ti år

Tenk å være ti år og  kunne våkne hver dag, fylt av optimisme og planer.

Tenk å være ti år og spille fiolin og fotball og ikke vite helt sikkert hva man synes er aller, aller morsomst.

Tenk å  være ti år og oppleve lykken i å synke inn i en god bok.

Tenk å være ti år og kunne ha en egen bok for fine ord og gode tanker.

Tenk å fylle ti år og få lov å spille med orkesteret og Sølvguttene akkurat på bursdagen sin.

Og tenk så heldige vi er som for nøyaktig ti år siden fikk akkurat denne jenta inn i livet vårt.

 Det ble ingen lillebror ved navn mango. Det ble ingen kopi av Storesøster.

Det ble Queenie. Det kunne ikke blitt bedre.

ungdommen nåtildags

Det var så mye enklere før...Alt man sa ble godtatt, og hver gang man strammet seg opp og konsulterte den store, store mammaboken, var de aldeles enige i det mor påstod.
Nå er de mindre lettlurte og vet at Arbeitsbuch für die Mädchen er fylt av tips om hvordan tyske småpiker blir gode husmødre, og slettes ikke et oppslagsverk for mødre.
Andre opplevelser som beviser at de søte små er søte, men ikke små er:

1. Når du har tatt på den fine hvite linjakka og føler deg fresh og fin i sommervarmen, og barnet måler deg opp og ned og sier Mamma, du ser ut som bestemor Melk.

2. Når du kommer inn på badet og tror du holder på å få et astmaanfall, men innser at det ene barnet har gått amok med hårspray eller deodorant.

3. Og når man allikevel er inne på dette med badet, det er behov for flere bad. Alternativt bør maxtid om morgenen innføres.

4. Når det minste barnet skal markere ti-årsdag med bad-taste-party og med den største selvfølge invaderer mors klesskap. Og ikke delen for ukurante rariteter, men det man faktisk går med.

Og ikke minst, når sønnen som er lykkelig rammet av streik venter med nybakte boller, fersk kaffe og en god middagsplan når mor kommer hjem fra jobb.

hjemme best

Når Norge er slik som i dag kan vi ikke være et bedre sted

let me count the ways

Vi kunne helt klart vært flinkere til å benytte oss av de utallige kulturtilbud som finnes rundt omkring. Vi burde vært mer bevisste på å se kunst, nyte musikk og la oss berike åndelig. Men så var det disse helgene da, de flyr så fort...

Søndag var vi imidlertid på Høvikodden og så utstillingen om Sonja Henie. Det viste seg raskt at Queenie er sin mors datter; hun kastet et blikk på kunsten og pilte over i avdelingen for Hollywoodglamour...
Der derimot, lot vi oss inspirere til å arbeide målbevisst for å nå våre mål. For en dame!

Nesten like tankevekkende var statuen på utsiden, som jentungen hardnakket påstod lå der og viste fingeren. Vi gikk noen runder, både rundt statuen og oss selv før vi ble enige om at det ikke var tilfelle.
Men som hun påpekte; hadde jeg måttet ligge der med unger over hele meg ville jeg også vist fingeren...
Og så fortsatte hun - det hender jeg har lyst til å vise fingeren til guttene i klassen når de bråker. Men jeg gjør det bare inni meg. Når har du lyst til å vise fingeren, mamma?

Nja, hva sier man og hvor skal man begynne? Dessverre er man ikke fullt så tilbakeholden som husets yngste...

sånn man ser

Det forventes, av opplagte årsaker, at lærere er glade i barn, gjerne omgås barn og har sterke meninger om barneoppdragelse.
Det forventes likeså at mennesker som jobber innen finans har en ryddig privatøkonomi og kan gi oppegående råd om sparing og pengeplassering.
Slik forventes det også at de som jobber med bunad bør ha familien kledd fra topp til tå etter gjeldende regler ( og at man ser skjevt på de som ikke følger standardløsningene).
Fruen pleier å forholde seg passiv til nyvinninger man treffer på sin vei. Dette av to årsaker:
Nummer 1 og den viktigste årsaken;  Det er faktisk uhyre uhøflig å gå bort til folk og fortelle dem hva de gjør feil, og hvor patetiske de er.
Nummer 2 er at fridag er fridag og så lenge ingen spør så er ikke bunadtilvirkere programforpliktet til å mene og si noe som helst. Tenke ja, men si det hvis man ikke blir spurt - nei, nei, nei.

