et ekstra forsett

Jaja. Det lønner seg ikke å gå skyhøyt ut med få og kontante nyttårsforsetter.
Jeg har nemlig et til - leve i nuet.

Det er slutt på multitasking av typen lese epost eller tekstmeldinger mens du går i trapper. Heretter skal jeg pent og rolig gå helt ned før jeg frenetisk klikker meg inn på fristende tibud fra diverse nettbutikker som nå har høysesong på salgsstart.
Aldri mer skal jeg se raskt opp fra skjermen og tenke at de der elendige tøflene i str 43 trenger strengt tatt ikke stå midt på gulvet.
For vips, i uskjønn positur ( og jamrende sur ) kan det bli jeg som ligger der, oppå tøflene og kjenner at den ene ankelen tok støyten og vel så det.
Og fortærende da, at slikt skal skje kvelden før Høvdingen begynner på jobb igjen… Jammen bra det er to oppvakte unger som skjønner sitt eget beste og kan sprette mellom etasjer og hente sakser, broderigarn og kaffe til en mor som mest sannsynlig skal tilbringe noen dager med venstrefoten høyt på strå.

Og fortærende også, at i natt spratt man friskt rundt i Tigerstaden med høye hæler og var kvitrende nyttårsglad. Men nå, her hjemme, på fornuftige ullsokker - kabooom.

Jaja, leve i nuet. Carpe diem. Skjønt i dette tilfellet ville det nok hjulpet mer å gripe gelenderet.

PS. medlidenhet mottas med takk mens formanende ord ikke er nødvendig.