torsdag 19. mai 2011

om bunad og blomster


Kong Olav besøkte en gang Barndommens dal. Muligens skulle en bro åpnes, eller noe annet storveis fint skulle innvies. I den anledning skulle blomster overrekkes, av en bunadkledd jentunge. Alle de som hadde tilgang på bunad og som kunne tenke seg å stille som blomsterpike medlte sin interesse.
Loddtrekning ble foretatt og en heldig vinner ble utpekt.
Slik var det også i 17.mai-toget. Faner og flagg skulle bæres av bunadkledd ungdom. Dette var høytidelige affærer som ikke skulle forringes av barn i mindre egnet bekledning.
Vi bunadløse levde lykkelig og ansvarsløst, og ingen reagerte nevneverdig på denne tradisjonen.

Men man undres, ville dette fungert nå? Kunne en skole lagt den slags føringer for elevenes påkledning? Kunne en skole pålagt foreldre å skaffe sine barn en viss type klær for å bli vurdert som fine nok til å overlevere en blomsterbukett?
Og hva ville Sigmund Freud sagt om en kvinne som vokste opp, bunadløs i et slikt samfunn og som har endt opp som bunadsyerske?

5 kommentarer:

  1. Ha ha, ordet "overkompensere" er vel nærliggande her?

    SvarSlett
  2. Nja... det hadde nok blitt ramaskrik. Men min gutt fikk ikke være med i loddtrekningen om å bli Lucia heller... det synes jeg var urettferdig. Vi har alle våre (mer eller mindre saklige) kjepphester.

    Men tilbake til poenget... men en rektor på antatt skole, som er bunadspurist som deg selv, skulle man da trekke den videre til å skille mellom juksebunad og ordentlig bunad også?
    Eller skal man bare si pentøy og akseptere at noen synes at jeans, joggesko er fint nok?

    Jeg hører hva du sier og må innrømme at jeg hadde ikke synes det var riktig.
    Samtidig øker det sjansen for at mitt barn får være med på noe ekstra stas - OG at man får i det minste et pyntet barn (etter mine mål) til en spesiell anledning.

    SvarSlett
  3. Tja, alle burde i alle fall fått sjansen, og om ei bunadslaus jente (eller ein bunadslaus gut!) trakk vinnarloddet, kunne ho/han fått lånt ein bunad hjå eit museum eller privatpersonar eller noko liknande, om det var så viktig for nokon? Skjønar at det er kjekt å visa fram lokalbunaden for gjestar som ikkje er så alt for ofte på besøk ;)

    SvarSlett
  4. Bare tull, spør du meg:) kan da velvære fin uten bunad også vel:) Bunad eller ikke er for mange et økonomisk spørsmål også:)
    Vår 16 åring kom hjem fra byen 17.mai i bunad og svarte stilletthøler med åpen tå, i tilleg er det en stor blomst oppå skoene:) Hun fikk seg en preken, de er sjeldne altså, så dette gjør hun ikke igjen:) Bunadskoene var så vonde å ha på var forklaringen, den var for tynn, kunne sagt fra en tid før 17, mai da:) Jeg ble ganske enkelt rystet langt inni hjerterota, MIN DATTER I stilletthæler til bunad, HUFF.

    Klem fra Trine:)

    SvarSlett
  5. Miranne: Noe sånn ja...
    Siri: Vi har alle våre kjepphester:) Men jeg tror ikke det er mulig i dag å ha slike holdninger. Jeg synes ikke man kan skille på ordentlig bunad og festdrakt i slike settinger, men synes ikke det er pent med ungjenter i åletrange og kortkorte skjørt som bærer fane med fare for å vise undertøyet.
    Røsslyng: Nei, her gjaldt det å ha bunad selv. Vi som ikke hadde tilgang på bunad var ikke med i trekningen.
    trine: hehe, var det hun du skulle gi vedlikeholdstipsene til? Noen feilskjær kan man leve med, det lærer de av.

    SvarSlett