onsdag 28. september 2011

strykende lett?



Noe som stadig bekymrer  de broderende damer på kurs er muligheten for at de broderer for stramt, eller for løst. For når de broderte delene ligger ferdige på bordet skal de, i henhold til diverse monteringsbeskrivelser, dampes lett før montering. Men hva betyr det? Og kan man i nødens stund dampe heller ulett? Og skrekk og gru hva skjer om man smeller det overopphetede jernet rett på et broderi og alt bare forsvinner?

Det er ikke lett å forklare dette med damping, stryking og pressing skriftlig, ettersom mye av dette går på gefühlen som det så godt heter på norsk...Det er ikke lett å forklare  hva et varmt strykejern betyr hvor våt en fuktig klut er, eller for den saks skyld - hva lett betyr.
Derfor skal man nye seg med litt småtips, av den sorten som ikke bør forårsake svihull og frustrasjon.

1. Sett strykejernet på middels varme. Det er bedre å skru opp temperaturen hvis du ser at det du stryker ikke blir glattere.
2. Bruk presseklede, fortrinnvis av et stoff som ikke loer. Gamle kjøkkenhåndklær er ypperlig. Vri dette opp. Tenk kjøkkenklut - det skal ikke dryppe.
3. Arbeid alltid fra baksiden siden stoff kan bli blankere ved stryking. Strykejernformede felt er ikke det minste lekkert.
4. Hvis broderiet overhodet ikke samarbeider, og ligger som en liten krøll, kan du fukte det litt ( hvis du har strykejern med dusjefunksjon, bruker du den) og sette strykejernet direkte på stoffet, uten presseklede mellom. Men dette er en nødløsning, og brukes bare der det er veldig skrukkete.
5. Noen legger et håndkle eller noe annet mykt mellom broderi og strykebrett for å unngå at broderiet blir helt flatt. Det gjør ikke jeg ettersom jeg synes strykebrettet fra søta bror er akkurat passe mykt.
6. Ta deg god tid! Hvis du ikke liker å stryke eller er usikker på hvordan du gjør det, bør du sette av god tid. Husk at hastverk er lastverk.

Det viktigste er å se an arbeidet underveis, vurdere om det strammer for mye og i såfall - prøve å brodere litt løsere ( men ikke slik at du ser luft mellom sting og stoff ). Og om du  nå har brodert for stramt, ta deg tid til å stryke en ekstra gang. Påtegningen forsvinner ikke, og når du har glattet over stoffet unngår du å bare videreføre strammingen som uvilkårlig fører til rynker og bulker.
Noen broderer med ramme, andre føler de har bedre kontroll når de holder stoffet i hånden eller over en finger. Det er smak og behag, og hva man er vant til.
Men husk dette:
Om du holder et tykt stoff over pekefingeren mens du syr vil du automatisk få en kortere bue på siden mot deg enn på innsiden mot fingeren. Derfor vil stingene stramme seg når du legger stoffet glatt ned for allmenn besiktigelse. Det er vel omtrent som på en skøytebane - indrebane er bittelitt kortere enn ytre...

Og når dere har lest dere pent ned hit er det tid for dagens spørsmål; hvilke av egne punkter er det man har syndet mot på bildet?

3 kommentarer:

  1. Jo, det så jeg allerede før jeg leste teksten... Jeg lurte litt, ja ;-) Å stryke rett på broderiet - på retta!! - strider i mot all barnelærdom, ja!

    Takk ellers for gode tips! Bunadskjorta trenger snart nye mansjetter, og jeg har aldri brodert sånne før. Kjenner at jeg er litt spent, det er ikke akkurat hardangersøm på den...

    SvarSlett
  2. Eit tips til eit fint strykeklede er ein herreskjorterygg, iallfall viss ein har tilgang til herrar av ein viss storleik. Gamle, utrangerte skjorter som far min har brukt kjem til heder og verdigheit igjen ved at ryggen får vere dampeklede.

    Slike kan også brukast til sileklede for kraft, saft og bær, viss ein har tilgang til fleire utslitne skjorter.

    SvarSlett
  3. Hustvedt: ja, fy og fy! men bildet ble bedre... Hva slag broderi er det på mansjettene?
    Alt Godt: God ide! Her slites det skjorter, og nå vet jeg hva jeg kan bruke de til ( men det er mer stryking enn siling av saft, kraft og bær her)

    SvarSlett