lørdag 26. november 2011

rystet og berørt

Det var en fin dag, Fruen og Queenie hadde vært på årets husflidsmesse og handlet småsaker og spist kake. Vi hadde ordnet diverse andre småærend og glade og fornøyde satt vi forsvarlig fastspent i bilen og ventet pent på å svinge ut på forkjørsvei. Og da smalt det, og ikke bare litt. Det smalt slik at det ringte i ørene og brillene fløy av Fruens nese. Og etterpå - stillhet.
Det skjer så fort, det skal ikke mer til enn en litt uoppmerksom sjåfør og så er uhellet der. En bil som er kjørbar men ikke spesielt pen å se på, to skjelvne sjåfører og en blek men fattet frøken som besluttsomt spiste seg gjennom det vi skulle hatt som fredagssmått mens damene skrev skademeldinger, ringte sine respektive for å få svar på slikt man egentlig vet men glemmer midt i all rystelsen ( type hvilket forsikringsselskap, hva slags bil har jeg egentlig, og hvorfor øvde vi ikke på å fylle ut slike skjemaer i ro og mak hjemme ved kjøkkenbordet).
Vel hjemme kan man roe seg ned med kaffe, skjelve litt fra topp til tå og late som man er en stålkvinne. Men det siste ble raskt avslørt da en meget molefonken Laika kom ut i stua etter å ha inspisert matskåla. Der hadde Fruen fylt rikelig på fra boksen på kjøkkenbenken. Bare så leit at man hadde tatt kaffepulver og ikke hundemat...
Og vi vet det jo, det er kjedelig med en bil som ser ut som et halvt uttrukket trekkspill, men det kan fikses. Det viktigste er at vi i bilen er like hele ( og at den andre sjåfører tok på seg all skyld...)

9 kommentarer:

  1. Huff,da! Godt at dere slapp uskadde fra det hele!

    SvarSlett
  2. Uff da. Slikt setter spor. Det er veldig enkelt etterpå å tenke på hvordan det kunne gått i verste fall. Ikke gjør det, jeg har prøvd. Det er ikke lurt.

    Kjør igjen så fort du kan og ta med barnet.

    SvarSlett
  3. Alt vel, vi kjørte samme løypa i går kveld. Og så tok jeg meg to glass vin og sovnet som en stein ( eller, hei, det er visst den vanlige fredagskvelden det)

    SvarSlett
  4. Å-! Det er lov å skjelve etter noe sånt. Også å gi kaffepulver til Laika...;) Godt at alt gikk bra! Jeg har en kollega som er sykmeldt i 5.uken etter å ha kjørt på en annen bakfra---i MEGET langsomt tempo. Det skal ikke mye til før man kjenner det!!

    SvarSlett
  5. Så bra dere slapp med sjokket. Tok meg to glass vin i går kveld og sovna som en stein jeg også, uten å ha blitt påkjørt;)
    Men kaffepulver i matskåla til Laika da, synes jeg ser uttrykket i ansiktet hennes:)Som uttrykket i Liras når hun synes hun fortjener en go'bit og ike får....

    Trine:)

    SvarSlett
  6. Huff og huff. Godt at det gikk så bra som det gjorde!

    SvarSlett
  7. Oj, huff. Godt dere er like hele. Men sånt setter virkelig en støkk i en.

    Har forresten sendt den en mail.

    SvarSlett
  8. Så godt at alt gikk bra med dere! :) God helg!

    SvarSlett
  9. Alt vel her. Vi venter på time hos bilverksted, Laika er fremdeles grumpy ettersom kaffe er en av få fordøyelige saker hun nekter å smake på, og ingen stive nakker har oppstått.

    SvarSlett