en døende bransje?

Hvordan står det egentlig til med den norske bunadbransjen? Finnes den, eller er den snart en underavdeling av Norsk Eksportråd? Flagger flere og flere ut, i jakten på rask profitt eller finnes det en fremtid for fag og tradisjon her til lands?

I siste nummer av Norsk Husflid spår Bunadspolitiet, en nystartet forening, en snarlig død for bransjen og hevder at det er stadig færre som syr bunader her til lands. Jeg er alltid glad for at fokus settes på forskjellen på bunader produsert i Norge og andre land og viktigheten av å bevare norsk tradisjonshåndverk og en levende bunadkultur. Jeg er også positiv til at tekstiler merkes med produksjonsland og enkelte andre av kampsakene til Bunadspolitiet, men jeg er ikke enig i at bransjen er på vei nedenom og hjem.
Samtidig kan det jo hende at min oppfatning er sterkt påvirket av at jeg etterhvert kjenner mange i bransjen, men en rask opptelling gir meg navnet på minst ti bunadtilvirkere i Oslo og Akershus som ikke fantes for ti-femten år siden.

Det er ikke alltid like lett for kunder, som ikke helt vet hvor de skal begynne å nøste for å få tak i rette vedkommende for hverken omsøm eller nysøm og jeg ser mange etterspør hjelp med bunadsøm blant annet på facebook. Det fine her er at det tar svært kort tid før kommentarfeltet fylles med navn på firmaer og personer som kan sy, som kan hjelpe eller videreformidle, som er faglært eller innehar en kompetanse på det det blir spurt om. Kort sagt, det finnes produsenter.
Da jeg begynte å holde kurs, for rundt ti år siden, var det en overvekt av bestemødre på bunadkursene. De sydde til barn eller barnebarn, og hadde stor glede av å videreføre håndverket. Det er fremdeles mange bestemødre på kurs, men samtidig er det et økende antall mødre som syr til egen konfirmant og som ønsker å oppretteholde en tradisjon med familiesydd bunad.
Forespørsler om konsulenttimer kommer jevnlig, og mange ønsker å sy selv. Dette er mennesker som ikke har noe ønske om å sy profesjonelt, men som ønsker å bevare den norske bunadtradisjonen.

Samtidig ser jeg at den modulbaserte bunadopplæringen har gledelig stor pågang. Her er det ekstra kursrekker, ventelister og sterke ønsker om tilleggsmoduler. Også her har gjennomsnittsalderen sunket og vi som underviser opplever at stadig flere av deltakerne ønsker å bruke modulene som en del av en utdannelse og har som mål å etablere egen virksomhet.  Gjennom denne kursrekka oppnår deltakerne en grunnleggende kunnskap innen viktige kompetansemål innen faget, men nesten like viktig er kontakten med andre utøvere av faget.  Samarbeid og utveksling av erfaringer er gull verdt for både nye og erfarne utøvere av fag. Noen av disse møter jeg igjen i prøvenemndsarbeid, og det er alltid en glede å se nye svenneprøver ende med en bestått.

Slik jeg opplever bunadbransjen så har det skjedd en endring de siste årene. Det er større fokus på norsk produksjon og flere ser viktigheten av å bevare kunnskapen om hvordan bunader skal tilvirkes.
Jeg opplever også at stadig flere produsenter ønsker å bevare produksjonen innenlands, og mange jobber aktivt for å beholde de hjemmeprodusentene  de har og å skaffe nye. Kanskje har vi færre produsenter enn for femti år siden, men antallet er økende og blir stadig mer profesjonelt. Antall produsenter med svennebrev og mesterbrev er økende, noe som gjør bransjen mer synlig ettersom utdannelse er noe mange kunder etterspør.
Jeg er ingen blåøyd optimist og vi trenger alltid flere gode håndverkere, men bransjen ligger definitivt ikke nede med brukket rygg og det jobbes aktivt med rekruttering til bunadtilvirkerfaget.

tid for broderi

Dagene på systua begynner med to timers brodering. Utenom i mai for da er det litt mer hurra-meg-rundt og mer fokus på det som skal ut av døra i mai.  Nå kjenner jeg at det skal bli godt å komme i gang med faste rutiner igjen og på mandag er det tilbake til normalen. Jeg gleder meg.
Da blir det litt morsommere å legge ut bilder også, det er begrenset hvor interessant omsøm av Vestfoldbunad eller reparasjon av nedtråkket fald er å se på.

