fredag 3. januar 2014

en julekrybbe








Det er lett å se at det er to mestere bak krybben som ble produsert i Barndommens dal på sent syttitall. En flink og nøyaktig storesøster som laget jomfru Maria, Jesusbarnet, en hellig konge og gavene. Og en lillesøster som i tillegg til å klatte sammen en lamslått Josef masseproduserte vindskjeve menn som tilsynelatende har forsynt seg godt og grovt av røkelsen…Bare gullklatter på hodet vitner om særlig forskjell på fattig og rik, bortsett fra det er de like preget av stundens storhet alle sammen ( eller så har de høysnue).

Krybben har alltid vært en del av av julefeiringen i Barndommens dal. Først var man stolt av mesterverket, så dypt og inderlig skamfull og nå er det mest av alt morsomt å se hvor forskjellige vi var og hva vi var i stand til å klemme ut av en pakke Das Pronto fra hobbybutikken på Lillehammer. 

Og selvsagt takk til mor som lot oss holde på og ikke minst takk for at hun aldri hørte på oss og brant opp hele sulamitten. 
Det var en stall også, med halm på taket og det hele. Helt perfekt den tid man kunne sette ting oppå fjernsynet. Nå er fjernsynet flatt, stallen pensjonert og miraklet utspiller seg på en duk brodert av Storesøster. Hun skjønte definitivt det der med korssting på rekke.  

Laika er ikke så veldig interessert i juleevangeliet. Hun er mer opptatt av om det skulle passere noen på veien, i hagen eller i lufta. man vet jo aldri…


Det er ikke trettendedagen ennå og det var vel strengt tatt da Kasper, Baltazar og Melchior ankom Betlehem? Så selv om jula mer eller mindre er over er det vel litt greit å vise denne nå?  Og du, visste du at en av de tre vise menn endte opp som svigerfaren til Ben Hur? Boka av Edgar Wallace? Filmen med hesteveddeløpet? Men husker jeg hvilken? Nei. 




6 kommentarer:

  1. Fin julekrybbe! Noen ting blir fine igjen etter noen år, etter at man har gremma seg litt :) Liker sånne nostalgiting!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg også! Denne er et strålende eksempel i så måte. Du må ha vært involvert i prosessen for å orke å se på den...

      Slett
  2. Åh, Das Pronto! Det lagde jeg mye rart av:) Mye rart jeg en gang syntes var fint… Fine barndom:)
    Jeg syns denne julekrybba er vakker!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg undres om det finnes ennå?
      Og takk! Den er jo noe for seg selv…og jeg er glad mor ikke hørte på mine innstendige bønner og kastet den.

      Slett
  3. Fantastisk!
    Og jeg som kom i skade for å brenne opp all barndommens julepynt, i tenårene en gang, da mor og far var på ferie... (angrer veldig).

    SvarSlett