søndag 5. januar 2014

er kjøpevillig mor = god mor?

Da vi ventet vår førstefødte arvet vi vogn av naboene. Voksiposen var kanskje ikke helt perfekt fargeavstemt oppi, men det var enten den eller den røde som var på superlørdagsalg akkurat den høsten. Vi arvet noe klær, kjøpte litt, fikk litt. Handlet på salg og la til side til neste sesong. Vi hadde en helt vanlig søppelbøtte som ble tømt daglig på badet og et badekar i plast som nå brukes til forefallende lagring i garasjen
Bleier, våtservietter og litt krem til rød stump fikk plass i veska, mer eller mindre pent innpakket i et håndkle til å stelle prinsen på.
Vi hadde ingen fancy vugge, ingen reiseseng og de fire ukene vi prøvde å innføre smokk pakket vi de pent inn i en gjennomsiktig frysepose hvis de var med på tur ( smokkene altså).

Vi var ikke spesielt fattige og barnet var absolutt ikke uønsket eller et resultat av dårlig planlegging.
Vi så bare ikke helt vitsen i å bruke penger som en gjødselsspreder på gjenstander som ville være unyttige i løpet av uker eller måneder.
Ikke hadde jeg ammepute heller, og selv om jeg aldri har vært utpreget topptrent klarte jeg helt fint å holde barnet mens jeg ammet. Dette hang jo også sammen med at jeg var heldig og ikke fikk bekkenløsning eller andre plager som ville gjort det vasnkelig å holde barnet.

Men når jeg tenker tilbake, både på den første forvirrende spedbarnstiden og andre faser i de femten årene som har gått etter at vi fikk førstemann så er det aldri mangelen på ting som har fått meg til å føle meg som en elendig mor.
Jeg kunne, de første ukene, hvor sønnen var våken, sulten og selskapssyk/sinna det meste av tiden, føle meg utilstrekkelig fordi han aldri sov og stort sett bare skrek. Men dette trodde jeg var fordi jeg gjorde noe galt, ikke fordi han ble lagt i gal type seng, eller i feil body.
Jeg har vært skamfull når jeg har levert, eller rettelse; jeg har vært skamfull når jeg har hentet, unger i barnehagen og oppdager at gummistøvlene var fra ifjor eller at parkdressen definitivt burde vært med hjem og blitt vasket. Men jeg har aldri noensinne skammet meg over å levere barn med klær kjøpt i en billigkrok eller med manglende designerstatus.

Det skoleåret sønnen insisterte på å hver dag medbringe og spise en brødskive med salami følte jeg at jeg sviktet fordi han ikke hadde mer spennende matpakke. Samtidig fikk han noe mer allsidig kost hjemme og til tross for iherdig prøving var det ingen andre pålegg som fant nåde. Bortsett fra Nugatti og det var helt uaktuelt for oss voksne å sende med ham.

Vi er fremdeles ikke de foreldrene som fyller huset med gjenstander fra kjeller til loft. Vi er ikke de som kjøper cakepopsmaskiner eller muffinsjern. Vi klarer fint å putte termosen i en sokk istedenfor i et dertil egnet futteral. Vi har lært, delvis av våre foreldre og delvis av egen erfaring at babyutstyr kan gis bort, gjester kan sove i umake sengetøy en natt, alt trenger ikke en klart definert og navngitt beholder i ekte okseskai for å fungere, bagen til en dypvogn kan brukes som reiseseng og en nyfødt baby har få andre behov enn mat, kjærlighet og omtanke.

Men noen ganger, hvis jeg havner innpå en mammablogg eller et forum for nybakte eller blivende mødre og jeg ser hva de tror de må ha…jeg blir rystet. Og lamslått. For ærlig talt. Det meste av dette er svindyrt. Og for det andre - veldig, veldig mye er fullstendig unødvendig. Det er rett og slett fjas.
Dere trenger ikke halvparten av dette.

Jada, jeg vet, jeg vet. Det er ikke stor vits i å nevne barn i andre deler av verden. Det fenger ikke så voldsomt, og forøvrig har du kanskje et fadderbarn.
Men dette bør dere tenke på:

Når ungene deres blir eldre og de er vant til å ha en ting for hvert behov så kommer dere til å få et avsindig fullt hus. Og vi kommer til å få en helvetes stor søppeldynge.
Så tenk på det.
Trenger du den der rosa smokkeholderen? Eller en etui for kremen til å ha utenpå kremen som behandler bleieutslettet? Er det nødvendig? Blir du en bedre foreldre av å ukritisk kjøpe alt som er søtt, fancy, kjekt å ha eller anbefalt på et sponset nettsted?

Og til dere blivende eller nybakte mødre som lurer på hva du virkelig trenger for å være en god mor?
Kjærlighet måles ikke i kjøpekraft eller antall bodier med trykk på stumpen. Ungen din trenger nærhet og omtanke. Mest sannsynlig får du en liste når du er på svangerskapskontroll. Synes du den er kort? Den holder i massevis. Den er laget av de som er utdannet for å gi hjelp og omsorg til barn og foreldre. Listene du finner på nett derimot, vil ofte være preget av personlige meninger og innslag av sponsing.


