lørdag 19. november 2011

heltene kommer til byen


Et flittig lest, fettete og generelt slitent eksemplar av denne boka flytter rundt i huset. Det dukker opp ved toalettet, i stua, på nattbordet og på kjøkkenbenken. Queenie, som er av den observante sorten, fikk derfor los da hun så et reklameinnslag med damene på en diffus fjernsynskanal. Straksens øynet hun muligheten for å fjonget opp sin grånende mor, og det ble heftig agitert for at man skulle melde seg på.

Og det må innrømmes, dette er damer man med glede har sett kle av og på engelske damer. Man har ledd når de har vrengt klesskap, ristet i gjeddemager og stønnet misunnelig når en andemor blir en svane. Og man har drømt;  tenk om det var meg, tenkt om noen ville gitt meg en overhaling, funnet ut hva jeg kler, gitt meg sminketips og vist meg hvordan jeg ser voksen og elegant ut istedenfor happy-hippie med bustehår og nedtråkket skjørtefald. Og da det begynte å dukke opp reklameinnslag der norske kvinner ble oppmuntret til å melde seg for overhaling, da rykket det litt i Fruen.

Men å komme på tv, bli stengt inne sammen med et avslørende speil, få høre sannheten om hvor idiotisk det er å spare på lassevis med klær sånn i tilfelle man går ned noe i likhet med en gråstein, det er lite fristende. Og skrekk og gru, tenk om de tvangsfarger håret mitt? Her trasker man rundt som lykkelig gråmelert, tenk om damene smalt en rødmaling fruehuet og lot det stå til?
Og ikke minst, hensynet til han som har begynt på ungdomsskolen...Det aner Fruen at en som helst ikke viser seg ved mors side innenfor kommunegrensene ikke ville tatt bølgen om mor deltok i den slags på fjernsynet.

Men , det skal sies. I går, da Queenie ble kjørt til skolen gikk det opp for mor at frøkna har et poeng. For om man frivillig forlater et ikke-brennende hus iført følgende;
blomstrete tresko, Ulvangsokker, grønn og nuppete ullkjole ( om ikke fra før Kristi fødsel så i det minste fra før Woodys ), grå og nuppete ulljakke og iført sminke fra dagen før...
da er det kanskje på tide med en skaptømming og en liten gjennomgang av What not to wear?
Og så får vi heller sitte ringside når heltene fra fjernsynet inntar norske byer og snappe opp et tips eller to?

7 kommentarer:

  1. Jeg vurderte det jeg også. Men kom til å tenke på den sommeren det var tv-team på sommerjobben og jeg brukte masse energi på å holde meg unna kamera og hvor dårlig jeg synes jeg tok meg ut på tv...

    SvarSlett
  2. Ha,ha! Alle har vi vel dager som vi ser mindre flatterende ut på. Imidlertid har jeg tro på at klær i mange tilfeller skaper folk, Men enig med deg, jeg vil heller ha tips via tv enn på tv!!

    SvarSlett
  3. Eeelsker Trinny og Susannah, men tror nok egentlig jeg er mest komfortabel med at de pusser opp andre:)
    Netty

    SvarSlett
  4. Trolldama: Godt poeng...Og her er det jo snakk om å se virkelig ille ut i utgangspunktet.
    HH: Ja, klær skaper folk. Og når damene inntar skjermen med norske damer foran speilet er jeg klar ( i sofaen).
    Netty: Ja, da kan man jo tillate seg litt skadefryd også:-)

    SvarSlett
  5. Fabelaktig! Skjønnheitsrutinen som småbarnsmor her er å lage hestehalen på nytt om morgonen. Eg håpar og på gode tips!

    SvarSlett
  6. Åguhd! Kommer de til Norge, altså? Fristende, men tanken på undertegnede i 360-speil i undertøy med kamera rett i flesket, - på TV. Nnnneei der trer skamfølelsen inn, altså!
    Men jeg elsker å se andre bli transformert :-), og dessuten har jeg fylt digre poser med tøy som skal ut, og kjøpt masse nytt nå nylig, så det går rette veien .-)

    SvarSlett
  7. Propelle: Haha, jeg har ikke engang hestehale lenger...Kort hår tar enda kortere tid.
    Britt Åse: da leder du på meg med flere skjørtelengder, jeg burde helt klart kaste halvparten i skapet...

    SvarSlett