søndag 15. november 2009

Om å smile med øynene

Vi er alltid på kirkegården når vi er i Barndommens dal, og de søte små er vant til å besøke Storesøsters grav. Noen ganger er vi der lenge, andre ganger kort. Noen ganger teller Woody graver og funderer på hvor mange hodeskaller som befinner seg under oss. Noen ganger snakker vi om løst og fast, og noen ganger vil Fruen bare stå stille og gråte fordi man tror at alt hadde vært så mye bedre om man fremdeles hadde en lys levende Storesøster istedenfor en som er i himmelen.
En gang sa Queenie at selv om mormor smiler så smiler hun ikke helt, for øynene hennes er ikke med. Queenie mener at dette skjer når mormor tenker på at hun egentlig skulle hatt et barn til ved middagsbordet.
Noen kvelder når Høvdingen er bortreist ligger Fruen våken og tenker på alt som kan skje. Helt siden Storesøster døde har disse tankene dukket opp med jevne mellomrom, og utallige timer har blitt brukt på å tenke ut dødsannonser og hvordan begravelser for de forskjellige i familien skal organiseres. Fruen vet at dette er galt, og hun vet at selv om Woody kommer en time for sent hjem fra skolen så har det ikke nødvendigvis skjedd noe forferdelig. Det tar bare så uendelig mange år å slappe av.

5 kommentarer:

  1. Man trenger ikke ha mistet en storesøster for å tenke slike tanker. Men kanskje man tenker dem litt lettere. Bare det å ha barn er nok. Det å leve er risikosport i seg selv, og livet og døden henger sammen på en måte som man ikke liker å tenke på.

    Man får bare la tankene størmme gjennom seg, ikke stritte imot. La dem komme og så fysje dem ut andre veien. Sånn. Takk for denne gangen, måtte det bli en stund til neste gang.

    SvarSlett
  2. Mamma sier at jeg har et makabert forhold til min egen begravelse.
    Det er nok riktig...
    Den er planlagtned i miste detalj,gravsten, maten, salmer, hva skal det stå på stenen, hvordan program skal man ha osv. osv.
    Jeg har ganske så spesifikke preferanser, og Prinsen har fått vite tidlig i vårt forhold at jeg aldri i verden skal ligge i en grav med hans familie medl. med en blank polert sten over meg - langt der i fra.
    At man kan bli liggende i mørket, alene med tankene å finne at de beveger seg inn på slike spørsmål ang en selv og ens nærmeste er kanskje ikke såunormalt tenker jeg...
    Bare realistisk, og godt forberedt..
    MEN når det er sagt, er det godt det ikke skjer så ofte at de tankene kommer, for hyggelige er de jo ikke!

    SvarSlett
  3. Kjære fru Storlien!
    En eller annen gang skal vi drikke vin sammen. Det er så mye som er likt at det nesten er skummelt.
    Husmorvikaren

    SvarSlett
  4. Ja, sånn er det. Her får du en diger og varm bjønnklem av meg!

    SvarSlett
  5. Mykstart: Enig der, det å få barn gjør noe med tankespinnet.I skrivende stund er han en time etter skjema igjen, og jeg er litt svett.
    HKH: Gud forby, jeg vil heller ikke kampere med andre enn min egen nære familie!
    Husmorvikaren: Enig - det bør vi få til! Si fra hvis du skal på Ikea elelr noe sånn, da kan vi ihvertfall ta en kaffe.
    BrittÅse: Takk, det varmer.

    SvarSlett