok - det er tross alt ikke alle ord en niåring forstår og da kan man fint skrive de ned og gå gjennom betydningen ved en passende ( eller upassende ) anledning.

Og, hun har begynt å anbefale bøker. Derfor er siste leste bok på fruefronten Jakten på Vermeer, en bok om kunstforfalskninger, tyverier og løsninger.

Og dette er egentlig det Fruen er opptatt av. Ikke forfalskninger og tyverier, men det å dele leseglede med de søte små. Ikke alt de leser er veldig tungt og tidkrevende, og det kan lønne seg å lese gjennom disse bøkene. Ved å kunne snakke med barna om det de har lest, ikke bare ved å spørre dem ut men å faktisk vise at man selv har lest og lært får de en annen oppfatning av boka. Eller bladet ( minstebarnet har nemlig overtalt sin mor til å abonnere på Julia, et blad der man lett kan forledes til å tro at en menstruasjon innebærer ekstreme blodtap).
Noe av det de leser er lett å forstå, annet kan de lese og tolke på en helt annen måte enn hva vi voksne gjør. Noen ganger går det i vår favør, andre ganger er det de som sitter på løsningen. Spennende er det uansett.

Og inntil videre venter vi tålmodig på at Woody skal innse at lesing kan være av det gode...For tydeligvis er det å sitte med nesa i en ikke-fotballrelatert-bok ansett for å være direkte ugreit og kun forbundet med skolearbeid.  Men, om det er flere der ute som har sønner som har sluttet og lese så kan Fruen si en ting : Twilight fenger ikke gutter.

matematikk i hverdagen

Det blir kanskje slik at når det ene barnet er veldig flink i et fag, så tror det andre barnet at hun ikke er så flink? Ikke fordi noen sier det, men rett og slett fordi en meget eller en femmer aldri er like bra som en særdeles godt eller en sekser.
Slik vokste Fruen opp med en idé om at mattekunnskapene ikke var helt hva de burde vært, og at samme hva man gjorde så nådde man liksom aldri helt opp. Etter to år på allmennfag var man derfor svært glad for å kunne pakke sammen mattebøkene og love seg selv at dette skulle man aldri mer beskjeftige seg med.

Men hva gjør man nå, på systua?
Joda, her er det matematikk i hverdagen...Det ganges og deles med kjente og ukjente faktorer. Timer og stoffmengder skal fordeles etter alle kunstens regler.
Det sier seg selv at det tar kortere tid å sy sammen stakk og liv for hånd når livvidden er 75 cm enn når det samme målet er 127 cm. Og antall centimeter som skal puttes inn i et legg vil endre seg avhengig av kundens livvidde og antall meter stoff i stakken. I tillegg skal man ta hensyn til sidesømmer, for ingen ønsker å ha de altfor synlige...Derfor blir kanskje et legg litt dypere eller et annet litt grunnere slik at sømmer forsvinner inn i en fold.
Antall legg skal, ideelt sett, bli likt på kundens høyre og venstre side, og ingen er tjent med at midt bak på stakken ender omtrent i den ene sidesømmen på livet.
Det telles og deles, ganges og tenkes. Og brikkene faller på plass.
Gode tanker sendes til en meget tålmodig Storesøster som dag etter dag terpet gangetabeller med gråtkvalt lillesøster. Og like gode tanker, men med en unnskyldende undertone, sendes med tanke på de utallige gangene hun hadde klart å få eleven til å se lyset, og dermed oppildnet av suksessen kjørte på med en annen og enklere metode. Dessverre var Fruen evig og alltid et par hakk under og nektet plent å ta til seg mer lærdom. Derfor endte flertallet av disse seansene med hyl og skrik og ville beskyldninger om at hun var ute etter å skape forvirring og frustrasjon.
Og så tenker man, som i så mange andre situasjoner; enn om man kunne sendte en sms og fortalt at matematiske utregninger går som en lek? Da ville hun nok smilt og sagt med sitt gode smil, slik hun pleide å si;  Du trenger ikke bli så sint, du får det jo til.

