Hvor mange bunadbrukere stoppet du på 17.mai?
Spørsmålet kom fra en kunde. Ikke fordi hun hadde blitt ustkjelt for egen bunadbruk, eller fordi Fruen oppførte seg som en bisk vakthund. Nei, hun spurte fordi det tydeligvis antas at de som syr bunad tilbringer deler av nasjonaldagen med å speide etter feil og mangler.
Svaret herfra var sikkert skuffende; ingen.
Det eksisterer en del historier om kvinner som har blitt tilsnakket på lite hyggelig måte av forstå-seg-påere, kvinner som har fått huden full grunnet mangelfull bruk av tilbehør eller bruk av feil tilbehør. Men hva er vitsen? Det går an å stoppe opp, tenke at nei, det der var vel ikke helt heldig, eller jeg lurer på om hun kjenner historien bak.
Men å stoppe noen på eget initiativ, det er frekt. Bunadbruk handler om å ivareta tradisjoner og å vise tilhørighet men det skal også være fylt av glede og stolthet.
Personlig og faglig mener Fruen at hodeplagget skal på, at sminken skal være nøytral og solbrillene ikke trenger dekke halve ansiktet,
Om man har lyst til å kommentere enkeltes bruk av bunad,det er en helt annen side av saken. Men da er det bedre å stille seg i pølsekø, slappe av og tenke på løvet som spretter, korpset som spiller og muligheten for sol og sommer.
Men etter at kunden hadde fått sine nåler her og der ( i bunaden), kom man på at jo, jeg stoppet faktisk noen på 17.mai.
For hvis man ser en fantastisk fin bunad, eller en bunad man lurer på hvor kommer fra, da er det stor stas å stoppe brukeren og spørre. For hyggelig bunadprat, det har man alltid tid til!
dette innlegget står også på trykk i vår lokale Budstikke, hvor Fru Storlien er en av flere lokale bloggere med jevn spalteplass. Det er stor stas å være blant disse fine damene, men det er også skummelt å bli litt mer synlig som bloggedame etter en lengre periode som halvveis anonym. Flere lokale lesere fører også til at det blir mindre om de søte små og deres gullkorn og ramsalte replikker.
Gratulerer med budstikkeplass :)
SvarSlettJeg har stoppet venner for å rette på bunadfeil, men det blir jo noe annet. Om man gjør det på en trivelig måte så er det jo ingen som blir fornærmet av at en venn forteller deg hvordan man egentlig skal knyte hosebånd, eller at vedkommende har satt på seg beltet til den nye romeriksbunaden ikke bare opp ned men bak frem (blomsten forran). Men å stoppe fremmede med kritiske kommentarer det har jeg aldri gjort nei. Men hyggelig bunadsprat med fremmede blir det jo :) Og når jeg bodde i Trondheim var vi ikke så mange med romeriks annet enn at det gikk ann å smile-hilse til alle jeg gikk forbi, det er en koselig ting igrunnen.
Jeg fusker litt. Jeg har Sverige-dräkten, men till den har jeg et norskt kjede til å kneppe vesten med, samt norske knapper til mansjettene. Jeg håper ingen blir sint på meg, fordi for meg kjennes det fint å kunne vise att jeg er glad og stolt over å være svensk, samtidig som jeg er stolt av å bo i Norge.
SvarSlettJeg observerte en svært ung dame, som åpenbart hadde hatt pappa som påkleder. Bunaden var bakfrem, og søljen var plassert midt på brystet, på ryggstykket.
SvarSlettMen smilet var stort, humøret på topp. Og pappa så lettet ut, og hadde greid å komme tidsnok til å se mamma og storesøster i toget :)
Det kunne ikke falt meg inn å kommentere med noe annet enn et stort smil.
Er veldig enig med deg, Fru Storlien. Man kan gjerne tenke sitt. Men å stoppe noen for å irettesette dem, det er smålig. Og frekt. Da er det bedre å gjøre som du foreslår: stille seg i pølsekø og tenke på noe annet.
SvarSlettJeg lot meg provosere av at enkelte gikk hardt ut mot kombinasjonen bunad og hijab. Vet ikke om vi er helt enig der. For hijab er jo unektelig ikke tradisjonelt tilbehør til bunaden. Men jeg syns man kan være raus nok til å la det passere. Tross alt er det mange norske kvinner som bryter med tradisjonene. Undertegnede for eksempel dropper lua til sin Målselv-bunad. Nåvel, nå er ikke bunad/hijab-kombinasjonen det eneste som irriterte meg. Måten budskapet ble formidlet på var virkelig too much. Jeg måtte jo svare da, med et blogginnlegg hvor overdrivelse og ironi er viktige virkemidler: http://bitly.com/kcvgv5
Anne: Takk! Og ja, jeg kjenner igjen det med å være en av de få med en bestemt bunad - veldig hyggelig!
SvarSlettOsloskånskan: Det er vel ingen grunn til å bli arg och besviken for det, vel:) Noen friheter må man ta seg. Og du er jo litt sånn svensk-norsk?
Gunnhild: Stilig! jeg skulle likevel visst å vite hva mor i huset sa da hun så barnet i all sin prakt...Noe sier meg at hun ikke akkurat snudde seg bort med et smil!
Liv-Inger: Det der er veldig, veldig vanskelig, antagelig fordi hele hijab-debatten er så betent. Jeg er ikke udelt positiv til kombinasjonen. Mange innvandrere har fantastiske nasjonaldrakter, og jeg vil heller se dem i egne drakter fra topp til tå enn bunad/hijab. Men så er det dette med å inkludere, skape rom og være åpen for nye tradisjoner. OG så er det sånn at når diskusjonen blir virkelig usaklig og egentlig ikke dreier seg om hijab i det hele tatt, da blir jeg veldig positiv til bunad/hijab..Vanskelig. Heller smile pent og svelge pølsebiter enn kameler:)
Jeg er vel av de som stille gremmes når jeg ser uriktig bruk av bunad. Eller, ikke uriktig, for jegh ar aldeles ikke snøring på hva som er rett og galt i alle tilfeller. Men joggesko, store håndvesker osv har lite med en bunad å gjøre. Men jeg går ikke bort til folk for å si hva jeg mener om den saken.
SvarSlettJeg skrev derimot ett eget innlegg om bunad og hijab. Ikke at det handlet om hijab i seg selv, men det ble nå oppfattet sånn av leserne. Jeg syns faktisk ikke det er en grei kombinasjon. Men igjen så skriver jegh eller ett blogginnlegg om det enn å si det direkte til noen. Feig, ja kanskje. Men iallefall godt oppdratt :-)
Men mange av de som bruker hijab, har kanskje bunad som sin nasjonaldrakt - fordi de kanskje er norske? Tredjegenerasjon i Norge - men med en religion til tilsier hijab? Muslim og norsk er jo ingen motsetning?
SvarSlettNinaet: Jeg er enig med deg, og synes det er synd og skam at kommentarene hos deg skulle handle om hijab i den grad det gjorde.
SvarSlettSiri: Jeg hører deg:) Men for meg er dette faktisk også litt fag. Derfor forsvarer jeg min rett til å ikke applaudere alle sprelske påfunn.