Likevel, det ble gjort et par observasjoner forrige uke, og de har man lyst til å dele:

1. Ung dame stiger ut av bil iført flott bunad og høyhælte lakkpumps med sløyfe bakpå hælen.
Venninnene, også de unge, er ute av seg av begeistring over hvor flott sløyfene tar opp detaljer i bunaden.
Var Fruen enig? Nei. Sa Fruen noe? Nei.

2. Hvis du har bunad og føler behov for å trekke ned skjorta, forsikre deg om at du har underskjørtet nedenfor knærne før du løfter opp hele stakken for å rydde opp i de øvre kleslagene.
Det var ingen ting vi ikke hadde sett før, men det var heller ikke noe vi trengte se.

3. Fruen har lett med lys og lykt etter et postkort som må ha vært fra syttitallet med tre tuller under skolepliktig alder iført bunader fra Hardanger eller Voss. Den ene har en stakk som knapt nok dekker stussen. Dette kan til nød gå an før du fyller fem år. Voksne damer bør ha stakkekanten nedenfor kneet, uavhengig av hvor fine legger ( og lår ) de har.

4. Om du har en bunad med sterke innslag av rosa i broderiene er det likevel ingen som helst grunn til å matche dette med leppestiften. Eller neglelakken.

5. Du kan godt ha en bunad etter bestemor. Dette er ikke ensbetydende med at bestemor fikk den i dåpsgave...Noen anskaffer seg bunad i godt voksen alder. Og om du lykkelig forteller at bunaden din er minst 150 år, og noen kommer med innspill av sorten men denne ble første gang vist i 1956, da kan det hende at bunaden er noe yngre enn hva familietradisjonen påstår. Men bevares, den er like fin!

6. Og til slutt: Hvis bunaden er for liten, og ikke bare litt trang i livet men sånn at du må ha hjelp av mann-med-sterke-never for å få den igjen og det bare er vondt og trist å ha den på;  For din egen del - la være. Ta på deg noe annet og nyt dagen og muligheten til å puste. Husk på dette; ville du skrudd deg inn i en kjole som er tre størrelser for liten?

Og forøvrig har Fruen en gryende mistanke om at det ikke lenger fødes barn i Telemark og Nordland. Men det kan man alltids komme tilbake til ved en senere anledning.

bonus

Daglig leder har slått på stortromma og gitt bonus til de ansatte.
Jenta på gølvet er strålende fornøyd og har ( midlertidig) lagt drømmen om Pucciveske på is.
Økonomisk ansvarlig er ikke fullt så begeistret, men ser at dette kan være en langsiktig investering i helse og velvære.

Og alle er enige om at det har vært, og er, en strålende sesong.

nesten helg

Bunadskjortene henger til tørk
Bunadskoene er pusset og satt bort
Bunadene er luftet, børstet og hengt pent inn i skapet
Løse hekter er sydd fast


Nå er det helg.
Fruen har overbevist seg selv om at store deler av helgen kan brukes på lesing, fortrinnsvis i selskap med restene av den der bløtkaka som er minst like god i dag som i går.

PS. Man gjør seg noen tanker når man vandrer blant de bunadkledde skarer.
Kunne det være av interesse for leserne om man trår til med et lite innlegg om diverse nyvinninger?
Og for lokale lesere; slapp av! Vi sogner til en skolekrets som utviser imponerende måtehold.

glede

Glede....

over at Queenie i dag brukte forkleet hennes oldemor fikk i 1938.

Glede...

over at Woody baker og pynter og ligger flere lysår foran sin mor hva vellykkede sukkerbrød angår.

