Det å miste Storesøster preger livet på mange måter. For Fruens del innebar det å gå fra å være lillesøster til å være, om ikke enebarn, så eneste gjenlevende barn.
I korte perioder kunne man ønske at Bardommens dal ikke var mange timers bilkjøring unna, og at det var lettere å stikke innom de gamle når det er behov for det. Det er ikke moro å ha en far på krykker og en mor som ikke kjører bil, og selv være langt unna når snøen laver ned og behovet for hjelp er der, uuttalt, men til stede.
En annen konsekvens av Storesøsters død var forpliktelsen til å holde seg selv i live. Nå er det jo på ingen måte slik at man ønsker å gå hen og dø, men de stadige kommentarene om at - nå må du være ekstra forsiktig, vi har jo bare deg ( og selvsagt Høvdingen og de søte små etterhvert) legger visse dempere på livsgleden. Det å alltid måtte ringe hjem til Barndommens dal hvis man har vært på langtur med bil, knapt nok kunne fortelle det om en av de søte små har slått hull i hodet eller blir syke, det er noe av det som følger med i en sorgprosess. Da Woody ble innlagt med mulig hjernehinnebetennelse for noen år siden, var det verste av alt å ringe til Barndommens dal og høre hvor små og tynne de ble i stemmen.
Høvdingen har en jobb hvor mulighetene for å jobbe utenlands dukker opp en gang i blant. Hittil har vi sagt nei, det er vanskelig nok å være fem timer unna. Hvordan ville det da vært med fem tidssoner?
Det hender Fruen er sinna som en veps fordi Storesøster slapp unna.
For en del år siden, snakket vi her i huset om å flytte. Både innad i landet og utlandet var oppe til diskusjon.Så begynte pappa å bli syk, og dette strakk seg over flere år. Han ble bare dårligere, og planene ble først lagt på hylla og så ble de lagt helt bort.
SvarSlettJeg har en søster og hun er barnløs og ugift. Så på min side er vi en liten familie.Vi må alltid "melde" til mamma når vi er ute og farter. Gjerne underveis, og når vi kommer frem. Det verste hun vet er når vi alle drar på lange turer til utlandet. Men hun maser aldri om det.
Det å ha meldeplikt er helt greit, det er bare sånn liksom.
Vi har det også på samme måte, med gamle foreldre som botlangt unna. Nå er det bare svigermor igjen, og det er kjipt å tenke på at hun er alene i en alder av 84 år, og at vi er 60 mil unna...
SvarSlettMen forøvrig kan ikke vår situasjon sammenlignes, selvfølgelig.
én får bare gjøre det beste ut av det, tenker jeg. :-)
min mann er enebarn, min svigermor er enke på 30.året. Det merkes. dvs. at jo mindre en familie er, jo mer legger den beslag på en- faktisk. Jeg har fem søsken- og to foreldre i live. Det siser seg selv at foreldrene mine ikke har det samme behovet for å "alltid vite", det har derimot min svigermor. Når man er færre er man mere sårbar, kanskje..? Jeg må innrømme at jeg blit litt oppgitt innimellom, over den stadige "meldeplikten" for hans del. Jeg har vent meg til at vi har forskjellig utgangspunt, og at JA, en må gjøre det beste ut av det, ta det med et smil....;)
SvarSlettJeg mangler ordenen jeg vil si til deg. Kjenner på sorgen som er brennstoff for sinnet, og føler med deg. Du er sterk. Men også sterke blir slitne av ikke å få være svak. Istedet for å forsøke si noe, går jeg stille gjennom rommet og legger armene om deg i lang og varm klem.
SvarSlettFor din innsikt og ydmykhet beundrer jeg deg. Takk.
Hanne: Det er nok en del av dette med å bli voksen, økt ansvar og økt ansvarsfølelse ikke minst.
SvarSlettHH:Det er jo ganske vanlig, om det er av den ene eller andre årsaken.
Akeleiedamen: Vel, man har jo færre å spre engasjementet på.
Embla: det er faktisk første gang jeg har turt å innrømme et snev av sinne, klapper meg slev litt på skulderen for det ( p en barnslig, forurettet måte)
For en sterk historie! Man velger ikke sin plass i søskenflokken. Og noen ganger kan man faktisk tillate seg å bli sint - hvorfor forlot de oss, for å la oss bli igjen her nede og kave. Har fulgt litt mange i min mors bittelille familie ut den døra de siste sju årene. ;)
SvarSlettAnita: Enig, det må være lov å bli litt sint innimellom. Jeg synes ikke det er nødvendig å være snill og mild 24/7, da får jeg bare magevondt og nedgnissede tenner.
SvarSlett