Flink i håndarbeid?

- jeg hatet håndarbeidstimene
- lærerinnen gjorde narr av meg
- mor strikket ferdig sokkene mine og la opp skjørtet
- da jeg gikk ut skolen tenkte jeg at jeg aldri mer skulle sy et sting

Disse og lignende utsagn har Fruen hørt mange ganger. Dame etter dame forteller om traumatiske møter med håndarbeidsopplæring, kjedelige materialer, spydige lærerinner og deretter manglende glede over å utføre håndarbeid. Men, det tankevekkende er at disse utsagnene ikke bare kommer mens vi står halvvåte og heier på barnas fotballag, står i kassekø eller sitter på kafe. Disse utsagnene kommer også fra godt voksne damer som går på kurs. De broderer de vakreste bunader, monterer bunad til barn og barnebarn, eller de syr om sine egne bunader. For stikk i strid med hva de lovet seg selv da de var unge og forlot folkeskolen så har de i voksen alder funnet en glede i dette med å lage noe selv. På et eller annet tidspunkt skjønte de at en dårlig opplevelse i skolen, eller en mindre pedagogisk lærer ikke var ensbetydende med et liv fylt av ferdigsydde klær.

Derfor revudererer Fruen for tiden sitt relativt negative syn på dagens håndarbeidtimer i grunnskolen. For selv om den oppvoksende generasjon ikke lærer hælfelling, rynkehode med belegg eller gleden ved skråtråkling, lærer de noe mange av våre eldre ikke lærte - de lærer glede. Glede ved å lage noe. Og om det blir skakt og skjevt så blir produktet i hvertfall ikke hengt opp på tavlen til allmenn forlystelse...

Det viktige Fruen lærer av disse damene, er viljen til å stå på. Hvis man er motivert nok til å lære noe, mestre noe, da får man det til. Og om viljen er til stede kommer tålmodigheten av seg selv. Gleden i å se et broderi vokse, og gradvis bli enda penere, er en så stor motivasjon at en og annen knute på tråden ikke blir et uoverstigelig hinder, men en spore til ekstra innsats.

Det er ikke alltid det vi likte best på skolen vi ender opp med å arbeide med, og kanskje skulle vi alle være flinkere til å prøve ut om det vi faktisk ikke var mer enn måtelig flinke til kanskje har blitt litt lettere når årene har gått og motivasjonen har endret seg?