I hagen

 

 

Du vet det er sol og sommer når bikkja vil være alene ute...
Lille lystige lider nemlig fremdeles av sterkt fremskreden separasjonsangst og vil helst ha åpen dør eller selskap i hagen.
Problemet oppstår når hun på magisk vis fornemmer at jeg har forflyttet meg opp på systua. Jeg kan være i første etasje og til nød i kjelleren men ikke i andre etasje. Litt tungvint, og hun må hankes inn når kaffepause og lunsj er ferdig. I ettermiddag vendte hun hodet resolutt mot hekken hver gang jeg lokket, basert på den gode gamle teorien om at hvis hun ikke ser mer kan heller ikke jeg se henne.
Haha, som om jeg er så lettlurt. Selvsagt klarte jeg å lokke henne inn ...det er jo bare å vifte med en brødbit med leverpostei...

Ehhh, ved nærmere ettertanke - kanskje jeg er lettlurt...

Pinse

  

Hmmm, er det flere som merker at det er bittelitt trått å komme i gang i dag? Jeg tok fri på fredag, og har hatt en real langhelg i Barndommens dal og på hytta.  Vi har sett på gamle skatter ( seriøst,  jeg samlet på alt mulig da jeg var liten) og konstatert at suvenirene var hakket finere før i tiden. Og så har vi sett gjennom en del bokhyller og konstatert at en og annen barnebok var hakket mer realistisk før i tiden. Indeni og udenpå er ihvertfall mer enn klar nok. Her overlates lite til fantasien.

Lørdag oppdaget jeg at jeg ikke hadde sydd et sting siden onsdag. Det vil si at ingen i familien hadde en eneste løs hekte om morgenen 17.mai, noe som er fint og flott, men jeg fikk øyeblikkelig abstinenser. Heldigvis hadde jeg puttet et broderi i bagen så jeg var berget. Rart det der, hvordan man tror det skal være så deilig å ikke gjøre noe som helst som minner om jobb og så plutselig bare må du få sving på nåla likevel.



Og selvsagt, ut og fyre bål mens bikkja grøfter rundt og snuser og snøfter et sted utenfor bilderammen. At i alt - herlig helg. Og nå , jobb.

ha en fin dag:) 

Bunad 18.mai - tid for ettertanke

  


Det er 18.mai. Bunadene våre er hengt inn i skapet, skjortene henger til tørk, skoene er pusset og sølvet pakket ned.
I går så jeg så mange fine bunader, og jeg så så mange glade mennesker i bunader. Mennesker med ulike fasonger, hudfarger,alder og grad av historisk korrekthet. Alle fine, alle glade, alle stolte av sin bunad ( uten den ungen med soft-is på vesten, der var det ikke mye glede).
Jeg så norske bunader og folkedrakter fra andre land og det er jo så fint. Vi er et land med mangfold, vi kommer fra fjordarmer og storbyer, dalstrøka innafor og landene uttafor og vi er en nasjon. Det  skal vi aldri glemme. Debatter om hvor norsk man må være,og hvordan man skal se ut  for å kunne vise seg i bunad, samt lignende svineri kan umulig høre hjemme i 2018.
Hurra for mangfold, både blant mennesker og bunader!

Og nå skal jeg ta fri, en hel helg. Det er tross alt pinse.

Og ja, forresten. Om du i går kjente at valget står mellom å starte et mer aktivt liv eller å rett og slett bestille et nytt bunadliv- ikke vent til april neste år da.

Bunad 17.mai - på slutten av dagen

Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse i går, eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
I dag er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henegr bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Gratulerer med dagen

 

barnetog

flagg

is

pølser

potetløp

bunader

og aller mest og aller viktigst

et fritt land

Gratulerer med dagen

Kvart over syv i dag var et bunadbarn levert for siste år i barnetog, jeg hadde hørt Norge i rødt, hvitt og blått på radioen og svelget unna klump i halsen to ganger allerede. Det er bare å innse at jeg blir mer sentimental for hvert år som går.

