mandag 27. februar 2012

Aldri helt fornøyd


Vinterferien er over, de søte små er tilbake på skolen og Fruen er tilbake i jobb. Høvdingen har hatt kortere ferie, og slapp dermed den brå overgangen i dag tidlig.
Det er rart hvor mye man tror man skal få gjort, hvor mye arbeid som skal flettes inn i den tiden disse ganske store, men fremdeles søte små, kan holde på med sine egne prosjekter. Men holder det stikk? Neida. Det er så lett, så lett å stikke hodet inn på systua, klage litt over livets og søskens urettferdighet, spørre hvor det eller det befinner seg, om vi snart skal finne på noe, og så videre og videre.
Det er lett å rydde sammen arbeidet med et særdeles høylydt stønn av den sorten som begynner i midterste tå og  bygger seg opp til et tåkelurlignende ul. Det er lett å irritere seg grønn over den manglende respekten for mors arbeidstid og avtaler. Det er lett å irritere seg over barn som ikke legger seg om kvelden, men som derimot sleper opp med en umotivert gjesp om morgenen, mye tidliegre enn de er villige til å stå opp på en vanlig skoledag.

I sannhet, det er så forferdelig lett å irritere seg...

Det er ikke så mange år siden man jobbet lange dager i butikk og var glad om man rakk hjem til middag annenhver dag. Det er nøyaktig like lenge siden man i perioder bare klappet halvsovende unger på hodet når man omsider kom hjem. Det er nesten like lenge siden man innså at for å overleve som menneske, kone og mor måtte livet legges om.
Og selv om det kan være frustrerende å balansere arbeidsliv og privatliv i et og samme hus og selv om man tidvis drømmer om en annen arbeidssituasjon der man møter kolleger og får lønn hver måned, så er det godt dette livet.


Og tross alt, det har blitt brodert et sett mansjetter denne uka...og to bunader er sydd om, og en kunde har vært her, og vi har kost oss, og Fruen har kjøpt de mest fantastiske støvletter ( definitivt ikke fjøssko) og det er litt lenger til 17. mai enn det man i en øyeblikks panikk trodde for noen dager siden.
Og på trosdag kommer det en dame hit med penn, papir og kamera, og det kan bli riktig så hyggelig. Ihvertfall hvis Queenies bunad fremdeles passer, og man får strøket et par skjorter, stivet et hodetørkle, pusset over litt sølv og fremskaffet en unuppete svart strømpebukse innen den tid. Og kanskje hadde det vært lurt å støvsuge, vaske over et par-tre gulv, pusse noen vinduer i tilfelle lav vårsol i uheldig vinkel, burde man by på velduftende hjemmebakst, og hva gjør man med hunden som har pådratt seg en kålånde av en annen verden?

15 kommentarer:

  1. vet du, hva, frue - egentlig så leser jeg jo mellom linjene dine at du er litt fornøyd jeg....

    (og jeg er litt fornøyd jeg også. Med mangesysleriet og mylderet og her og der og alt om hverandre. Livet henger sammen. Litt kavete og litt vanskelig å skille jobb og "fritid" (hva nå det er for noe?? Gulvvask er vel fritid?) - men da henger vel livet sammen, slår jeg fast igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja jeg er litt fornøyd. Men hva som skal til for at jeg er helt og fullt fornøyd, det vet jeg sannelig ikke for noe å irritere meg over finner jeg alltid. Og det dumme er at når jeg ser tilbake, så er det kanskje ikke så ille likevel og da har jeg brukt masse energi på å være gretten og misfornøyd. DEt må jeg nok jobbe litt med.

      Slett
  2. :-)
    kommer du på bytur snart, da?

    SvarSlett
  3. Ja, det er så lett å bli misfornøyd når ting ikke går som planlagt.
    Det er noe jeg må øve skikkelig på. Også det å nyte nuet.
    Det skal vi faktisk gjøre noe med. Gubben og jeg skal på Mindfulnesskurs.
    Lære oss avspenning, stressmestring og å leve her og nå. (Det er jo så komplisert, vet du ;))

    Det tror jeg jammen meg kan bli godt for hele familien og kanskje blir det ringvirkninger andre steder også...Gubben har også godt av å koble ut jobben fra hodet sitt, og jeg koble ut fra alle tankene mine..

    So long..
    Siw

    SvarSlett
    Svar
    1. Det høres som et veldig fint kurs - jeg håper å få høre mer om hvordan det går!

      Slett
  4. det er en øvelse det der, å telle det man gjorde istedetfor det man ikke gjorde. Og jeg tror forresten også det er en øvelse å la det man gjorde veie like mye som en ting man ikke gjorde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt, men er dette er kvinnfolkgreie? At vi aldri kan være helt fornøyd? Kan ikke huske å ha hørt særlig mange menn jamre over dette.

      Slett
    2. jeg tror litt i overkant god evne til å ha dårlig samvittighet er en kvinne...sak.

      Slett
  5. Svar
    1. Ikke jeg heller. Har prøvd med sånne tyggegreier som skal gi god tannhelse, men det virker ikke. Men den er effektiv når folk skal våkne, det holder med et pust av hennes ånde så våkner vi til liv.

      Slett
  6. Livet, det består av kaos og moste bananer nederst i sekken og våte sokker og en bitteliten guttetruse med litt tiss på nesten oppi matboksen.Og masse kos og levende lys. Og irritasjon. Senest i morges var det mor som umotivert eksploderte og i ettermiddag da en avtale ble brutt. Og så roer jeg ned og er vel jammen ikke så perfekt jeg heller...

    SvarSlett
    Svar
    1. Å lese dette er som å være mor til en sønn i førsteklasse igjen:-)

      Slett
  7. Jeg la særlig merke til det som skulle ordnes i forbindelse med besøk av dama med blyant, blokk og kamera, jeg... Nå har jeg vel fått et visst inntrykk av at du ikke stiller med den korte Setesdalsbunaden, så da er vel den unuppete strømpebuksa det du VIRKELIG må passe på.....? *ironi*, ja! Er det ikke fint med lange bundadsstakker? Slapp av, du, og lykke til! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, nei jeg går for den cellulittdekkende varianten! Akkurat det med unuppete strømpebukse er nok mer som i kategorien ta-på-rent-undertøy-du-kan-bli-påkjørt. For akkurat som ambulansepersonell ikke sniffer på undertøyet før de setter i gang med livreddende førstehjelp så er nok også det med pen strømpebukse viktigere for det bunadkledde smilet enn for plagget i seg selv.

      Slett
  8. Hell surmelk over foret til dyret. Det hjelper mot kålånden :-)

    SvarSlett