Siestaen er snart over

Siesta er en fin oppfinnelse. Særlig hvis man er oppmerksom på fenomenet og husker å skaffe leiebilen rett før den daglige hvilepausen på flere timer inntreffer...
Dette har på mange måter vært en siestasommer, med mange og lange pauser fra hverdagen. Nå merker Fruen at det skal bli godt å komme i gang igjen, og med et skoleklart barn og et ikke-fullt-så-skoleklart barn bør høsten bli full av hyggelige oppgaver og utfordringer.
Så får man heller bruke høstens korte siestaer til å drømme om de lange, solfylte pausene vi hadde i sommer, planlegge noen nye pustehull i hverdagen og nyte livet og alt det har å by på.

Og bildet er fra Pamplona, for når oksene har galoppert forbi senker stillheten seg i gatene.

de små ting

En kollega av far sa en gang at når de hadde vært på jobb en dag hadde han selv bare sett fjell, stein og rein, mens far hadde sett både den ene og den andre blomsten. Far selv syntes ikke dette var noe å ta på vei for, han mente at det å se seg om var en viktig del av livet. 

Det er viktig å ikke alltid ha fokus på de store linjene og helheten, men å se seg om og tenke over hvor man er i livet. Kanskje er det slik at selv om man står midt i en steinørken vokser det små rosa blomster mellom steinene, eller steinene er dekket av lysende grønngul lav. 

Det ble ikke de råeste fjellturene på oss i år. Men en ting er sikkert; 2000-metrene er der neste sommer også, men det er ikke sikkert at akkurat denne tua med fjellblomster er akkurat her neste år.

I sneglefart

Woody kunne tenke seg å bli kokk. Dette tar han såpass alvorlig at han er villig til å smake på både det ene og det andre. Vi har derfor feiret bursdag med hvalbiff på menyen, han har ved flere anledninger kommet hjem med mengder av jordskokk, og kokebøker endevendes med større engasjement enn skolebøkene. I San Sebastian oppdaget han til sin store glede at man kunne kjøpe kremmerhus med nykokte snegler på havnen. Vi syntes to euro var vel anvendte penger, og lot gutten pirke i seg delikatessene. Han gjorde som Fruen sa; lukket øynene i det sneglen slapp taket og svuppet ut av huset sitt, og så gikk de ned på høykant. Men, man mistenker at sitron-sorbeten etterpå var like god, minst...

Dagens bad

Før kastet man seg friskt ut i diverse fjellvann, svømte fire tak og krafset seg på land igjen. Nå som man har blitt mer vant til badetemperaturer på over 15 grader nøyer man seg med å kaste pinner i vannet, se andre svømme fire tak og deretter krafse seg på land.

Det må dog sies; selv har man aldri hatt den morbide gleden av å riste av seg alt kaldt vann på nærmeste pårørende. Det synes vi lystige Laika burde slutte med. 

pssst: Bildet er tatt kort tid etter at dyret sjokkerte både oss og seg selv ved å stupe inn i en busk og ta livet av et lemen. Hun har endevendt enhver tilgjengelige busk etter denne suksessen.

m-m-m-marshmallows

Jordbær og champagne er sikkert vel og bra. Selv er man en jordnær pike fra dalen som nyser av champagnebobler, og helst spiser jordbærene rett fra åkeren. Men plasser Fruen ved et nesten nedbrent bål, i godt selskap, med skakke og hjemmespikkede grillspyd og en pose übersyntetiske marshmallows så er hun i harmoni med seg selv. 

Om man i tillegg har diverse myggavstøtende remedier i nærheten, dårlig mobildekning og en sovende hund, da er lykken fullkommen!

