lørdag 24. juni 2017

Det jeg kunne blogget om




 Jeg kunne blogget om hvor fint og grønt det er i hagen, hvordan alt bare vokser og at jeg til og med har fjernet de visne blomstene på rhododendronen. Jeg kunne blogget om at vi prøver oss på sommerfuglbusker ( igjen) og at alle staudene overlevde både vinteren og snøen som falt i mai.



Jeg kunne blogget om lanseringsfesten for programmet til Oslo Strikkefestival. at det var kjempemorsomt å spille sauebingo og at jeg som vanlig ikke vant noe som helst. Men - jeg fikk se og ta på masse fint garn, og er ganske sikker på at jeg må en tur på festival i september,


Jeg kunne blogget om at vi har fått laget og sendt ut invitasjoner til konfirmasjon, og at det er både fint og rart at husets yngste faktisk skal konfirmeres allerede. Ærlig talt, det er ikke så lenge siden hun ble døpt? Jeg kunne blogget om at jeg har pioner fra egen hage på kjøkkenet og at det bare ble med fjorten maur inn.



 Jeg kunne definitivt blogget om det som skulle bli de lekreste pizzasnurrer og som gikk i total oppløsning på grunn av litt for mye fuktighet i fyllet og måtte skuffes opp i muffinsformer. Jeg valgte å kalle det Pizzins og de smakte helt greit. Et typisk eksempel på at det hjelper med litt ost og at det lønner seg å enten ha eller lage en plan B.

I tillegg kunne jeg blogget om at eldstemann har gått ut av videregående skole. Jeg kunne blogget om hvor fint og vemodig var å se han stå på scenen sammen med resten av klassen og være ferdig og på full fart inn i voksenlivet.

Men har jeg blogget om noe av dette? Neida. Jeg har, jeg vet nesten ikke hva jeg har gjort. Jeg har jo jobbet, men ikke mer enn vanlig og livet går i samme tempo som det alltid gjør. Jeg har rett og slett ikke fått satt meg ned. Om jeg er lei av bloggen? Nei, men samtidig ser jeg at den har endret seg. Det begynte som en skravleblogg om alt og ingenting og har sakte men sikkert endret karakter. Nå er det mye bunad, fag og broderi og forsvinnende lite om de andre som bor her i huset. Jeg deler sjelden husmortips, og selv Laika holder seg mer i bakgrunnen. Så blir jeg usikker, for dere som kommer til når jeg skriver seriøst om bunad - vil dere også lese om pizzini og juleverksted? Og dere som begynte å lese fordi jeg skrev om mammalivet, gullkornene til Woody og innfallene til Queenie - henger dere med selv om de søte små har måttet vike plassen for plattsøm og prikkesting?

Er det greit med hummer og kanari?




5 kommentarer:

  1. Jeg liker lystige Laika og historiene om storesøster veldig godt. Kundehistoriene, og historiene fra egen arbeidsdag er også fine. Og bunadsformaningene :-) Og strikkefestival høres da veldig gøy ut? Hagestoff liker jeg også. Du er jo en veldig morsom dame, men du skriver kanskje automatisk litt mer seriøst når det bare er fag? Jeg ønsker meg flere skråblikk og humoristiske betraktninger. Egentlig er det kanskje ikke så viktig hva innleggene helt nøyaktig skal handle om.

    Ragna

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, du har nok helt rett i at det blir mer seriøst når jeg skriver om fag. Jeg håper å få inn litt mer glimt-i-øyet, jeg trenger det selv også:)

      Slett
  2. Synes sauebingo høres kjempegøy ut! Ellers synes jeg hummer og kanari er morsomt, det er vel begrenset hvor mye man kan skrive om bunad, uten at det blir gjentakende? Dette er et problem jeg har i egen blogg (hvor spennende er bare veving?), selv om jeg overhodet ikke har vært flink å blogge det siste halvåret. Alt for mye jobbing med bl a nye nettsider. Synes du har en veldig bra blanding!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:) Og ja, sauebingo er gøy. Det er jo så utrolig mange saueraser - sau har liksom vært sau:)

      Slett
  3. Jeg leser alt det du skriver, og har lært mye om bunader og om å planlegge turer til historiske steder. Jeg blir rørt over det du skriver om storesøster, og smiler gjenkjennende til hundehistoriene. Du er veldig avansert i bokvalg i forhold til meg, så der klarer jeg ikke å følge med.

    SvarSlett