Og i savnet ligger gleden over å huske dette, huske hvordan hun var i hverdagen når lillesøster drev henne til vanvidd med maset sitt. Huske hvor tålmodig hun var, og hvor irritert hun kunne bli.

Akkurat nå

Akkurat nå er jeg glad fordi
-  jeg kan jobbe, jobbe, jobbe og slipper å bekymre meg for neste uke, neste måned
- det ble vår mye tidligere enn forventet
- tilbakemeldingene på forrige helgs kurs var av en slik sort at jeg har lyst til å holde mange flere kurs. Hører dere det!
-  jeg er ved Middelhavet om en måned, iført nye sko
-  livet begynner å bli akkurat slik jeg ønsket det skulle bli da jeg for snart fire år siden sluttet i fast jobb. Og ja, det har tatt tid. Men den tiden har jeg trengt.
- han der Høvdingen kommer hjem i dag. Nå er jeg faktisk en ganske grei kone, men det er likevel slik at man en gang i blant bør kjenne litt på gleden over at det faktisk er en som kommer hjem, sånn omtrent hver dag.


- men aller gladest er jeg, og det er bare å beklage til alle dere andre mødre der ute, over at jeg har verdens fineste barn. Det kan godt hende dere tror dere har verdens fineste barn. men jeg tror faktisk det er de to som her sitter på froskesteinen og pønsker ut hvordan de skal overtale sin mor til kveldstur og is som er  de fineste. Og så håper jeg at livene deres vil forløpe slik at de alltid vil være de fineste.

gult er kult

Må ha farger! 

Lyse vegger, lyse gardiner, hvitt spisebord ( kjære vene hva tenkte vi på med to små )...

Siden ikke alle i huset tar bølgen når Fruen kommer hjem med sine orange innslag sper man for tiden på med litt gult i anledning påsken som nærmer seg. 

Eneste minus med akkurat denne gulnyansen er at man får syndig lyst på Solo. 

Og som vanlig har man glemt innen man kommer til bilen at det er sarte blomster i den ene av fredagsposene og kommer hjem med fire fine og en mindre fin ranukkel. 

dagens beste

Se for deg en matt sydame med stø kurs mot kassa på det lokale vinmonopol. I den ene hånden holder hun en flaske rosévin, i den andre en tung veske ( ergo vindskeiv gange). Det er rett før stengetid og lykkelig har man nådd dette forjettede sted en fredag ettermiddag.
Damen i kassa måler matt sydame opp og ned og lurer tydeligvis på noe. Sydame lurer på om hun har en flekk på nesa, lebestift på tennene eller knappenåler stikkende ut av jakka.
Omsider oppløfter den ansatte sin røst og ber om  - legitimasjon.
U made my day jubler matt sydame og trekker opp bankkort som klart og tydelig viser at man er født i det herrens år 1970.
Og siden man er av sorten som forteller den slags til mennesker på sin vei har man hittil fått følgende reaksjoner:
- kanskje hun hadde mistet linsene sine?
- hva gjorde du på polet?
- prøvde hun å sjekke deg opp eller?
- kanskje hun vet hvem du er og vil ha sydd om bunad?
- tror du hun hadde vært på vinsmaking?

Fruen tar dette med knusende ro og et stort smil mens hun seriøst vurderer å bytte profilbilde på facebook...

Tips om bunadskjorter

Det er nå en gang slik at nå som det nærmer seg 17.mai er det stadig flere som sveiper innom her i jakten på det ultimate tipset for å ha en feiende flott dag med hvit krage og glatte ermer. Derfor tyr vi i dag til den enkle løsningen og resirkulerer friskt et innlegg fra i fjor: 

Etter antall telefoner de siste ukene å dømme samt et kjapt blikk på hvilke søkeord som fører nye lesere hit, er det tydelig at mange har skjønt at det ikke er så veldig lenge til 17.mai. 

Og selv om en del nok føler at bunaden kunne sittet bedre, er det for tiden bunadskjorter og stell av dem det er mest interesse for. Dette er et tema Fruen har skrevet en del om, men det er også et tema man kan skrive mer om.