Bunad 16.mai - dagen før dagen

I morgen er det 17.mai, den store bunaddagen, den store finalen på en travel sesong og dagen hvor alle som har bunad sammenligner og forteller. I aviser og på nettsider har vi fått tips om korrekt stryking av skjorter, ultimate flettefrisyrer, sminketips og what not to do. Det er i det hele tatt ganske mye å huske på og det å bære bunad kan lett fremstå som en risikosport hvor man manøvrerer seg frem mellom fallgruver og minefelt.
Noen erklærer friskt at de driter i bunadpoliti og bruker det tilbehøret de selv synes er fint for å sette et personlig preg på egen drakt. Andre unnskylder seg opp og ned og i mente for at de ikke bruker hodeplagg, korrekte hjemmestrikkede strømper eller annet tilbehør de ikke har lyst til å bruke,
Noen bærer en skinnende håndveske med stolthet, andre fyller sko og innerlommer med penger og bilnøkler. Noen investerer i bunadparaply mens andre innser at det holder lenge med en enkel sort paraply.
Det er så mange innfallsvinkler og så mange meninger. Det er forskjellig økonomi, ulikt kunnskapsnivå og ikke minst - ulikt engasjement. Jente nitten år vil ofte ha større behov for løsvipper og lipgloss enn bestemor på syttito, og en småbarnsmor trenger kanskje større veske enn en tenåringsmor.

Mange av oss vil i morgen, som på mange andre festdager, møte mennesker som ikke helt lever opp til vår egen forventning av hvordan en bunad skal brukes. Men om så skjer, pust dypt inn og tenk at jaja, dette er ikke min kamp. Det går an å la seg provosere, det går an å bli skuffet, men det går også helt fint an å snu seg bort. 17.mai er en festdag og vi vet ikke alltid hvorfor folk kler seg som de gjør.
Selvsagt er det fint å unngå store solbriller, øyensminke a la Kleopatra og glorete logovesker. Det er finest med bunadsko og passende ytterplagg og helst vil jeg at alle er fullstendig korrekt antrukket til ytterste fingerspiss. Men hva om noen ikke er det? Skal det påvirke dagen? Jeg velger å forholde meg passiv, jeg oppsøker ikke fremmede på gata for å lufte min mulige misnøye.
For meg er bunad viktig, både som påkledning og som kulturtradisjon, og selvsagt heier jeg på riktig tilbehør og dempet sminke. Men samtidig vil jeg at bunadbruk skal forbindes med glede, fest og hygge. Og om noen da bruker litt mer sminke og en litt større veske enn jeg ville valgt så er det faktisk ikke min sak. ( helt til de selv spør meg direkte, men det er jo en helt annen sak og skjer så å si aldri.)

Og dette tror jeg er viktig, la morgendagen være en finfin dag. Kos deg med å se på bunader, spør om du ser noe ekstra fint og vær raus med komplimentene. Spis en is, eller en pølse og tenk på for et flott land vi bor i og hvor heldige vi er som har så varierte bunadtradisjoner.

Og til dere som fremdeles tror det finnes et bunadpoliti i Norge; det gjør det ikke. Det finnes intet offentlig oppnevnt organ, komite eller rådgivende forsamling som har som misjon å gå rundt og spre edder og galle over manglende hodeplagg, ukurante sko eller glitrende øyenskygge. Hvis du skulle bli utsatt for den slags utilbørlig oppførsel kan du være ganske sikker på at den som stopper deg ikke jobber med bunad. At du derimot kan risikere å møte en privatperson med sterke meninger om en bestemt bunad derimot, det kan jeg ikke garantere...

PS. De siste dagene har det vært sagt og skrevet mye om utflagging av bunadproduksjon, ulike forhandlere , hva som er norsk og mye annet. Mye av dette  fortjener større og mer nyansert fokus  og kan med fordel også nevnes resten av året.
Men akkurat nå kjenner jeg at jeg er litt lei og lurer på hvorfor noe kan vekke så enormt mange følelser på så kort tid. Dette skjer hvert år og istedenfor å få en nyansert debatt over tid får vi et kjempeoppslag rett før 17.mai før det hele dabber av igjen. Så, kjære media skriv om bunad  juni - mars også, det fortjener bransjen.

