En pakke til besvær

Intet ondt skal sies om de lokale postmenn, men enkelte ganger velsigner de oss med post som ikke er vår. Her forleden fikk vi en hyggelig pakke i posten, med en stor og prektig navnelapp på. Problemet var bare at ingen i hjemmet lyder dette navn, og pakken ble lagt på kjøkkenbenken i påvente av neste tur til post-i-butikk.
Å legge uønsket post tilbake i postkassen og satse på avhenting neste dag har vist seg å være en feilslått strategi. Feillevert post må pent leveres hos lokale post-i-butikk, ved første og beste anledning.Dessverre tok det et par dager før første og beste anledning oppstod, men omsider kom man seg da opp og ut i vintereventyret. Ved ankomst p-i-b var det kø, forårsaket av ilsk mann som etterlyste posten sin. Det krevde ikke stor innlevelse å skjønne at han ventet på en pakke, og at denne pakken hadde vært savnet i opptil flere dager. Mistanken ble hovedsaklig rettet mot postvesenet og de butikkansatte, og Fruen ante fred og ingen fare.
Tiden gikk, mannen ble stadig mer høylytt og det hele kulminerte med at han forlangte en skriftlig rapport om de lokale rutiner, innen kl 16.00 samme dag. Først da han bokstaverte navnet sitt begynte Fruen å ane uråd, og med et raskt og diskret blikk kunne man slå fast at den rettmessige ( og frådende ) eier av pakken stod fire meter unna.
Som det voksne og forstandige menneske man tross alt er, gikk man straks ut av køen, grep en handlekurv, styrtet inn i butikken og brukte skammelig lang tid på å handle brød og melk før man leverte pakken i posten og rolig sa noe sånn i retning av - denne lå i vår postkasse i går....