Aller først, de tørre fakta:

1. De fleste bunadskjorter er i bomull eller lin, et fåtall ( blant annet Sognebunaden) har silkeskjorter. 

2. Bunadskjorter er sydd i det som heter primærsnitt. Det vil si at de er sydd sammen av firkanter, noe som gir en videre fasong enn det vi er vant med fra andre skjorter og bluser. Dagens skjorter har isydde ermer som starter på skulderen mens en bunadskjorte gjerne har denne sømmen litt nedpå overarmen. Dette er for å gi riktig bevegelsesvidde over bysten.

3. Bunadskjorter er en viktig del av bunaden! Gal skjorte er ikke morsomt eller innovativt. Det er bare galt ( eller kleint som de søte små ville sagt)

Så, over til vedlikeholdet:

1. kan en bunadskjorte vaskes i maskin?

Noen sier nei, Fruen sier ja. Om du, som de fleste andre i vårt velstandsamfunn, har en vaskemaskin med trinnvis innstiling på sentrifuge og flere valg på temperatur, bør skjorta kunne vaskes i maskin.

En skånsom maskinvask er bedre enn iherdig vriing og vrenging for hånd. Dessuten, om du vasker for hånd og ikke får skylt ut alle såperester vil skjorta gulne. Kanskje ikke samme uke, men over tid. 

2. Hvit skjorte med farget broderi, hva skjer?

De fleste broderier er i bomullsgarn. Dette broderigarnet er fargeekte og smitter ikke av. Men vær varsom med bruk av blekemidler på disse skjortene. En skjorte med broderi i sterke farger er ikke like fin i en lettere melert pastellutgave.

3. Kan den gule skjorta klores?

Nei, nei. Klorin er ikke hyggelig mot tekstile fiber. Om skjorta er gul, kan du bløtlegge den i . f.eks . en blanding av domestos fresh og lunkent vann og deretter vaske den som normalt.NB. Dette tipset er utdatert ettersom Domestos Fresh har endret konsistens og ikke anbefales brukt på tekstiler. 23.04.2017

4. Fettflekker/ sminke/svetterender

Det finnes universalmidler rundt omkring i de tusen hjem. Zalo er et av dem. Hell litt Zalo på flekken og vask som normalt. 

5. Linskjorte med silkebroderi

Vaskes som silke. Alle plagg skal bestandig behandles som "det svakeste ledd". Med det menes at man vasker, stryker og steller i henhold til det materialet som tåler lavest temperatur.

6. Koke linskjorte

Gamle husmortips er vonde å venne seg av med. Å koke en linskjorte i kjele på komfyr kan høres skikkelig lurt og bunadvennlig. Og lin skal tåle kokvask. men er det lurt? Ikke så veldig. Linfibrene er omgitt av et lim som gir den fine glansen som vi forbinder med linskjorter. Dette limet forsvinner ved høy temperatur. 

7. Nystrøken skjorte er finest. Husk at det meste av skjorta er inni bunaden. Hold fokus på ermer, halslinning og delene som synes. Rygg og nederdel av forstykke synes ikke, så om du får en strykeskrukk her er ikke verdens undergang nær.

8. Linskjorter som ser ut trekkspill. Her er det to aspekt som spiller inn. Det første er at man ikke bør stryke skjorta og så henge den bort., ihvertfall ikke hvis det er lenge til den skal brukes. Nystrøkne skjorter gulner fortere enn ustrøkne skjorter. Putt den nyvaskede skjorta i en egnet pose ( av stoff, ikke plast) og la den ligge til neste gang den skal brukes.

Det andre man må huske, er at lin holder utrolig godt på fuktighet. Når du har strøket skjorta bør den henge luftig et par dager. Da forsvinner all væten som befinner seg inni fibrene, og skjorta holder seg pen og glatt mye lenger.

9. Slitte kanter.

Dette er ikke pent, og det blir ikke penere heller. mange skjorter har et slikt kantbroderi som den på bildet. Dette er ikke bare dekor, det er også en forsterkning. Hvis du får sydd ny skjorte, fosikre deg om at dette blir gjort. Om du har en skjorte uten dette som kan hete musetagger men også er kjent under andre navn, kan det ofte syes på i ettertid. Det forlenger skjortas levetid.