Og solen går sin gang

Soloppganger er definitivt ikke Fruens sterke side. Ved nærmere ettertanke har man vel knapt nok observert en soloppgang siden Woody var en søvnløs liten godsak på under året. Men når man ferierer i spansk leilighet uten air condition kan de merkeligste hendelser oppstå. Vi var to familier på tur, syv mennesker i en leilighet. Soverom var avklart på forhånd, et foreldrepar i hvert rom, to jenter på ett rom og Woody i ensom majestet. Fra natt en av viste det seg at varmen gjorde oss lettere søvnløse, og mens noen sov deler av natten på terrassen, kamperte andre i stuen og soverommene ble brukt litt etter forgodtbefinnende. Hver morgen våknet Fruen av de vakreste soloppganger, og hver morgen tenkte Fruen at dette burde man jo ta bilde av. Men siden man er velsignet med en sterk innsovningsrefleks ble det med tanken. Nest siste natt gikk man i eksil på pikerommet på andre siden av huset og gikk glipp av morgensol. Valget var derfor lett da man siste morgen våknet på vant plass og i fullt flomlys. Derfor sjokkerte man seg selv, og ikke minst Høvdingen, ved å tasse ut og ta bilder av soloppgang over Middelhavet, og så traske inn p kjøkkenet og settte på kaffe. man kan hvis man vil!

Looks like candy

Når man står utenfor Guggenheim-museet i Bilbao og nyter spennende arkitektur under stekende spansk sol, når man har vært inne og sett både spennende utstilling og utstilling som fikk enkelte små barn til å utbryte at Dette kunne jeg smelt sammen i garasjen, når man står der og kaster mynter i vannet for å komme tilbake, og når man lurer på hvor man skal sove neste natt, da er det fantastisk at reisefølget dulter borti deg og sier - du, de der ser aldeles ut som sukkertøy.

Da vet man at det er fint å være på tur, og når man like etter finner en hyggelig liten servering som har den uslåelige kombinasjon av frisk cava og oversiktlig lekeplass, da kan livet knappest bli bedre.

psssst. for dere bekymrede sjeler der ute, det er selvsagt ikke snakk om mer enn et meget dannet glass cava. og om dere fremdeles engster dere, de cava-drikkende var passasjerer. Vi er tross alt voksne, ansvarlige mennesker.

Jobbe?

Jaja, man er en naiv gjøk... Selvsagt burde man vært knallhard, holdt fast ved sin rett til å jobbe fulltid og ha de søte små i barnehage og på sfo så mye som mulig. Selvsagt burde man satse alt på å være økonomisk uavhengig ved en eventuell skilsmisse, ettersom rundt halvparten av norske ekteskap ender med skilsmisse.
Men, etter at vi begge hadde jobbet fulltid og vel så det i flere år, fant vi ut at det faktisk ikke fungerte så strålende som forskere synes det skal.

Nå er man jo så heldig å ha et yrke som kan bedrives hjemmefra, men det er ingen tvil om at inntjeningen hadde vært større om arbeidet ble utført i en bedrift samt at man da ville hatt et og annet sosialt gode som nå er sørgelig fraværende. Det er heller ingen tvil om at Høvdingen drar en noe større del av det økonomiske lasset, uten at man selv ligger på sofaen og spiser konfekt og lar seg forsørge.

Det er nemlig slik at selv om rundt halvparten av norske ekteskap går i oppløsning, så er det likevel rundt halvparten som består. Og selv uten kuriøse Anna Ankavinklinger er det liten tvil om at livet går noe mer på skinner når antall stresshentinger av barn reduseres til en gang pr. måned fremfor en gang i uka.

Vi har snart vært gift i femten år, og om vi den augustdagen for femten år siden hadde hatt i bakhodet at dette kanskje ikke ville holde, så hadde faktisk ikke det vært noen styrke for forholdet. Det å være gift og ha barn er en forpliktelse, og som voksne mennesker bør vi kunne foreta valg som passer i egen familie fremfor å la oss diktere av forskere som mener det er gammeldags og lite fremtidsrettet å velge tid med barn fremfor tid med kolleger. Og å henvise til diverse mrs fix-it i gode lederstillinger øker ikke Fruens motivasjon på å begynne i full jobb utomhus, vi er faktisk ikke der alle sammen...

