mandag 12. juni 2017

Leseutfordring 2017: Desiree



1. En bestselger fra 2016 - Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen 
2. En bok med et navn som tittel - An-Magritt av Johan Falkberget
3. En bok med rødt omslag - Desiree av Annemarie Selinko
4. En bok skrevet før 1900 - Forraadt av Amalie Skram
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi og valgt Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiori
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke - De fortapte spillemenn av Vilhelm Heinesen
7. En bok med tall i tittelen - DE tre musketerer av Alexandre Dumas
8. En bok på mer enn 600 sider - The winds of winter av George R.R. Martin
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  - Markens Grøde av Knut Hamsun
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan- Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen - Dadland av Keggie Carew
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman


SE her ja, nå begynner det å hjelpe seg...Jeg synes det har gått litt tregt med å krysse av på lista, men nå ser jeg at det faktisk minsker litt på antall bøker som gjenstår. Nå har jeg lest kategori 3 - en bok med rødt omslag.
 Her gikk jeg for en gammel favoritt, Annemarie Selinkos bok om Desiree, silkehandlerdatteren fra Marseille som forlover sge med med Napoleon, gifter seg med Jean-Baptiste Bernadotte og ender som dronning av Norge og Sverige. 
Så ja, her ligger det an til dypdykk i historien, interessante anekdoter og livskloke betraktninger. Men det får vi ikke. Desiree Clary er ung når vi først møter henne og fremstår som en ganske så normal tenåring. Lett å glede, lett å kjede. Og det fortsetter hun med. Hun er blid og fornøyd, kvitrer seg gjennom livet og har få ( eller ingen ) dype refleksjoner.
Når jeg sier at dette er en bok jeg liker godt og som jeg har stor gled av å lese om igjen er det av flere årsaker:
 - jeg synes det er godt å lese noe skikkelig lettlest innimellom
- jeg liker historie
- jeg synes hun er en interessant person. 
- jeg liker den muntlige skrivestilen. Ved å holde en lett tone hele veien føler jeg at jeg kommer tett innpå hovedpersonen. Jeg liker også at hun ikke fremstår som en politisk brikke, en spekulativ dame eller en storpiller. Hun er bare med og gjør det beste ut av situasjonen. 

Jeg leser mye og jeg leser variert. Og noen ganger bruker jeg slike litt enkle innfallsvinkler for å komme nærmere på epoker jeg vil vite mer om. Det fungerer fint.
Nå må jeg imidlertid ha et lite opphold i leseutfordringen ettersom jeg er ivrig  opptatt med Napoli-kvartetten.For tiden liker jeg Elena best. 

1 kommentar:

  1. å sukk, den leste jeg i tenårene. Elsket den! Den beste måten å lære historie på! Husker mamma hadde den som del av en serie tror jeg, der det også var en bok om Anne Boleyn. Men den siste klarer jeg ikke å huske hvem skrev :-(

    SvarSlett