hva skjer med yrkesfagene?

Det er ikke lett å overleve som bunadtilvirker, og for å spe på lønna er det fint å kunne holde kurs og være lærervikar på Design og Håndverk i den videregående skole. At det i tillegg er fint og viktig å komme seg ut blant folk og få litt nye impulser og ha litt flere enn den faste kjernen å snakke med er en annen side av saken og skal ikke belyses her og nå.
Men når man er vikar, og skal hjelpe ungjentene ( for det er flest jenter på disse linjene) kan man få seg en og annen vekker. For eksempel når de skal sy skjørt; og vikaren foreslår å ha en linning eller et belegg i livet istedenfor å bare brette ned en cm og sy. Da vil man gjerne ha et svar, ikke bare et tomt blikk.
Eller når de skal lage mønster og ordet bevegelsesvidde er et ukjent begrep. Nå er det selvsagt slik at ungdommen nå til dags vil ha klær som er skinny ´n´skimpy og knapt nok egnet til å nyse i, men en gang i fremtiden skal de kanskje lage klær til noen som vil ha muligheten til å sitte ned eller løfte en arm, og da må de vite hvor det skal legges til noen ekstra centimeter.
Men dette lærer de ikke. De lærer heller ikke nevneverdig mye om tekstiler, eller om  sømtekniske finesser.
Og så kan man spørre seg selv - hvorfor?
Er det ikke behov for dette lenger, er dette kunnskap vi ikke trenger? Eller, er det ikke med i læreplanen?

Da Fruen begynte på sømlinje, for godt og vel tyve år siden, fantes fremdeles de gamle yrkesskolene. Der gikk de som ville lære et håndverk fra bunnen av, og de som ikke kom inn på allmennfag eller handel og kontor. Noen fortsatte som lærlinger og endte med fag- eller svennebrev, andre tok tilleggsfag for å få generell studiekompetanse og studerte videre.
Dette ble det slutt på da man på høyere hold besluttet å øke yrkesfagenes anseelse. Og det ble gjort ved å øke mengden av allmennfag på disse linjene, og ved å slå sammen flere fag i et grunnkurs.
Og når politikere i dag jamrer seg over frafallet på yrkeslinjene og ikke fatter hvorfor det er vanskeligere å skaffe lærlingeplasser nå og stiller seg uforstående til hvorfor det er slik - da tenker jeg at kanskje burde noen og enhver sette seg ned og sammenligne læreplaner før og nå. Det hjelper ikke om du etter to år på design og håndverk er godt oppdatert på samfunnsfaglige spørsmål hvis du ikke vet hvordan du flytter et snitt eller hvordan du legger opp et skjørt uten at kanten bulker og slår seg.
Og det er ihvertfall ikke veldig interessant for en liten bedrift, og de fleste bedrifter som kan være aktuelle læreplasser for småfag er små, å få en ung lærling inn som skal tilegne seg nok fagkunnskap i løpet av to år til å, ikke bare kunne ta svennebrev, men også bidra til en viss inntjening til bedriften. For det koster å ha en lærling, det tar tid å undervise, og da ønsker de fleste sjefer å få litt igjen for strevet.

Noen fag har fått særløp, altså at de har lenger læretid. Kanskje burde flere fag fått denne muligheten?
For slik det er i dag, at elleve fag skal ha samme toårige løp i skole for så å kunne starte lærlingeløpet, det fungerer ikke. Joda, både en salmaker, en modist og en bunadtilvirker benytter seg av nål og tråd. Men utover det er det flere ulikheter enn likheter, og det er heller ikke mulig for lærerstaben på en linje å gi fullgod opplæring til så mange fag, eller i det hele tatt å kunne bidra med nok informasjon om alle de fagene man kan velge mellom til at de i det hele att blir aktuelle utdannelser for elevene.
Dermed ender flere med å bruke denne linja som et pusterom, en del av en helt annen utdannelse eller de tar påbygging og ender med generell studiekompetanse.
Om man da har hevet yrkesfageens anseelse? Nei...
men man har oppnådd noe annet, som er ansett som viktig og riktig nemlig å gi hvert menneske mulighet til å ta høyere utdannelse. Og det er vel og bra, men det var vel ikke det som var målet?
Det finnes, nå som før, mennesker som ønsker en yrkesutdannelse. Det finnes mennesker som vil jobbe med hendene. Det finnes mennesker som ser at det alltid vil være behov for håndverkere, uavhengig av oppgangstider og nedgangstider. Dette er ikke nødvendigvis noe man på grunn av lav intelligens blir tvunget inn i ettersom alle andre muligheter til utdannelse faller bort. Dette er et valg, og et like legitimt valg som det å bli lege, askjemegler eller ingeniør.
men vær så snill, dere der på toppen, dere som bestemmer over norsk skole - la oss få en gjennomgang av dette systemet før det er for sent. I dag finnes det bedrifter som kan ta inn lærlinger og som besitter den kompetansen som trengs for å bedrive fagopplæring. Det er ikke noen selvfølge at slike bedrifter finnes om noen tiår.