Tiddelibom

Kanskje er vi her

kanskje er vi der

kanskje har vi nye klær

og solvarme tær

Kanskje har vi regnvått hår

og fjellstøle lår

Kanskje skriver vi her,

eller  leser litt der

en ting er sikkert;

det er sol,

det skal skrives nynorsk,

bøker skal leses,

glidelåser skiftes

og planer skal legges for en strålende sommer og høst!

jakten på feriejobb

Det er sommer og strikketid. Siden Woodys Mariusgenser ble ferdig i begynnelsen av mai har strikkepinnene fått hvile uvant lenge. Queenie har vært vennlig nok til å bestille Mariustunika, men de 45 cm med ensfarget blått går trått og uinspirert. Nå er man i det minste tippet 40 cm, og Fruen er så lei så lei....Vi er derfor enige om å la prosjektet ligge til modning et par uker, mens noe mer sommerlig lar seg fremstille. Problemet er  - hva da?
Et feriestrikketøy må oppfylle visse kriterier:
- Strikketøyet må kunne bedrives i bil, på fly og i dårlig belysning.
Dette medfører at arbeidet ikke kan være for avansert ettersom man gjerne må gå fra midt i en omgang. Det må heller ikke være for lett, det er uinspirerende.
- Strikketøyet må ikke bli for stort
Dette er spesielt viktig om man skal utenlands. Å bruke en halv koffert på å frakte lusekofte hjem etter to ukers ferie er ugreit!
- Strikketøyet må heller ikke være for lite
Det er dårlig planlegging å gå tom for arbeid på flyturen til feriested. Dette kan også føre til mulige spontananskaffelser av garn....
- Garnet må ikke klø, ei heller må garnet loe.
Dette er spesielt viktig når man skal til solrike områder. Mohairgarn og sololje er en dårlig match

Kvelden skal brukes til å lage koblinger mellom garnlager og strikkeblader. Og om ikke det nytter kan man alltids pakke ned et par broderingsklare mansjetter.

Hvordan fingere et havari?

Når man skal legge an på en ambulerende bilmekaniker er det selvsagt en fordel å ha sertifikat og en minimal kjennskap til bil. For en Frue som på den tid ikke hadde sertifikat, ikke ønsket seg sertifikat og  gjenkjente biler ved hjelp av farge og nummerskilt kunne løpet føles kjørt allerede før start.
Heldigvis kunne man ty til servering av kaffe, vise til gjestenes biler eller, ved hjelp av venninne fingere et aldri så lite havari...
Hun var velsignet med fingernem far og nyoppusset men gammel bil av sjelden type. For å unngå mulige biltyverier ved parkering i mer sentrale strøk hadde hun en plastslange liggende i bilen, og kunne i utrygge områder bytte ut en ledning i bilen med denne slangen. Dette ville resultere i en bil som ikke gikk, men uten at årsaken ville være synlig for andre.
Fulle av ungdommelig pågangsmot kjørte vi til nærmeste snøfonn, parkerte i veikanten, koblet om og plantet norske flagg ved bilen for oppmerksomhet og la oss nysmurte til steking og ventet på den ambulerende. Det varte og det rakk, vi snakket med opptil flere bilukyndige mannlige turister, men omsider dukket han opp. Vi forklarte saken; bilen startet ikke. Helten åpnet panser, klemte på ledning/plaststump, og spurte med et infamt flir om det ikke hadde vært en idé å bruke ledninger istedenfor tomme plaststumper.
Så om det virket? Kanskje ikke...men den som intet våger intet vinner.

