tirsdag 13. januar 2015

Om å begynne med livet


Kurselever begynner nederst og bakerst på stakken, det som kan skjules i en litt ekstra dyp fold eller som rett og slett ikke er spesielt iøynefallende. Så får de brodere seg oppover, og ender med ryggstykket som er det flest ser. Enten i pølsekøa 17.mai eller i kirkebenken.

Selvsagt burde jeg også fulgt dette geniale oppsettet som jeg lærte da jeg var lærling. Og vanligvis gjør jeg det. Bortsett fra i dag, for i dag bestemte jeg ( via håndsopprekning på systua) at jeg er flink nok til å begynne med livet.

Ikke før hadde jeg begynt så kom jeg på det andre som er veldig, veldig smart når man broderer et liv hvor forstykkene  er speilvendt og du har bilde av det ene, for eksempel det venstre. Da broderer du det venstre først. da er det lettere å se opp og ned og fram og tilbake.
Hva jeg broderer? Det høyre...
Og så tenker jeg at joda, det hadde nok vært lurt å legge bort det påbegynte og brodere det som er likt plansjen.
Men gjør jeg det? Nei...

  

          

          


Men du og du som jeg koser meg.

Ikke det at kosen skal være hovedfokus altså, men jeg er heldig som har en jobb jeg liker og som jeg faktisk synes jeg er ganske god til.  Lydbok har jeg også. Oliver Twist.
Jo, livet er bra. Og livet blir bra:-)


11 kommentarer:

  1. Du kan nok trygt begynne på toppen og brodere deg nedover! Ingen fare. Tror du kan brodere med bind foran øynene også.
    Vi andre nybegynnerne får starte nederst så lenge.
    Det var bra du minnet meg på dette. Jeg har jo lært det på kurs, og er i gang med forkle (ingen brodering nederst på stakken), men hadde et glimt i går hvor jeg lurte på om jeg skulle ta lua - bare for å bli ferdig med noe lite og enkelt. Dropper det :) takk for påminnelsen, den kom akkurat i tide. Og du, jeg skal sende deg en mail...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg begynner helst med stakken. Også fordi den er størst og tar lengst tid. Godt å bli ferdig med tenker jeg. Men så skal man noen ganger ha med et broderi, på demonstrasjon, togtur eller lignende og da er en halv stakk litt ugreit å drasse rundt med.
      Mange begynner forresten med lua - basert på at den aldri skal brukes...Det synes selvsagt jeg er fyfy.

      Slett
  2. Kunne du skrevet noe om oppbevaring av bunaden? Bunaden henger kanskje de fleste i en bomullspose, men hva med lue og veske? Og er det nødvendig med stropper inni livet til å henge bunaden på (istedenfor å henge skuldrene på kleshengeren)?

    SvarSlett
    Svar
    1. God idé, det skal jeg lage et innlegg om! Takk for tips:-)

      Slett
  3. Det er så utrolig vakkert! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, disse telemarkingene er gode på farger og komposisjon!

      Slett
  4. Det er veldig fint når det er halvferdig også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:-) Noen broderier er sånn at de er fæle helt til siste farge er på plass, men sånn som her blir det ganske fint tidlig i prosessen.


      Slett
  5. Vakkert
    Er det valgfrie farger på denne Telemarksbunaden?

    SvarSlett