onsdag 2. november 2011

bake-kake-bismak


Vårt første felles hjem; en hybelleilighet med minikjøkken og en komfyr som definitivt hadde sett bedre dager...
Fruens første bakeprosjekt på egen hånd; et sukkerbrød.
Alle tips fra mor i Barndommens dal ble fulgt til punkt og prikke og overlykkelig satt man ved kjøkkenbordet og så vidunderet heve seg over alle støvleskaft. I ren ekstase åpnet man ovnsdøra for å bivåne miraklet på nært hold. Og en halvtime senere smuglet man et velduftende kumlokk ned i søppelkassa i bakgården.
Det har jo tatt seg opp noen hakk, man åpner ikke lenger ovnsdører i utide og kaker med rårand er det færre av. Men i forrige uke, da Fruen skulle være übermom og lage pikekyss med tre pikebarn på ni år,  skar det seg og kumlokket dukket opp i minnet. Ingen ting ble stivt, bortsett fra Fruens smil, og det som skulle vært fluffy og fristende pikekyss endte med det noe mer passende navnet kusleik og hadde en umiskjennelig eim av melisoverdose.
Neste gang skal man gjøre alt riktig, med eddik, nyskurt bolle og ikke minst - et barnefritt kjøkken...

Alternativt fortsetter man i det vante; småkaker som ikke er basert på heving, formkaker med heldekkende glasur og nøye planlagt oppdeling for å skjule brister og brudd og nøyer seg med å nyte bildene i fantastiske kokebøker og inspirerende bakeblogger...

2 kommentarer:

  1. Hehe.
    Kjenner meg igjen. Her legger jeg skylden på hjemmets mangel på kjøkkenmaskin. Uten den kan man faktisk ikke lage kaketing som må eltes. Basta.

    SvarSlett
  2. Kjent fenomen her i huset og, har funnet ut at jeg får holde meg til bunadsømmen som jeg har nogenlunde kontroll på. Men det hender jeg overrasker med vafler.
    hilsen Grete

    SvarSlett