Bunad 15.mai - hva du ikke gjør når du bærer bunad

Det er så mye bekymring, så mange spørsmål om hva man kan, og aller mest ikke kan, når man bærer bunad. For tross alt, når man ikler seg en del av den norske nasjonalarven bør man vel oppføre seg høvisk, verdig og på alle mulige måter korrekt. Ikke drikke, ikke danse, ikke røyke eller snuse, ikke sykle, slå hjul, ikke bruke sminke eller andre moderne hjelpemidler for å føle seg vel.
Og jeg undres -hvor kommer all denne engstelsen fra? Hvem har bestemt at vi, på dager som handler om fest og glede, skal være så fylt av skrekk og angst for å trå feil? Og hvorfor skal vi se på bunaden som et potensielt skrekkabinett, fylt av lumske fallgruver og blindgater?

ja, du kler på deg en bunad som består av kostbare plagg og smykker. Noen har lagt ned masse tid i å skape dette antrekket og selvsagt bør og skal du respektere det. I tillegg består bunaden av faste enheter. Du har den skjorta, det forkleet, et visst utvalg av bunadsølv og relativt fast skjørtelengde.
Dette er ganske fast, her er det få muligheter for festlige krumspring.
Men hvordan skal du oppføre deg? Finnes det en mal for skrittlengde, høyde på latter, er et glass vin greit men ikke tre? Og kan du spise pølse med sennep og ketchup, eller er det helt feil?
 Til alle dere som engster dere, for slike og lignende problemstillinger, som lar dette overskygge en solfylt flaggdag og frykter innrykk avdet galopperende bunadspolitiet;
Slapp av. Oppfør deg som folk. Du kan danse, du kan le, hoppe, springe og mye annet moro. Du kan spise det du vil, men det kan lønne seg å lene seg fremover hvis du spiser taco. I tillegg kan du faktisk drikke alkohol. Men som jeg sa til kunden som lurer på om hun burde skifte før bryllupsfesten begynte - da kan du vel like godt låne en russedress med en gang? For hvor mye trenger vi å drikke i festlig lag, og finnes det i det hele tatt noen klesplagg som rettferdiggjør høyt inntak av alkohol?

 Selv gleder jeg meg til 17.mai, men kommer ikke til å hverken delta i sekkeløp eller sykle på trehjulssykkel. For min del sluttet det å være sjarmerende for omtrent førti år siden. Hva du skal gjøre? Det vet du best selv, men hvis det oppstår situasjoner du er lite komfortabel med eller hvor du frykter for bunadens liv og helse - stå over.

Ha en fin festdag, hygg deg med og i bunad og husk - nå er det på tide å få strøket den linskjorta:)

Bunad 14.mai - kjøpe brukt?

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkelt deler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:
1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du har veldig stor flaks hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte frokle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbuand tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. 

Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:
Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.

PS:  I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av eier, at det ikke er tyvegods.

Bunad 13.mai - i siste liten

I dag har jeg tre gode tips sånn på tampen av prosjekt  bunadklar til 17.mai

1. Har du husket beltet?
Hvis du leverer bunaden til omsying må du antagelig gjøre noe med beltet også. Det gjelder om bunaden skal inn eller ut, beltet skal passe til livvidden.
2. Skal du pusse fastsydd sølv?
En ting er å pusse søljer, mansjettknapper og annet løst sølv. Noe helt annet er knapper, hekter og annet som er sydd fast på bunaden. Dette blir ikke pusset like ofte som resten av stasen.
Men hvis du blir grepet av tiltakslyst og tar av dette sølvet for å pusse det - sjekk først at du har passende tråd til å sy det fast med. Knapphulltråd, Goliat eller en annen sterk tråd. Lurer du på om tråden er sterk ? Prøv å slite den av med hendene. Hvis den ryker er den ikke sterk.
3. Passer ikke bunaden i det hele tatt?
Jeg tviler på at noen har anledning til å sy ut bunaden din nå. Hvis den absolutt ikke passer og det ikke hjelper med hverken hold -in undertøy eller andre brutale nødløsninger har jeg et godt råd - ta på deg noe annet. Hvis du må gnikke og gnu, hale og dra for å hekte sammen bunaden er det hverken pent eller behagelig. Ikke er det bra for stoffet heller.For ikke å snakke om humøret, det er rett og slett begredelig å gå i klær som er altfor trange. Så, heng bunaden pent opp på et synlig sted, ta på deg noe du passer inn i og ta kontakt med en lokal bunadtilvirker/-systue etter pinse for å få sydd om stasen. Og ja, selvsagt kan du la den henge og heller endre egen fasong, men vær realistisk. Hvis du var en strek av en konfirmant,  bunaden er urørt siden den tid og du nå nærmer deg femti er det kanskje ikke helt sannsynlig at du kommer tilbake til gammel fasong. Og for ordens skyld - hvor mange andre plagg fra de glade tenårene bruker du fremdeles?

