torsdag 17. desember 2009

Våre vakreste blomster



Vi er så heldige her i huset at vi har en maiblomst og en juleglede. Woody som skulle være født den 13.desember og blitt en liten lussekatt syntes det var trygt og varmt og godt å være i mammas mage. Advent for elleve år siden var en lang ventetid, og det var dager hvor Fruen trodde hun skulle gå inn i Guinness book of records som den kvinnen i historien med lengst graviditet. Høvdingens trøstende ord om alt vi sparte på klær og utstyr om barnet ventet med å bli født til nærmere konfirmasjonsalder frembragte ikke dollartegn i øynene, bare tårer.
Han kom ut etterhvert, men den historien tar vi om en ukes tid...

3 kommentarer:

  1. Hehehe, enda godt! Stakkars Fruen! ;) Klemme godt på deg!

    SvarSlett
  2. Her kom førstemann 16 dager for tidlig. Det var ikke helt klart her i heimen for å si det mildt. Nummer to derimot lot vente på seg en uke over termin. Aldri i livet har jeg vært så lei som da! Overtid er ikke stas!

    SvarSlett
  3. Embla: Det var ganske kjedelig. men han kom jo etterhvert, heldigvis.
    Husmorvikaren: Det der med at svangerskap nummer to er kortere er helt klart en myte for at vi skal gidde å få mer enn et barn. Jeg gikk elleve dager over med Woody og fjorten med Queenie. Da var jeg lite medgjørlig på slutten!

    SvarSlett