Avisene er smekkfulle av diskusjoner om hvorvidt fedrekvoten skal økes eller fjernes eller minskes. Unge kvinner og menn mener for og imot, politikere argumenterer og vi som er over småbarnsstria rister på hodet og er glade vi slipper å engasjere oss personlig.
Her hadde vi den klassiske løsningen, Fruen hadde det meste av permisjonene og Høvdingen hadde sine tilmålte uker. Når far kom hjem fra jobb jublet og siklet de søte små ( og mor, jublet altså), og når vi ser tilbake kan intet i de søte smås utvikling tyde på at skjevfordelingen i kvalitetstid med foreldrene har hatt noen ødeleggende effekt.
Samtidig haddde vi venner der han var mest hjemme, og venner som delte likt.
Men det vi alle hadde felles, er at vi var i stand til å finne løsningen som fungerte best for oss, aldeles uten hjelp fra velmenende politikere.
Det å få barn er for de aller fleste et bevisst valg som planlegges. Da bør vi vel tiltros at man kan vurdere hvordan permisjonen skal fordeles. Så vidt Fruen har skjønt er det vel ikke slik at menn som ikke tar ut sine uker gjør det fordi de ikke vil, men fordi de ikke kan?
Jeg er veldig takknemlig for de permisjonsordningene vi har. Men er også glad for at vi sjøl, i størst mulig grad, får bestemme hvordan vi tar ut permisjonen.
SvarSlettJeg er veldig takknemlig for at vi har politikeere som vennlig men bestemt dytter fedrene slik at de får mer nærkontakt med barna sine. For hvem er det som regel trekker det lengste strået i barnefordelingssaker? Det er sjelden far. Far er i mange tilfeller prisgitt en samarbeidende mor om han er interessert i ta del i barnas liv på lik linje med mor etter en skilsmisse.
SvarSlettJeg tenker det styrker fars muligheter til en rettferdig behandling i slike saker om han har vært mer tilstedeværende i barnas liv og oppvekst. Likestilling handler også om fedres rettigheter. Heldigvis er vi på rett vei.
Vi har fantastiske permisjonsordninger i dette landet - sammenlignet med hva som helst. Og det er vel ganske tydelig vist at økt fedrekvote gjennom de siste årene har vært en pådriver for å få pappaer til å være lenger hjemme og også fått dette til å bli akseptabelt hos arbeidsgivere. Politikerstyring kan være bra for å endre holdninger og brøyte vei. (Og jeg tror nok dessverre at det med å "ville være hjemme" er varierende blant ulike grupper - ulike familier..) Men jeg tenker også at det begynner å nå en grense for hva som skal styres ovenfra. Permisjon er et familiegode og må forvaltes av familien.
SvarSlettFor ordens skyld, noe som kanskje er litt uklart i teksten, jeg er glad for de permisjonsordningene vi har. Derimot sliter jeg litt med at dette ikke kan være lettere for familier å styre selv. Om far ikke har anledning til å ta ut sine uker synes jeg det er bedre at mor får dem enn at de blir borte. Å være sammen med barna bør være en selvfølge og en glede for alle foredlre.
SvarSlettDet er vel ingen som tror at pappaene ikke VIL, men kanskje er det lettere å stå i mot den overlegne sjefens "Pappaperm? Det skal du vel ikke ha?" når det faktisk er lovpålagt en pappadel. Jeg har mange guttebekjente som har fått akkurat den kommentaren slengt til seg når de har forsøkt å ta ut mer enn den lovpålagte kvoten...
SvarSlettEllers er jeg veldig enig med deg!