Snart 17.mai!

Nå er det snart mai, og nasjonaldagen nærmer seg med stormskritt. Fruen føler at det kan være på sin plass med en liten påminnelse for dere der ute som ifører seg nasjonaldrakt på denne dag:

1. Passer bunaden?

Hvis ikke er det mest sannsynlig for sent å få gjort noe med det nå, ettersom de fleste systuer har ventelister grunnet høysesong.

Fruens tips: hold-inn undertøy!

2. Har du alt av tilbehør?

Hvis ikke, gjør noe med det nå. Bunadstrømper og lignende blir utsolgt før 17.mai. Så bruk litt tid nå, sjekk sko, strømper, belter hvis det benyttes, hodeplagg og ytterplagg. Løp og kjøp hvis noe mangler.

3. Linskjorte?

Fortvil ikke. Noen mener at lin gulner hvis det blir hengende strøket i skapet. Dette gjelder når plagget henger leeenge. Lin er suverent til å holde på fuktighet, så hvis du stryker linskjorta 16.mai er den faktisk ikke tørr om morgenen 17.mai. da blir den strukkete! Stryk skjorte ca 10.mai og la den henge luftig. Da er den en fryd å ha på!

4. Mer linskjorte.

Husk at mye av skjorta er inni bunaden. Hold strykefokus på mansjetter, krage og ermer. Glatt over resten også, men husk at bolen ikke synes.

5. Tilbehør.

Jepp, litt sminke må man kunne ha på. Men styr unna hotpink lebestift, glorete solbriller og ikke-bunad-relatert dingeldangel. Det enkle er ofte det beste!

6. Vær og vind.

Det kan være kaldt. Bruk ullundertøy. Bunadsparaplyer er skapt av handelsstanden. Enkel svarte paraplyer er helt toppers!

7. Husk at fru Storlien med glede, og fagkunnskap, svarer på spørsmål!

Pølsesangen

Vi har oppdratt våre barn godt hva angår musikk. Tiden med barnesanger er for lengst over, og det går mer i retning av Queen, Abba, Elvis og selvsagt også noe nyere musikk. Barna vil gjerne vite hva det synges om, og stort sett går dette greit - gutt vil ha jente, jente vil ikke ha gutt, hjertesmerte, og forhåpentligvis happy ending. Alternativt jente vil ha gutt, men noenlunde samme hendelsesforløp.
Men da Bohemian Rhapsody brølte ut i bilen, og to små lurte på hva dette handlet om, ble fruen noe usikker. Heldigvis kom Freddie Mercury akkurat da til linjen sparing his life from a last sausage. Man grep dette halmstået og tolket friskt: Det er om en liten gutt som er alene hjemme og spiser pølse. Med tanke på at det også synges mamma mia, mamma mia, mamma mia gikk denne forklaringen rett hjem.
To dager etter kom Høvdingen hjem og lurte på hva i huleste de søte små ville høre når de satt i baksetet og forlangte pølsesangen...

Gærne bikkje

Her forleden var fruen ute og spaserte med lystige Laika. På vår vei traff vi gatas nyeste tilskudd, og vi var så sjarmerende som overhodet mulig. Samtalen gikk lett om den abnorme snømengden vi har vært velsignet med, hage og vær og vind forøvrig. Etterhvert ble naboen mer og mer ufokusert, og kastet søkende blikk mot noe lett på skrå bak fruen.
Det var tydelig noe der som gjorde henne forvirret, så fruen snudde seg i spenning.
Det må her føyes til to opplysninger;

1. Det ligger innimellom, men selvsagt svært sjelden, sytråd på gulvet hos oss.
2. Enkelte hunder ser det som sin livsoppgave å spise alt som ligger på nevnte gulv.

Det fruen hadde bak seg, var en lystig hund med sterke kroppsvridninger fulgt av hissige kast på hodet og intens glefsing/smatting i løse lufta. Fruen kjenner symptomene og vet at de skyldes sytråd-mellom-tenna, en ufarlig med irriterende tilstand. Tilstanden må helbredes av hunden selv, da det er direkte ulurt å blande egne fingre inn i dette.
For å berolige naboen ytret fruen de bevingede ord: Ehhh, hun har løpetid.

Som om det på noen som helst måte skulle forklare saken.

Særoppgave

Woody skriver særoppgave, tema er et norsk fylke og oppgaven ble utdelt like før påske. Man har besluttet å jobbe minst en halvtime hver dag, og vente med bildematerialet til slutt. Tidligere erfaring viser at bilder og innholdsfortegnelse er det aller morsomste, og det kan oppstå gråt og tenners gnissel når dette må endres.
Vi har etterhverte endt på en genial arbeidsfordeling; Woody og fruen sitter foran pc-en, fruen med best tilgang på tastatur og så fungerer hun som en slags sekretær med telepatiske evner. Større grad av egeninnsats er pr i dag ikke mulig, sønnen sklir lett vekk fra Wikipedia og over på Ebay i sin stadige ( og meningsløse ) jakt på Lego.
Dessverre har sønnen blitt lovet at fra og med i morgen kan han begynne med bildene. Det er litt tidlig - det er mye som gjenstår. Man mangler f.eks kjente mennesker fra Valdres og Hadeland, samt severdigheter i Valdres. Kanskje det hjelper å google attraksjon + Valdres? Hva med Margit Sandemo?
Neste gang er det mulig at Høvdingen blir sterkere involvert i valg av emne!