Og jada, jeg vet det er opptil flere dager til 17.mai, så det er ikke helt på tampen ennå. Bare nesten...

Bunad 12.mai - sy selv

  

Jeg må ærlig innrømme at det er stas å se bunader jeg har hatt mine nedslitte negler på i bruk. Det er hyggelig å se kunder i bunader jeg sydd eller sydd om. Men noe som er enda mer stas, og som gjør meg rørt og stolt er å se bunader som er sydd på kurs. Denne uka har jeg fått tilsendt bilder av flere av disse bunadene, og dere - det er altså så hyggelig. Tusen takk for at jeg får se!
For meg er kursvirksomheten er viktig del av den levende bunadtradisjonen og det å kunne veilede folk som ønsker å sy selv er morsomt, lærerikt og motiverende. Og til dere som lurer på om dere skal våge dere ut på arbeidet med å sy selv - her er en e-post jeg sendte til en hyggelig dame som tok kontakt og lurte på hvor flink hun må være for å gå på bunadkurs:

Takk for hyggelig epost. Jeg synes dette er et vanskelig spørsmål, ettersom det ikke alltid er så  lett å si hva som er godt nok. 

I kursteksten står det at deltager må ha grunnleggende sømkunnskaper. Med det mener vi at du skal kjenne din egen symaskin, vite hva det vil si å tråkle og en del andre sømtekniske begrep. Du bør ha et visst forhold til håndsøm og ha brodert tidligere ( hvis du skal brodere).

I tillegg avhenger det av hvilken bunad du vurderer å sy. Er det mye broderier, og liker du å brodere? Er det mye håndsøm? Og hvis det er mye som skal syes på maskin, har du symaskin?

Noen bunader er enklere enn andre, det er færre sømtekniske finesser og selve tilpasningen er enklere. 

Men det avhenger minst like mye av din egen motivasjon. Min mening er at om du virkelig har lyst til å sy så får du det til! Dette er også en viktig årsak til at det er vanskelig å si nøyaktig hva man bør kunne eller ikke. Noen av oss blir inspirert av Pippi Langstrømpe "dette har jeg ikke gjort før så det får jeg helt sikkert til" sier de og går løs på nye utfordringer med stor entusiasme. Andre vil helst vite nøyaktig hva de skal lære, på forhånd, slik at de kan øve seg før kurset. På samme måte ser vi også at noen har stor tro på egne kunnskaper, mens andre er usikre og tror de ikke kan noe som helst. I begge tilfeller kan virkeligheten være en helt annen.

jeg liker å ha elever som i tillegg til å ha grunnleggende sømkunnskaper er nysgjerrige på bunadsøm, er villige til å ta opp igjen sømmer og ikke minst - som hører på det jeg sier. Og jeg blir alltid glad når mulige elver gjør som du og tar kontakt på forhånd.

Velkommen på kurs!

Hilsen Fru Storlien

Så, mener jeg at alle skal sy bunaden sin selv? Nei, absolutt ikke. Men jeg tror fullt og fast at atskillig flere kunne klart å sy hele eller deler av bunaden sin selv hvis forholdene ligger til rette for det. Du trenger heller ikke sy hele bunaden. Det går an å begynne "i det små" med å brodere en del, lage bringeklut, knytte sjalsknuter ( det trenger du kanskje ikke et helt kurs for) og andre deler av bunaden. Hvem vet - kanskje bygger du opp nok motivasjon i løpet av det første kurset til å fortsette på et til, og enda et? 

Hvis du har lyst til å sy selv kan du ta kontakt med ditt lokale husflidslag, en lokal bunadsnemnd eller andre kursarrangører og spørre hva de kan tilby. Hvis du ikke finner et aktuelt kurs , send en forespørsel og foreslå ditt drømmekurs. Alle som arrangerer kurs er avhengige av gode innspill og trenger tilbakemeldinger. Hvis du sitter og drømmer om kurs i gimping så vet ingen at du ønsker deg dette før du setter ord på det. Hvem vet, kanskje er det åtte andre som drømmer om samme kurs.


Og dere husk  dette - enhver  bunad sydd på kurs er en bunad ikke sydd i Kina