10. Korte skjorter

Før i tiden var folk mye mer økonomiske enn før. Dette, kombinert med at bunadene jevnt over var høyere i livet, har ført til at bunadskjorter kan være relativt korte og derfor sklir opp slik at man ender med en heller ukledelig pukkel i nakken. Fruen putter gjerne skjorta godt ned i strømpebuksene, men om du er ukomfortabel med påkledning a la barnehagebarn kan skjorter forlenges nederst. Bruk et stoff av noenlunde samme kvalitet som skjorta er sydd av, og sy på. Husk bare at om den skal gå nedenfor hoftene kan det være et sjakktrekk å ha splitt i sidene.

Og helt til slutt, bomull eller lin?

Vi tror kanskje at linskjorter har vært det gjeveste fra tidenes morgen. Det stemmer ikke. En gang i tiden ble det dyrket lin rundt omkring i vårt langstrakte land, og linen ble foredlet etter alle kunstens regler hjemme før stoff ble ved og klær sydd. Bomullen som ikke har så lang fartstid her til lands, har alltid vært et kjøpestoff. Det var ansett for å være mye finere å ha kontanter til å kjøpe enn å måtte nøye seg med det hjemmelagde. Derfor ble det i en periode brukt bomull til fest og lin til hverdags. Nå er jo bunadsbruk i hverdagen mindre utbredt, noe som påvirker trender og tradisjoner.

Noen bunader har valgfrihet på bomull eller lin,  mens andre holder seg til enten bomull eller lin. Mange tror det er vanskeligere å stryke lin, men med dampstrykejern er ikke forskjellen særlig stor.

Pssst:

Råd og tips deles gladelig, så om dere lurer på noe er det bare å ta kontakt! 

Og om dere synes det er rene skjære latskapen og sterkt forkastelig å resirkulere slik så er det to ting å si om den saken:

- hey, Fru Storlien er sydame, ikke rakettforsker. Det kan ikke forventes at sydamer finner opp kruttet hver dag.

og

- som nevnt, det nærmer seg 17.mai. Det er travelt på systua!

Snøft og snufs i hverdagen

Som den geskjeftige  Jack Russelltispa jeg er har jeg hittil nyttet våren til å slå fast at:
- Pølser som har overvintret ute fremdeles ser ut som pølser, men de smaker litt annerledes
- Trekkfugler burde skifte navn til frekkfugler. Ihvertfall når de mellomlander på min plen.
-  Deodoranter som lukter ille på mannfolk lukter  like ille på meg.
- Snutemerkene blir ikke borte om vinteren, de synes bare ikke så godt når det aldri er ordentlig sol.

Men det som stresser meg mest, er at matmor har tatt blodprøver og skal sjekkes for mulig hundeallergi. Det legger en demper på livsgleden hos noen og enhver og derfor bruker jeg veldig, veldig, veldig mye tid på å gnikke meg tett inntil og være kjærlig og nyttig slik at hun skal bli ekstra blank i øynene og tett i hals og hode og angre dypt og inderlig på alle ukvemsord hun har latt regne over mine flate ører. Og vet dere, jeg tror det virker. For etter at hun fikk mistanke om at det er en sammenheng mellom allergisymptomer og min blotte tilstedeværelse så har hun vært så myk at jeg omtrent kunne smurt henne oppover veggene. Jepp. Jo mer jeg tenker på det jo sikrere er jeg på at dette bare er en serie uheldige bihulebetennelser, forkjølelse og mascara som har gått ut på dato. Ikke snakk om at det er meg og pelsen min hun snøfter og snyter av.

bunad og mobil?

Mamma, jeg synes mobilen din har blitt mer deg nå !

Og ja, det kan nok stemme det! For takket være denne butikken er, om ikke annet, mobilen klar for 17.mai! Fruen liker fremdeles ikke bunadparaplyer eller annet fjas som skal lesses på bunaden og ene og alene er konstruert for å skape kjøpepress.
Men å bruke elementer fra folkedrakter og bunader i en ny og gjerne uventet sammenheng - det er noe annet.  Så ta en tur inn og se - her er det muligheter fra de fleste dalfører og fjorder!