Hvorfor bruke tid på å blogge?

Når jeg ser hva toppbloggerne får klikk på, og hva jeg selv synes det er fint og fornuftig å skrive om innser jeg jo at den der blogg-topp-100-lista ikke er innen rekkevidde. Og bra er det. jeg vil heller skrive om lengden på brodergarn enn lengden på øyevippene mine.

Slik introduserte jeg forrige innlegg på Facebook-siden til Fru Storlien. Jeg klappet sammen pc-en og tenkte at dette var kanskje litt i overkant flåsete, for jeg vet jo at det finnes gode bloggere som skriver om annet enn sminke, mer eller mindre nødvendige operasjoner, treningsrutiner og -regimer og kosthold. Det finnes mange gode blogger og jeg leser en del av disse. Noen fast, andre sporadisk.

Dere som har fulgt med meg en stund vet at jeg har endret bloggen underveis. Den har gått fra å være småsludrende om små strikketøy, morsomme hendelser med barn, tips i hverdagen og enkelte innslag om bunader. Av ulike årsaker tok det ganske lang tid før jeg begynte å skrive om jobben min, altså bunader. Og det tok enda lenger tid før jeg begynte å skrive om det jeg i dag ser på som noe av det viktigste her inne, nemlig bunadpolitikk, tradisjonsbevaring og problematikken rundt produksjon i utlandet.
Jeg føler har vunnet i Lotto de gangene jeg klarer å få noen ord publisert andre steder enn her, og det å blogge har blitt en viktig kanal ut. Det er også en kilde til inspirasjon siden dere kommer med innspill. Dere stiller spørsmål, dere tviler, dere er enige eller uenige. Noen ganger når jeg ut til mange, andre ganger ikke. Selv om  innlegget mine beste festetips stadig dukker opp på listen over mest søkte innlegg er jeg dårlig på clickbaits og lokkende titler. Jeg antar forresten  at potensielle partyfiksere forsvinner raskt ut igjen når de leser om festing av tråder.

Men altså, da jeg klappet sammen pc-en etter den forrige delingen på Facebook og tenkte at dette nok var litt vel flåsete visste jeg ikke hva jeg gikk til. Vanligvis er jeg veldig glad og fornøyd om jeg får 10-20, noen kommentarer og en deling eller to. Vel, her har jeg hittil over 200 likes. På en tekst om lengden på broderigarn, men med en lett sleivete introduksjon. Så hva sier det meg? Jo. jeg kan fortsette å skrive om bunader, broderier, bøker i  ny og ne og kanskje litt om bikkja.
Så kan andre ta seg av øyevippelengder, lipstick shades og sesongens ultimate treningstights. Og apropos treningstights? Disse kompresjonstightsene...er det ikke nok å kjøpe vanlige tights en størrelse for liten?

Og hvis dere lurer på hvorfor det er langt mellom duckface-damer som syr...her ser dere hvorfor! Prøv selv å holde nålene fast mellom et par utovervendte og lett struttende lepper...

Lykke til sier jeg bare.