Vi er ikke så gode på morsdager, farsdager eller hjertedager her i huset og i vant stil skal ettermiddag og kveld brukes til fiolinspilling, skirenn, bunadkurs. Nytt av året er det imidlertid at Woody skal ikle seg dress og gå på skoleball.
I den anledning kan Fruen komme med en revurdering av tidligere utsagn om kostnader i forbindelse med denslags festligheter:
Det er på ingen måte mer kostbart å sende en jente på ball enn en gutt. Ihvertfall ikke om gutten har sett sitt snitt til å vokse ut av pentøy og pensko i løpet av de seks ukene som har gått siden jul.
Vi krysser fingre, tviholder på kort og kontanter og håper han holder seg stabilt i samme størrelse over 17.mai. Og så håper vi borddamen er like sjenert som Fruen var i sin grønne ungdom, at hun ikke sier altfor mye og forøvrig synes stille gutter med pene øyne er noe av det heftigste på denne jord slik at det kan bli mer hjerte enn smerte i løpet av kvelden.
Og forresten, om du skal kjøpe ny jakke og er litt usikker på størrelsen kan du gjøre følgende:
løft armene og kryss dem foran brystet. Hvis du da får heller ukledelige tverrfolder over ryggtavla, mellom armene, skal du opp et hakk i klesstørrelse. Fruen kaller dette dansegrepet ettersom hun er noe mer vant til pardans enn ungdommen nu til dags som er mer vant til det som så friskt kan kalles lausdans...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar