 |
Man vet aldri hva livet byr på. Noen ganger griper skjebnen inn og sender en skjørtekledd hund ut foran en syklende ungpike. Å møte en skjørtekledd hund vil selvsagt være såpass oppsiktsvekkende at ungpiken kommer i snakk med eieren, som ikke bare er guddommelig kjekk men også i stand til å sy et dongeriskjørt til sin hund. Og så tar det ene det andre, og vips har ungpiken og skjørtesyeren vært gift i 44 år. Hunden er forlengst borte og sykkelen er kassert, men kjærligheten er der. Det er godt å vokse opp med foreldre som er glade i hverandre. |
fredag 17. september 2010
Om skjørtekledde hunder og kjærlighet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ja, det er fint. Og så er det fint å føre videre :-)
SvarSlettÅ så fint!!!!
SvarSlettDenne skjebnen er jammen forunderlig.
Hva hadde skjedd om min mors familie hadde flyttet til Australia, som var den egentlige planen? Men så kom et nytt verk lenger sør i landet, og så flyttet de dit istedet. Og der bodde min far.
Ha en fin lørdag!
Grattis med foreldrene! Det er rart å tenke på at de har holdt sammen så lenge, disse foreldrene våre. Men det er godt å vite også, at det faktisk går an.
SvarSlettHerlig historie, livet er merkelig og fullt av tilfeldigheter.
SvarSlettDet kjennes veldig bra, gjør det :) Og kanskje er det noe jeg også en dag kan viderformidle og forsøke meg på ... skjønt, det røyner på nå, jeg nærmer meg midten av tredveårene! Og jeg har FORTSATT ikke sett noen prins!! Ha en vakker søndag :)
SvarSlettHærlig! Fin septemberuke til deg :)
SvarSlett