Buon giorno

Hva man kan gjøre noen dager i september, istedenfor å blogge og brodere;

Man kan for eksempel drikke cappuccino og tro det er møkk på skåla når man løfter koppen. Og så ; hei, nei, det er jo ulvinnnen med Romolus og Remus.

Eller man kan faktisk hilse på trekløveret. For i et rom i museet Capitolini står de helt stille og helt uanfektet av menneskemassene som oooher og aaaher.

Og man kan gjøre som noen hundre andre på en mandag i september; traske i kø gjennom deler av Vatikanet uten å la seg henføre av all kunsten vi går forbi på veien mot det Sixtinske kapell.
Og man kan ( fremdeles som noen hundre andre på en mandag i september)  snike fram mobilen og ta et par bilder...

Og man kan spise gelato...

Det er også helt fint å sitte på en stein utenfor Colosseum og lese om kunstneren Artemisia Gentileschi og ikke tenke altfor mye på at bokas tittel høres relatvit suspekt. Det er ikke fullt så fint å til stadighet bli tilbudt diverse røverkjøp bestående av syntetiske suvenirer...men kanskje syntes selgerne synd på hun som satt med nesa i en bok istedenfor å oppleve Colosseum.

Man kan vandre trapper opp og trapper ned i et museum med uforutsigbar planløsning og omsider ende opp på en terrazza panoramica med utsikt over kirker, hustak og klesvask i den evige stad...Og så tar det omtrent like lang tid å finne veien ned igjen til første etasje og museumsbutikken...

Kort sagt, man kan være i Roma et par-tre dager.