Loppetopp

Helgens duker er fremdeles sørgelig ustrøkne, korselettet henger til lufting, og glassene venter på blomster ( og en av de ustrøkne dukene). Dette betyr utsatt dokumentasjon av helgens kupp. Fruen viser derfor noen av tidenes favorittlopper:
- Gucci toalettmappe ( man velger å tro at denne er "the real stuff" )
- Louis Vuitton clutch fra åttitallet, koster atskillig mer på Ebay enn i et hjørne av Akershus
- Liten perlebrodert pompadour med heklet topp ( og grim skolisse som knytting enn så lenge)
Det finnes mye fint der ute, så grav i vei og husk mørk neglelakk! Da synes ikke sørgerendene.
Nå ser det kanskje ut som om fruen er besatt av logoer, men det stemmer ikke. Vel blir man yr av lykke når man finner merkevarer, men man er minst like begeistret for hjemmesydde godsaker fra femtitallet, snertne kjoler fra sekstitallet eller tovevennlige lamullgensere fra åttitallet.

Fra systua

Det nærmer seg 17.mai! I dag har det vært full arbeidsdag, for første dag på lenge. Dette har en klar sammenheng med Høvdingens retur fra det fjerne Østen natt til søndag. Fruen ønsker seg noen ganger et fikst lite atelier utenfor egen tomt, slik at man kan gå til jobb, være på jobb, og komme hjem fra jobb.

Men altså, man blir fremdeles oppringt av glade optimister som trenger stell av sine nasjonaldrakter til 17.mai. Og siden fruen er en vennlig sjel sier man ikke nei ( forøvrig sparer man jo til London).

I dag har de siste sting blitt satt i en damaskkjol fra Gudbrandsdalen, en Romeriksbunad, og man har fått inn en blå trønderbunad. Og hvis dere tror fruen er ekstremt flittig - mye av dette er tilpasninger, ikke nysøm. Den svarte derimot er en nysøm - Ringeriksbunad. Stakken skal legges opp i morgen - passe selskap til Frustrerte fruer.

Queenie er bekymret for sin bunad. Argumentet med at livstoffet ikke er innkjøpt ennå hjalp ikke, for å si det mildt. Men hey - hun kan få sin om kvelden 16.mai. Det kan man ikke by andre kunder!

Loppehelg

Da fruen var nyinnflyttet i Oslo ble atskillige helger brukt på å kjøre byen rundt i gammel boble på jakt etter lopper. En av jakkene fra den gang er fremdeles i bruk, mens et gammelt Dior-sigarettetui dessverre forsvant i en flyttesjau.
Opp gjennom årene har det blitt atskillige slike loppehelger i Oslo og omegn, og foretrukne jaktmarker er nå rundt omkring i Drammensområdet. Det har blitt en del gode kjøp, og en del mindre gode kjøp og selvsagt - også ren elendighet...Sistnevnte kommer gjerne de søte små med. Det er fascinerende hvor mange morkne McDonaldsleker de er i stand til å kjøpe for en femmer!
Denne våren er det to store loppehelger. Forrige helg holdt fruen kurs, og denne helgen har hun selv vært loppedame. Dette er et tveegget sverd. Man går glipp av x antall loppemarked, men samtidig er man med på utpakking og rigging og har god tid til å grave gjennom haugene med hjemmetekstiler. Fruen synes egentlig det er helt ok å handle lopper, men når de man står sammen med gir ganske tydelig uttrykk for at dette er noe de aldri gjør, kvier man seg jo litt for handle selv. Nå har fruen valgt å fokusere sterkt på planlegging av re-designkurs, og kan derfor kjøpe femtitallsduker og brikker av hjertens lyst. Så kan man jo tie stille om at det meste er planlagt brukt som duker i stua!
Bilder kommer, men nå er det meste enten: på vask, til tørk, venter på ledig maskin.
Nå skal her dusjes!

Gram Pri

Queenie er i Grand Prixbursdag. Vi har ikke fulgt så nøye med på denne begivenheten de senere årene, bortsett fra i år; Høvding og Woody holdt en knapp på frøken Damli Aaberge, fruen heiet på Veslefrikk med fela og Queenie la sin elsk på en gjeng nordlendinger som sang om sola.
Ikke noe av dette var spesielt egnet som kostymeinspirasjon ( kanskje ikke et ord det der), så fruen gikk tilbake til Grand Prixrøttene sine og åttitallets glitter og glæm.
Kjolen hang og ventet i dag tidlig, sydd i går kveld/natt etter endt bunadkurs, reparasjon av to kosedyr, opplegg av korpsbukse og litt kaffe. Queenie spratt opp av senga, så fruen smektende inn i øynene og utbrøt: Jeg bare elsker når du leser tankene mine altså. Den er sykt fin, og akkurat sånn som jeg har drømt den opp inni hodet mitt!
Bedre attest kan ikke en smaløyd sydame få!

