Klassisk barnestrikk, noe for deg?

Hva ser du etter i en strikkebok? Eller en håndarbeidsbok?
Vi du ha alt opplest og forklart eller vil du bli inspirert til å tenke selv?
Fruen regner seg selv som en passe habil strikker og har en tendens til å bruke oppskrifter som veiledende inspirasjon. Dette legger på ingen måte noen demper på entusiasmen når man kommer over nye strikkebøker.

Selv om åttebladsrosa har vist seg å ikke være spesielt norsk og de fleste mønster gjerne har en eller annen logisk oppbygning som ikke er så stedbunden som vi gjerne vil tro, så er den vi her til lands velsignet med en stor og omfattende strikketradisjon. Det er ikke mange tiår siden fleece og mikrofiber gjorde sitt inntog og i samarbeid med bedre isolerte hus gjorde behovet for ull, ull og mere ull mindre. 

Nå strikker vi mer for rekreasjon, pynt og hygge.

Nettopp derfor er det viktig at det, midt i all inspirasjon om å strikke til hjemmet, kommer bøker basert på de norske mønstrene. 

Klassisk barnestrikk tar utgangspunkt i gode gamle schlägere og har oppgradert disse til dagens garntyper og vårt ønske om passform. Dette er viktig, ettersom garn på femtitallet ikke var beregnet på vask i vaskemaksin, mens vi i dag ikke synes det er like fristende å vaske for hånd. Hva passform angår så er vi dessverre noe rundere i kantene nå enn for femti-seksti år siden, så en genser i str 6 år fra 1953 vil være smal og lang til en seksåring i dag. Dette, samt det litt underlige i at garn som for tyve år siden ble strikket på pinne 2.5 nå strikkes på pinne 3, gjør at oppskriften generelt bør bearbeides noe for å oppnå godt resultat og økt strikkeglede.

Og klassikerne er her på rekke og rad; Marius, Fana, Setesdal, rund- og raglanfelling og nostalgiske mønstre som henleder tankene til de klassebildene du vet, de fra femtitallet...
De sistnevnte er kanskje de morsomste, og den på bildet er definitivt på Fruens toppliste av modeller man har lyst til å strikke. Men kanskje ikke akkurat i fargene på bildet.
Fra tiden i garnavdelingen husker man godt enkelte kunders intense motvilje mot å bytte ut fargene i en oppskrift, og selv har man tenkt at det ideelle ville være å gi ut en strikkebok der alt er strikket i svart&hvitt, for å få folk til å tenke selv.
I Klassisk barnestrikk, som i veldig mange andre bøker, kunne fargevalgene vært mindre tradisjonelle. For selv om dette er en bok som dypdykker i arkivet til SandnesGarn og der forfatteren også har valgt å ligge tett opptil det opprinnelige fargevalget, så hadde det vært forfriskende å for en gangs skyld se en av klassikerne i en uventet fargekombinasjon.
Men, det kan vi jo gjøre selv...Og dette kommer, som så mye annet, an på øyet som ser og personlig smak og behag.

Oppskriftene er godt forklart, plansjer og diagrammer lettfattelige og ved siden av den aktuelle oppskriften ( å bla fram og tilbake mellom oppskrift og diagram er noe herk og kan føre til at man tar fantasien til bruk).
I tillegg til jakker og gensere er det gode oppskrifter på bukser, samt luer, pannebånd og halser. Og om du har lyst til å strikke med to farger for første gang; begynn med en lue eller et pannebånd. Og ta med deg supertipset om å gå opp en halv pinnetykkelse når du strikker mønster i forhold til når du strikker ensfarget. Slike småtips kan skille en grei genser fra en fin, og viser at forfatteren faktisk vet hva hun driver med. Dette gir troverdighet!



Dette liker vi! Enkelt og oversiktlig forklart hvordan du klipper opp til jakke, strikker raglangenser, lager knapphull og stolpe. Det å forklare lettfattelig uten å tippe over i overbærende nedlatenhet er en kunst. Det hersker liten tvil om at Tove Fevang, som har utgitt flere håndarbeidsbøker og som er en dreven formidler av fag og skaperglede  vet hva hun bør fokusere på, og hva mange synes er vanskelig.

Enkelt forklart, oversiktlige detaljbilder... Denne trinn-for-trinn-delen i boka er gull verdt og kommer til å bli flittig brukt. Det hender jo også at det er et og annet man egentlig kan, men så står det litt stille. Da er det superkjekt å kunne bla opp i en bok.

Og du, hvis du har lyst til å vinne et eksemplar av denne boka...Hva skal du gjøre da?
Nja, kan vi ikke si at du:
- legger igjen en kommentar her? Det gir et lodd.
- legger deg til som følger her? Det gir et lodd
- liker Fru Storlien på facebook. Det gir et lodd.

Og om du liker og følger allerede, kan du ikke bare skrive i kommentaren hvor mange lodd du fortjener?


Og så blir det trekning mandag 10.12.



PS. Innlegget er merket bøker. Jeg har fått denne boken fra Samlaget, men siden dette er første gang i år jeg mottar noe som helst for blogging ser jeg ingen vits i å opprette egen kategori for reklamebaserte innlegg.