Glede...

først over å finne bunadskoene fra egen konfirmasjon da de gode skoene var sporløst forsvunnet i dag tidlig. Og enda større glede etter endt dag når man kunne bytte bunadsko med tøfler.

Livet er slettes ikke verst

Og så er det så fint, så fint når det endelig blir 17.mai og alle er blide og  pene i tøyet og alle har god tid ( så sant de ikke har tapt et barn av syne) og det er bunader og festdrakter overalt. Og i år turte Fruen gå bort til hun med det fantastiske koneskautet til Trønderbunad og si hvor flott det er. 

Og snart er det helg...

Gratulerer med dagen!

Fru Storlien ønsker dere en feiende flott grunnlovsdag, med eller uten bunad, i sol eller regn!

skulle vært her

Hun skulle vært her, Storesøster...
Noen av blomstene i stua er for henne, og for de andre vi savner og som vi skulle ønske var sammen med oss på livets festdager.
Vi savner de kanskje ikke mer på de store dagene enn i hverdagen. Men det sitter et lite agg i hjertet, et ønske om at man kunne dekket på til flere, bedt en til på ettermiddagskake og flirt litt av bilder som dette hvor far i Barndommens dal ser ut som en kjempe på nærmere to meter...

Nisselue - i hånda eller på hodet?

- Hvis du tar en liten tur nedover Bogstadveien, eller svinger innom en av de mer eksklusive forretningene i Oslo sentrum vil du mest sannsynlig møte vesker, sko og annet tilbehør med imponerende prislapper.
- Hvis man måler antall kvadratcentimeter stoff som blir brukt i en bikini vil man oppdage at meterprisen for dette stoffet er -  høy.
- På Luksusfellen møter vi relativt unge mennesker som synes de er i sin fulle rett til å bytte ut mobilen fra forrige sesong med den som er bittelitt nyere eller som synes det er aldeles genialt å kjøpe digre tv-er på avbetaling.
- I interiørforretninger kan man lett forledes til å tro at italiensk og formstøpt plastikk er verdt store penger.
- Og selvsagt må sykler og annet sportsutstyr tilpasses de siste oppdagelser, de siste krav til vekt og fremkommelighet.

Vi stiller krav til komfort og design og synes det er stas å kunne betale litt ekstra for å få det aller beste.

Men hvorfor dette ikke skal gjelde våre bunader og det som produseres her hjemme, det skjønner ikke Fru Storlien.
Skal vi bli sittende med nisselua i hånden og se alt av kultur forflates med det tynnslitte argument at ingen ting er jo egentlig norsk? Eller skal vi trykke nisselua vår godt ned på hodet, men ikke slik at den dekker øyne og ører, og jobbe for å beholde et snev at produksjon, kunnskap og kulturformidling her i landet?

Temaet er tidligere nevnt i  innlegget Ferrari til folket, og Fruen antar at dette vil bli nevnt om igjen og om igjen. For dette er viktig. Vi trenger kunnskap, og arbeidsplasser innen tradisjonshåndverk her i landet.
Ikke fordi vi er bedre enn andre, det er ikke vi ikke, men fordi dette er en del av vår kulturarv.

Kinesisk bunad & norsk kimono?

Bunader kan syes i Norge, i Kina, i Ghana eller i et hvilket som helst land. Noen syens det er rett og rimelig og fornuftig at bunadsøm flagges ut, mens andre er skeptiske og synes dette er en uting. 

Fruen har nevnt det før, men nevner det gjerne igjen:

Selvsagt er det en viss egeninteresse ute og går her, men ikke bare det, og derfor har man satt opp en liten liste over hvorfor bunader skal og bør syes i Norge:

Norske bunader syes i Norge. Basta bom og punktum finale.