Fra ungdommen

Det var langt mellom sommerjobbene i Barndommens dal, og de fleste av oss endte enten som jordbærplukkere i mer sentrale strøk eller som sommerhjelp på diverse fjellstuer. Fruen var av de som jobbet på fjellstue, og sommeren for tyve år siden stod hun en sommerdag og støvsuget spisesalen da en kjekk unggutt i blå og gul kjeledress åpnet døra, travet bort til resepsjonen og spurte om noen av gjestene hadde problem med bil. Denne dagen var det ingen akutte bilproblem, og naf-en forsvant ut og fortsatte sin ferd nedover dalen.
Fruen syntes dette var en strålende nyvinning - tenk, en ambulerende bilmekaniker. Man ble ledd loddrett ut ettersom dette tilbudet hadde eksistert i "alle år", men for den unge Fruen var dette en aha-opplevelse og man brukte tid og energi på å få Storesøster i resepsjonen til å legge an på dette prakteksemplar av en bygutt. Dessverre, eller heldigvis, var hun totalt uinteressert og mente at Fruen selv kunne gjøre sine hoser grønne.
Ettersom Fruen syntes unggutten var i eldste laget ble ikke det noe av den sommeren man var tyve år, sjenert og langhåret. Sommeren etter stilte man til tjeneste i samme spisesal, kortklippet og tatovert. Da samme unggutt i samme kjeledress ankom fjellstua mente kokkene at dette var noe å satse på for den noe eldre og atskillig tøffere Fruen, og siden kokker har en voldsom autoritet kastet Fruen seg inn i kampen om naf-ens oppmerksomhet. Det tok mange lange uker, atskillige kaffekopper, et sterkt fingert motorhavari og diverse saktedanser på andre siden av fjellet, men det gikk bra til slutt.
 Nå er det ikke lenger fast veipatrulje nedover dalen, men hva gjør vel det når man har giftet seg med en av dem?

Is, vafler og stillhet

Når vi snakker om sommerferier i Barndommens dal blir Woody lyrisk ved tanken på bringebær, jordbær og vaffelspising på frivillighetssentralen i selskap med morfar. Queenie blir lyrisk ved tanken på bokhyllene, mormors nærhet og den lokale isen. Fruen blir lettere lyrisk ved tanken på å sitte et sted i dette paradiset og nyte stillheten en god bok og et glass hvitvin. Det høres så såre enkelt, men er det gjennomførbart? Vi får se...

Biltur

En venninne kjørte en gang Norge på tvers med to barn i baksetet. Etter noe tid fylt med ilter krangling der bak og stadig stigende temperatur innså hun at intet hjalp  hverken av tomme trusler eller liflige godord. Hun svingte inn på en rasteplass, beordret barna ut av bilen og kjørte videre alene. Siden hun visste at nærmeste sving var svært kort unna, kjørte hun dit, snudde og kom tilbake.
Avkommet oppførte seg eksemplarisk på resten av turen, samt returen.

Det hender Fruen tenker på dette når hun kjører hit og dit med de søte små i baksetet...

Denne hendelsen fant sted for en del tid tilbake da både antall slemme-bukseløse-menn-i-bil og  antallet biler var endel lavere.

From America with love

Det hender man lar seg friste til litt shopping på Ebay...Utstyrt med valutakurser og kalkulator for omregning fra tommer til centimeter kan Fruen bruke små natteminutter i jakten på den ultimate sommerkjole. Denne er et slikt kupp, bare synd at selger glemte å nevne at den er completely see-through, noe som helt klart er et aldri så lite aber i hverdagen. Stasen brukes derfor med underkjole, eller i kombinasjonen underkjole og tyll underskjørt fra femtitallet.

Såpe & vann

Få ting på denne jord er morsommere enn å husere med vann og såpe. Det mest fornuftige da, når man er lei av å vaske kjøkkengulv a la Pippi Langstrømpe, er å tilsette små dotter med ull og gnikke og gnu.  

Da kan man fort vekk ende opp med både det ene og det andre, f.eks et perlekjede som mor kan smykke seg med.

