onsdag 17. mai 2023

trend og tradisjon

Og vips går vi inn i den stille perioden på nærmere femti uker. Den perioden hvor ukjente anrop primært kommer fra telefonselgere, ikke journalister på jakt etter rasende overskrifter og klikkvennlige oneliners.

Årets debatt har vært omtrent som forventa og handla mest av alt om skjorter. Hvordan få de hvite skjortene hvite og hvordan få de farga eller mønstrete skjortene stuerene. I tillegg de tradisjonelle spørsmålene om hva bunadspolitiet ville si om dette og hint og diverse influencere som betror oss at de tar på seg akkurat hva de vil og at de blåser en langvarig nordisk jegermarsj i hva bunadpolitiet sier.

La oss ta det siste først. Hvis du er så engstelig for hva bunadpolitiet sier har jeg et godt råd til deg: Gå med den skjorta som er utarbeida til bunaden din. Da unngår du ganske greit mulig konfrontasjon. Hvis dette av ulike årsaker ikke er ønskelig har jeg et annet råd. Ta på deg den fjonge silkeskjorta, legg ut bilde og dokumenter stasen ( det er tross alt det viktigste) men la være å påkalle bunadpolitiets vrede. Skriv en caption som for eksempel - er jeg ikke fin? Jeg er sikker på at kommentarfeltet fylles med flammende emojis og ferskener likevel. 

Og apropos bunadpoliti. Det finnes IKKE noe bunadpoliti. Har aldri eksistert, blir aldri oppretta. Vi har heller ikke bunadfengsel, offentlig oppnevnt reglement med bøter og inndriving av tvangsmulkt. Hvis noen opplever å bli tilsnakke på gata er det helt sikkert av privatpersoner som ikke jobber med bunad. Vi som jobber med bunad har fri på 17.mai. Hvis vi er på jobb er vi mest sannsynlig innleid i kulissene og bedriver påkledning og søljeoppretting på folk som skal på tv. da har vi i hvertfall ikke tid til å springe gatelangs og bjeffe.

Derimot har vi noe annet, som er ganske hyggelig. Det kaller vi tradisjoner og er noe helt annet enn trender som det har vært snakka mye om i år. 

Jeg tror det er plass til begge deler i den spennende, levende og allsidige bunadverdenen vi lever i. Og vi som er opptatt av tradisjonene virker ofte vel så åpne for trendene som omvendt. Kanskje fordi vi vet at bunader har vært påvirket av trender siden de kom på markedet og at måten vi ser på bunad og ifører oss bunad har forandret seg opp gjennom tiårene? 

Tredvetallets helhetlige svarte eller mørkeblå silhuett som vi finner i  mange bunader passet godt overens med datidens motebilde. Det er liten tvil om at ulike farger og kvaliteter i femtitallets bunader passet godt overens med New look som også kjørte markert midje som blikkfang. På nittitallet kom festdraktene, og silkeskjerfene forflytta seg fra Telemark til resten av landet.

Jeg er ganske sikker på at mange av dere som leser dette har en bunadsparaply liggende i en skuff og lurer på hva i all verden dere tenkte på da dere brukte ti ganger så mye på den som på en normal svart paraply. Om noen år er det kanskje mangfoldet av skjorter vi ler av. Enten fordi vi ikke skjønner hvorfor det var så innmari viktig å sprenge grenser, eller fordi det ikke har så innmari mye å si. Vi har definitivt blitt mye mer individualistiske og opptatt av å uttrykke oss selv gjennom klærne våre. 

For et par år siden ble det lansert bunadbroderte munnbind, heldigvis enda mindre langvarig enn covid og i år er det altså mønstrede skjorter. Men det at stoffene er fra Liberty er ikke ensbetydende med at det er full frihet. Ihvertfall ikke til samlet stående applaus. Det vil alltid være noen som fokuserer på tradisjonene og framsnakker verdien av å bevare kunnskapen om håndverk her til lands. Og med håndverk menes ikke bare det å brodere og montere, men også hele prosessen fra linfrø til metervare. Den er lang, oppstykka og tidkrevende og de som har vært gjennom et slikt prosjekt med hekling, bråking, røyting og veving vil nok tenke seg om både en og tre ganger før de pakker bort linskjorta til fordel for blank silke.

Men hva med å kle oss som påfugler gjennom hele året? Står du på en norsk togstasjon en tidlig morgen er det mye svart, grått og beige å se. Hva med å kjøre på med en skikkelig gild cape i rosa ulldamask i november? Eller silkeskjerf, silkeskjorte og glitrende sølje til de grå dressbuksene? Hvis vi absolutt skal uttrykke vår personlighet de dagene i året vi bruker bunad bør vi vel gjenta suksessen de andre 360 dagene også?

Og til slutt. Det skal ikke være slik at vi MÅ ha bunad og når jeg leser ilske kronikker om at bunadpolitiet kan ta seg en bolle, at skribenten går med opprulla skjorteermer, hater bunad, foretrekker pumps eller andre vinklinger så ender jeg med å tenke at det går da helt fint an å ta på seg annet pentøy. For hvis det ikke er noen glede forbundet med å gå med bunad kan man vel like gjerne la være å gå med bunad?


2 kommentarer:

  1. Gratulere med dagen... Jeg ønsker deg en fantastisk nasjonaldag, med masse lykke, god mat, lattermilde venner og mange fargerike bunader... Jeg er så glad for å se dem alle sammen på PC-en min.
    Tusen takk.
    En klem til deg fra Viola

    SvarSlett
  2. Så veldig bra skrevet! 👏😊🇧🇻

    SvarSlett