Her burde det selvsagt vært et fantastisk blinkskudd av Barack og Michelle Obama som mottok folkets hyllest. Men ettersom man da stod trygt plassert i en busk på Eidsvolls plass, sammen med to glade gutter, to nedbrente fakler og en enorm Nei til atomvåpenplakat, ble kamera liggende trygt i vesken. Om dere lurer på hvorfor vi stod i en busk, så skyldes det at vi overhodet ikke var alene foran Grand Hotell. Noen ganger er det bedre å stå fast mellom to greiner enn å bare bli skyflet fram og tilbake, og da etterhvert mest sannsynlig uten to glade gutter...
Det var en opplevelse for livet, men Woody tar visse forbehold angående neste år - det bør være noen vi har hørt om før de vinner, sånn som i år.
Nå gjenstår bare å plukke kvister ut av fletta, så er kvelden perfekt og over!
Ååå, så heldige dere har vært som fikk med dere en historisk dag som denne!!
SvarSlettVi var der og! Vi sto slik at vi såg litt meir, skal poste bilde i bloggen i morgon.
SvarSlettHH: ja, det var moro. Queenie ville ikke, og med tanke på menneskemengden var det helt ok å ha to tiåringer som e rvenner enn en på syv og en på ti som tidvis kan være noe kranglete.
SvarSlettAlt godt: Vi burde også droppet toget. Får huske det neste år.