Hvem er dere

Mormor er på besøk, og har lest litt om livet hos fru Storlien. Hun er ikke spesielt datavant, og synes dette er skremmende. Det er tydelig at hun har lest om facebook, og er nå bekymret for at fruen skal legge igjen små spor som kan føre til store tragedier. Altså at noen kan begynne å forfølge avkommet hennes, de søte små kan bli utsatt for elendighet, og fruen vet ikke hva.
Man argumenterer i mot, og prøver seg med innspill som at ingen pedofile gir seg ut for å være heklende mødre, eller leseglade damer med sans for blader, broderi og blomster.
Det hjelper ikke. Så, hvis dere har lyst til å berolige en mormor med pollenallergi og høy puls - be my guest!
Siden fruen ikke har skjønt hvordan man kobler seg til diverse fjonge besøkstellere vet man jo heller ikke hvor mange som er innom...

Hot or not?

Før var fruen ei skikkelig jåle. Vi snakker smale skjørt, høye heler, sminke og pent tilbehør. Det var mens man jobbet i storbyen. Standarden har sunket et par hakk etter at arbeidsplassen ble flyttet hjemover. Det er flere år siden den lørdagen nabojenta trodde fruen var på vei til eget bryllup for å si det sånn.
Fruen jobber seg oppover jålestigen igjen, men ser at fallhøyden er stor. Queenie mener det er en belastning å ha en jålete mamma, så det gjelds å ikke ta helt av heller. Under forrige ryddesjau på systua fant fruen et svart skinnskjørt, smalt og knelangt. Det sitter som et skudd, og fruen føler seg fjong, kul og litt spennende. Hun har lyst til å ha fin jakke til, heftige sko og lebestift og drikke kaffe på cafe.
Spørsmålet er - er skinnskjørt helt galt? Er man superteit og en levning fra et annet tiår hvis skinnskjørtet blir luftet? Eller - kan man?

Snakke med de små

Vel er vi ikke norgesmestre i de gode samtalene, men vi får jo ut av oss en del ord i løpet av dagen her i huset. Det kan være en tålmodighetstest av dimensjoner å få Woody på gli, og det kan være like krevende å få Queenie til å begrense seg slik at andre slipper til.
I slike situasjoner tenker fruen på en dansk avisartikkel københavntante sendte oppover for en del år siden som handlet om kommunikasjon med barn. Det må sies at K-tante er pedagog, og selv om hun kan glimte til med enkelte ekstremløsninger, er hun en flink pedagog.
Men altså, artikkelen. Den var, såvidt man husker, skrevet av en dansk psykolog og handlet om å kommunisere med barn. jenter er enkle - de oppfatter flere beskjeder på en gang og klarer å sette dem i system. Men guttehjernene kunne man sammenligne med et togsett, med adskilte kupeer. Det innebærer at det fort kan bli fullt i en kupe og da oppstår et rene skjære kaos. Man må altså la en og en tanke, omtrent som togpassasjerer i rushtrafikken, komme seg inn en og en. Da kan noen sette seg, noen stå og andre går videre til andre kupeer.
Et annet tips var å unngå å se gutter i øynene når man snakker til dem - det oppfattes som truende.
Fruen har brukt disse tipsene mye, og har ofte lange samtaler med Woody i bilen. Da ser han ut av sitt vindu, fruen ser, ideelt sett, ut av sitt vindu og samtalen går lekende lett. Samtale under legobygging kan også fungere, hvis da ikke fruen blir lett oppskjørtet over all fiklingen og må gå en runde eller to i huset...
Og da vi vel og vakkert hadde avfunnet oss med å ikke se barnet i øynene, og gi beskjeder enkeltvis, fikk vi Queenie som oppsøker øyekontakt ved enhver anledning, gestikulerer fritt og sydlig og har noen avhandlinger som tidvis mangler mål og mening, men aldri engasjement.
Barn er herlige!

Middagsharmoni

For noen år siden satt de håpefulle klar med bestikk i hånd og så mor legge siste hånd på verket - spaghetti md kjøttsaus. Grunnet sultne barn og sliten mor var stemningen laber.
Mor tok spaghettikjelen og helte den friskt over i dørslaget som stod i vasken ( hvor ellers).
Dermed forsvant en hylskrikende Woody fra bordet og marsjerte opp på rommet mens tårene sprutet.
Queenie ble aktivisert med mat mens mor gikk på jakt etter den fortapte og forgråtte sønn.
Mellom sultne hulk ble elendigheten oppklart - fra bordet så han ikke dørslaget. Barnet hadde derfor koblet at mor i ren frustrasjon hadde helt all maten i utslagsvasken...