1. Mange som produserer i Kina gjør dette på uærlig vis, ved å kopiere materialpakker de har kjøpt hos forhandler i Norge. Her nytter det ikke å skylde på at bunaden er allemannseie og at ingen kan påberope seg opphavsrett. Faktisk kan endel bunadnemnder, forhandlere og i særtilfeller familier gjøre akkurat det.
Nordlandsbunaden f.eks, er ikke en kopi av hvordan alle nordlendinger gikk kledd for 150 år siden. Den er utarbeidet av en lokal nemnd, med utgangspunkt i lokale draktfunn. Selvsagt burde nemnder og forhandlere tatt copyright på sine designprodukt, men det ble ikke gjort. Hvorfor det ikke ble gjort kan det være flere årsaker til. En årsak er økonomi, copyright koster og må fornyes med jevne mellomrom. En annen, og viktig årsak, er det som kalles folkeskikk. Det er faktisk ikke lov å stjele.

2. Kvalitet. Her er det selvsagt også forskjeller ute og går. Det finnes norskbroderte og - monterte bunader som definitivt kunne vært penere sydd, men stort sett er nivået høyt. En bunad er ment å vare, kanskje i flere generasjoner og da må det være mulighet for å sy ut og inn. Derfor kan ikke foret være limt, og sømmonnet kan ikke være fullt av hakk.

3. Historie. Å investere i en bunad er en investering i fortid og fremtid, du viser din lokale tilhørighet og vet du kan ha glede av den resten av livet. Er det ikke da mer stas å ha en bunad som er sydd i hjembygda og ikke på den kinesiske landsbygda?

4. Arbeidsplasser. En del av de som syr bunad i Norge i dag er utlendinger, noe enkelte bruker som argument for å flytte produksjonen utenlands. Fruen har selv hatt utenlandske produsenter, og kan med hånden på hjertet si at de ville jobbe mens etniske nordmenn stort sett ikke ville brodere skjortelinninger eller fingre hosebånd. Og om de skulle gjøre det, så solgte de heller privat enn gjennom en leverandør.
Men saken er at hvis vi fortsetter med å flagge ut bunadproduksjon vil stadig færre sy bunader her til lands, og da vil enda flere arbeidsplasser forsvinne.

5. Kunnskap. Muligens er det ikke verdens mest prestisjefylte jobb, verdens best betalte jobb eller verdens viktigste jobb, men det å sy bunad er en jobb og vi som utfører denne jobben liker den. Vi liker den faktisk så godt at vi fra tid til annen sier ja til rene tapsprosjekt bare for å utvide våre faglige horisonter, vi broderer kanskje en skjorte eller et sjal og holder fokus på sluttsummen uten å bryte oss selv ned ved å tenke på hva vi egentlig får i timelønn. Hvis vi forsvinner, eller når vi forsvinner, kan det koste alle Kinabunad-entusiastene dyrt å sende vestene sine jorden rundt for å få justert livvidde.

6. Økonomi. Bunad er en kostbar investering, men om du behandler bunaden din pent er det en engangs-investering. Hvis du betaler tyve tusen for en komplett bunad og bruker den to ganger årlig i tredve år, da blir det kanskje ikke så ille likevel? Det må også tilføyes at enkelte av sesongens it-vesker koster omtrent like mye som en bunad...

7. Man kan være stolt av å være norsk uten å stille seg selv over andre folkeslag. Det er faktisk helt ok å foretrekke norske bunader fordi de er norske. Det er ikke rasisme i dette, det er realisme. Selv om vi deler  mye av kulturarven med andre folkeslag er den likefullt vår. Om åttebladsrosa dukker opp i Sør-Amerika, Iran eller i hjemlige Selbu, er den ikke míndre norsk? Mønster og inspirasjon forflytter seg, nå som før. Men noe kan vi vel holde tett til brystet og kalle vårt?

En kollega stilte en gang følgende spørsmål til en veldig Kinabunad-positiv kunde: Hvis du var på ferie i Japan, ville du kjøpt en kimono som var sydd i Norge?

Ville du?

dette innlegget er gjenbruk fra 16.mai 2010. Ettersom det er av de innleggene man får flest treff på var det fristende å sende det ut i verden på nytt.