Og som en ettertanke;
What would MacGyver do?
Husker dere helten ned hockeysveisen, han som alltid kom seg ut av de mest håpløse situasjoner? Bare ved hjelp av en lommekniv, litt gaffateip og diverse lommerusk?
Tror dere han ville blitt så fantasifull og nevenyttig om han vokste opp i et overmøblert hjem hvor det veltet elektriske remedier ut av alle skap og løsningen på alle problem var å kjøre til nærmeste butikk og kjøpe enda en gjenstand? Eller selvsagt, vi trenger jo ikke kjøre nå lenger. Vi kan jo bare google og klikke hjem. Bedre blir det vel ikke.



21 kommentarer:

  1. Jeg kunne ikke vært mer enig, selv om jeg må innrømme at jeg kjøpte meg ei lekker stelleveske med tilhørende smokkeoppbevaringsdings.
    Stellevesken har jeg brukt hver eneste dag i over et år nå, men smokkedingsen sluttet å være praktisk etter ca. 1 mnd. Den vet jeg ikke lenger hvor er :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Stellevesker kan absolutt være kjekke!
      Og hey, velkommen tilbake til bloggverdenen! Godt å se deg igjen!

      Slett
  2. Fint skrevet 😃

    SvarSlett
  3. Herlig og enkelt, når mange andre ting er vanskelig nok!

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  5. Herlig og enkelt, når mange andre ting er vanskelig nok!

    SvarSlett
  6. Ha ha, veldig bra skrevet, er så enig, så enig. Da jeg fikk eldstemann fantes det ikke så mye utstyr, men selv da husker jeg at jeg tenkte på forhånd at jeg MÅTTE ha bleiebøtte og diverse tåteflasker og ulike kremer. Så fikk vi barnet, og fant ut at vi klarte oss helt fint uten. Voksipose ble kjøpt brukt, Kluter kjøpte jeg, det trengte vi. Og bæresele. Vogn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var også sterkt på den der bleiebøtta, men det gikk ganske fint uten også. Da vi ventet nummer to arvet vi en av naboene, fungerte helt fint den.
      Jeg var litt skeptisk til å skrive dette innlegget. Du vet, jeg kunne lett blitt sett på som en syyykt misunnelig og feit hater på 40+. Hittil har det gått bra:-)

      Slett
  7. Takk, det var akkurat de ordene jeg har hatt liggende i hodet de siste månedene. Jeg har også små barn, til og med to på 2,5. Men vi MÅ ikke ha verken det ene eller det andre, vi kjøpte feks brukt vogn (som de eneste av ca 20 par vi kjenner) og har vært meget fornøyde med den. Det brydde ikke meg at den var mørkeblå og vi har to jenter. Okei, så måtte mammaen leve med at overraskende mange kommenterte at den ikke var rosa, men det løste seg fint med et rosa vognteppe. Som jeg kunne lage selv, og som ikke kostet verken skjorta eller andre klesplagg.

    Jeg synes det er gøy å kjøpe en ting i ny og ne til ungene mine, men det enorme utstyrsbehovet har vi ikke. Basta! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Og helt enig, det er gøy å kjøpe noe i ny og ne. Men det skal jo være fordi vi har lyst, ikke fordi vi tror det gjør oss til bedre mødre. Jeg er helt klart glad i å kjøpe, men jeg vil velge selv.

      Slett
  8. Så godt for en bestemor å se disse kommentarene og innlegget ditt. Man sitter jo og tror at verden er i ferd med å gå helt av hengslene, og så er det heldigvis noen fremdeles som synes at det enkle er greit nok.
    Takk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ta det helt med ro! Det er nok ganske mange som synes utstyrstrangen har tatt litt vel av i endel hjem.
      Jeg er glad jeg ikke er ung mor nå, eller har småbarn. Og jeg er glad mine er så unge at denne trenden forhåpentligvis snur før de skal stifte familie.

      Slett
  9. Så sant, så sant.
    Men det er vel ingen som seriøst tror at de blir BEDRE MØDRE av å kjøpe alt mulig utstyr til barna sine???
    I så fall er det ganske stusselig.
    Barna mine vokste opp med brukt vogn (etter hvert brukt av ti barn, god kvalitet!), brukt sportsutstyr, og helt uten smokkesnor - og utrolig nok, i dag er de to kjekke, spreke, kloke og fornøyde unge voksne. Alt barn trenger, er kjærlig omsorg, tørre sko og nok mat - pluss litt hopp og sprett. Verden er sannelig vanskelig nok som den er, om man ikke skal komplisere den ytterligere...

    Og fru Storlien, jeg syns du er litt hard mot deg selv. Jeg er sikker på at sønnen din ikke tok skade av den salamien!

    SvarSlett
  10. Jeg er så enig!! Har lest hva både fotballfrue og andre fruer/frøkner kjøper fordi de "må ha" til unga sine, og noe av det skjønner jeg ikke hva er engang. (og jeg har tre unger) Vi hadde ikke stellebord, stelte ungene på ei matte på badegulvet. Gikk kjempefint, de er noenlunde normale hele gjengen. Det er en gal, gal verden der ute.

    SvarSlett
  11. Helt enig! Vi har også klart oss med vanlig søppelbøtte til fire barn - tenk det du! ;o) Arvet massevis av klær og utstyr til førstemann, og siden arvet de andre i tur og orden. Nr fire fikk en del nytt siden vi trodde vi var ferdige med barn, og dermed hadde gitt bort det meste av det vi hadde. Men selv han fikk brukt vogn kjøpt på Finn.no. ;o)

    SvarSlett