I fjellet med far

Reingjeterfar er godt kjent i fjellene som omgir Barndommens dal, og selv om han tilbrakte endeløse og utallige arbeidsdager med å forflytte rein fra sted til sted eller passe på at samme reinflokk ikke forflyttet seg fra sted til sted, var han aldri for sliten til å gå på tur med kone og to døtre.
Vi var ikke tindebestigere; far så ikke vitsen i å kreke seg opp på de høyeste toppene. Vi gikk stier og gamle tråkk, han viste oss hvor de første mogopene blomstret, hvor det var fint å ha bål og viste oss dyrespor og dyrebæsj. Vi gikk til fjelltoppene med den beste utsikten, og selvsagt gikk vi også de viktigste turistløypene etterhvert som vi kom i skolepliktig alder.
Nå er det de søte små som nyter godt av all lokalkunnskap fra morfar, lokalkunnskap kombinert med en uendelig tålmodighet. Derfor håper Fruen at snille far kvikner til etter hofteoperasjon og slipper å bruke stokk resten av livet, slik at han fremdeles kan gå på jakt og snarefangst og være med på de årlige slaktingene.
Det er ikke det samme når kunnskapen kommer fra Fruen, det skal være morfar som forteller, peker og forklarer. Selv kan man fungere som kjeksutdeler...

Dagens lykke

Selvsagt drømmer man på visse dager om en minimalistisk loftsleilighet, fri for barn og bikkje. En leilighet hvor saker og ting blir stående der de skal, hvor bord er rene og pene og lysestaker, blomstervaser og inspirerende bøker får ligge i fred uten selskap av fjernkontroller, halvdøde blomsterkvaster, avgnagde griseører og gårsdagens aviser.
Selvsagt drømmer man om rolige morgener på kaffebar, etterfulgt av dannet shopping i folksomme bygater.
Og selvsagt drømmer man om å sove lenge en og annen dag, uten å komme ned til tissetrengt hund , barn som sulter foran matskapet og vaskemaskin som skal tømmes.
Men, så våkner man litt for tidlig enda en dag, fordi fine fine Woody står ved senga med avis og nytraktet kaffe, hunden er luftet uten å rømme og plutselig tar det bare en liten halvtime å overflatebehandle bord og benker slik at deres opprinnelige misjon er klar og tydelig for alle. Og når kaffen er drukket, avisene lest, og huset beboelig kan man se på klokka og innse at jammen er det ennå en time til Queenie kommer hjem fra overnatting, og da rekker man jo en kaffe til, mens man surfer planløst etter nedlagte småbruk hvor familieidyllen kan blomstre og kaffen nytes utendørs uten at blikket uvilkårlig trekkes mot naboens rekordskakke hekk...

Om Jonsok og søte drømmer

Vi feiret ikke Jonsok i Barndommens dal. Der var det Olsok som ble feiret med bål og festivitas.I Fruens barndom påstod onde tunger at dette skyldes de innfødtes innbitte motvilje mot kristendommen, og at man derfor heller feiret St. Olavs død enn en annen helgenmesse. Mor som hadde bodd både her og der før hun endte i Barndommens dal berettet gjerne om diverse Jonsokkvelder ved diverse fjorder, uten at vi følte for å ta opp tradisjonen. Den eneste moroa vi hadde på Jonsok var blomsterplukking. Syv sorter blomster skulle plukkes og legges under hodeputa, noe som skulle resultere i søte drømmer om fremtidig ektefelle.
Såvidt man husker var resultatet lite tilfredsstillende, noe som muligens skyldes våre problemer med å forsere syv gjerder baklengs for å oppnå ønsket resultat. Problemet var ikke å finne syv gjerder ettersom jorder og åkerlapper i Barndommens dal ikke er spesielt store. Men har man først karret seg baklengs over en piggtråd synker motivasjonen...
I går var det Queenie som gikk optimistisk til sengs med sine syv blomsterslag under puten. Ikke vet Fruen hva hun har drømt om i natt, for den søvndrukne frøken utbasunerte ilsk i dag tidlig Jeg håper virkelig ikke det derre der stemmer altså.

Husflid for barn

Ikke alle barn liker å lage ting med egen mor. Da er det kjekt å sende dem på møter i Ung Husflid, hvis det lokale husflidslaget har aktiviteter for barn. Her i bygden arrangeres det Kreativ sommeruke denne uken. Det spikkes og spikres, strikkes og broderes. Det males på bærenett og knyttes blomsterkranser.
Det aner Fruen at en av deltakerne hadde hatt større utbytte av aktivitetene om ikke egen mor surret rundt som assistent...