Om å se ut som foreldre

Det å være vandrende turist i ukjent storby kan ha sin sjarm, samtidig som det kan ha sine ulemper. Å gå i stekende varme fra la Rambla til la Sagrada Familla i Barcelona kan for eksempel fortone seg som en lek på kartet, og man kan lett la seg forlede til å tro at syv kvartal i spansk storby tilsvarer syv kvartal i norsk storby. Videre kan man tro at fire voksne og tre barn ved å runde et gatehjørne vil finne en ytterst sjarmerende liten restaurant med mat vi liker, og ikke minst - at nevnte restaurant har åpent selv om klokkeslettet er mer tilpasset norske mager enn spanske ganer.

Når man da har vandret gatelangs en stund og ser tre unge spanjoler på en benk er det med dyp takknemlighet man ser en av følget ta kontakt med de lokale og be om tips til hyggelig sted å spise. De unge er velvilligheten selv, de peker og forklarer og avslutter med følgende sterke anbefaling - my parents love it.

Så melder spørsmålet seg; ser vi virkelig ut som foreldregenerasjonen til unge spanjoler? Mener de at stedet de anbefaler er i dyreste laget for deres egne lommebøker? Eller, hva mener de?

Svaret gir seg dessverre selv, ved bordene på utsiden sitter det vi også ville kalle foreldregenerasjonen...

Og stille enes man om at et og annet var morsommere før, da ville de unge spanjoler ha fulgt oss til et hyggelig sted uten fioletthårede damer, men med stor steming. 

Sommerblomster

Når det regner på presten drypper det på klokkeren. Og når gode venner skal flytte kan man alltids være heldig og få forært et par-tre kjoler fra tidligere tiår.

mens noen svinger seg

Mens Høvdingen, Fruen og de søte små har feriert i det store utland har lystige Laika oppholdt seg på egnet hotell. Det er i den anledning interessant og tankevekkende å se hvor sterkt Woody og Queenie savner dyret, og hvor intenst de skulle ønske at hotellet var utstyrt med web-kamera slik at man daglig kan følge hundens gjøren og laden sammen med de andre firbente feriegjestene. Nå er Høvdingen avsted og henter den lystige mens vi andre er aktivisert med utpakking, vasking av klær og sortering av feriebilder og ferieminner.
Det aner Fruen at når gjensynsgleden har gitt seg i løpet av formiddagen i morgen vil man være tilbake til det vanlige opplegget med laber lyst til hundelufting og andre hverdagsaktiviteter.
Og selv om man selv savner dyret og gleder seg til å se henne danse rundt på bakbena så har man fars opplevelse sterkt i minnet; Barndommens hunder oppholdt seg sjelden på kennel som det het den gangen, men en av dem ble en gang plassert i fjorten dager. Ved henting snudde hun overlegent halen til far og krøp om mulig enda nærmere komfyren på kenneleierens kjøkken. Luksusdyret som forøvrig aldri utmerket seg som noen førsteklasses gjeterhund hadde grått og ult den første natten slik at hun ble hentet inn. Og ingen dame med respekt for livets goder ville vel bytte kjøkkenlivets gleder mot en hverdag med såre labber og intens innhenting av forfløyne reinsdyr... Fruen mistenker at far et kort sekund vurderte å la bikkja bli igjen som kosegris, men ettersom en halvgod gjeterhund er bedre enn ingen gjeterhund ble hun geleidet ut til ventende bil. Hvordan den lystige reagerer på å se Høvdingen vil tiden vise, men for henne er vel valget enklere - sove her eller sove der...

Barndommens somre

Gjennomsnittlig badetemperatur i Barndommens dal var ca 15 grader. Det innebar mest soling og lite bading, og all svømmeopplæring foregikk i basseng. Lykken var derfor stor når vi hver sommer kunne reise på besøk til vevtanten i mer sentrale strøk, hvor det fantes saltvann med temperatur også voksne ville bade i, sommeråpen butikk med fristende karameller og en liten dynge med stein bak onkels verksted hvor man kunne finne fine steiner.
Og så kom man på skolen om høsten og fortalte om kule fettere, lokalradio og andre eksotiske innslag som Barndommens dal manglet.
Det er i et hele tatt fint det å kunne reise litt hit og dit og oppleve noe annet når det er sommer og ferie, og så er det sannelig fint å komme hjem og fordøye inntrykk sånn litt etter litt.