lørdag 5. april 2014

Norsk bunad, takk!


Vi stiller krav til komfort og design og synes det er stas og status å kunne betale litt ekstra for å få det aller beste. 
Vi snakker om økologiske råvarer, mat laget fra bunnen av og viktigheten av å handle lokalt, tenke globalt.

Men hvorfor dette ikke skal gjelde våre bunader,  det skjønner jeg ikke.
Skal vi virkelig sitte med nisselua i hånden og se alt av kultur forflates med det tynnslitte argument at ingen ting er jo egentlig norsk? Jeg er fullstendig klar over hvor lite lønnsomt det er å brodere en bunad. Jeg vet at ingen kan se om knutene på nordlandssjalet er knyttet i Narvik eller Nantong eller om forkleet er faldet i Vågå eller i Estland.
Selvsagt kan man lære opp mennesker i andre land til å utøve norsk tradisjonshåndverk, og i land med lavere lønnsnivå kan disse arbeidsutøverne få lavere lønn enn en norsk håndverker. Men hvorfor?
Hvorfor er det så inn i helvete viktig å spare seg til kulturell fant?

Det finnes fremdeles bunadproduksjon i Norge, og det vil nok alltid finnes en viss lokal produksjon. Men når såkalt store aktører står frem i media og forteller at de måtte flagge ut for å overleve tenker jeg - hva vil det si å overleve.
Er det å ha et distribusjonskontor i Norge definisjonen på et vellykket firma som formidler norske tradisjoner? Er det nok å fly fram og tilbake til en lavkostland hver sjette uke for å kvalitetssikre fremstillingen av bunader?
Hvorfor er det viktigste av alt å være stor og vellykket i økonomisk målestokk? Og hvem kommer denne overlevelsen til gode? Det norske samfunn? Kundene som stolte bærere av norsk-ish tradisjon? Generasjoner etter oss som vil slite med å rekonstruere tradisjonshåndverk når alle andre land har nærmet seg vårt lønnskostnader i den grad at utflagging ikke lenger er lønnsomt?

Det forundrer meg hvorfor dette temaet dukker opp hver vår - noen forklarer og bortforklarer sitt enorme behov for å produsere utenlands og forbrukerne blir høflig belært i at det dessverre er slik - det er få eller ingen som syr bunader i Norge nå lenger. Snufs. De flagger selvsagt ikke ut for egen profitt. Neida, selvsagt ikke. Her handler det ene og alene om å møte kundens behov.
Jeg vil gjerne si at nei, det kryr ikke av bunadtilvirkere i Norge. Det kryr forsåvidt ikke av tradisjonshåndverkere i det hele tatt. Det kan hende du må ta en ekstra telefon eller tre for å få faglig assistanse og det kan hende du må vente på tur. Omtrent som når du kontakter andre yrkesgrupper.
Men om du virkelig vil ha norskprodusert bunad så får du det til.

Temaet er tidligere nevnt i  innlegget her, her og også  her og Fruen antar at dette vil bli nevnt om igjen og om igjen. For dette er viktig. Vi trenger kunnskap, og arbeidsplasser innen tradisjonshåndverk her i landet.
Ikke fordi vi er bedre enn andre, det er ikke vi ikke, men fordi dette er en del av vår kulturarv.


8 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Økonomi og penger bestemmer. Vi er så rike og mette i dette landet og forventer å bli servert ikke umiddelbart. I kongeriket lever vi på kredittkort og har dermed mistet evnen til å spare til noe. Det er også mange som ikke ønsker seg noe til fx jul og bursdag. Det de/vi har lyst på, kjøper vi med en gang. Om så på kreditt. Derfor bestiller vi lokale til konfirmasjon to år i forveien og plutselig trenger både konfirmanten og konfirmantens mor bunad. Og det er jo så kjekt og greit og ikke minst rimelig å bestille fra Kina eller noe.

    Ingen vil si at ikke norsk kunsthåndverk er viktig. Eller lokalprodusert mat. Men at JEG skal betale dyrt når "alle de andre" og "ingen" ser forskjell... vel...

    Det er samme motivasjonen som ligger bak svenskehandel. Mat er nemlig ikke spesielt dyrt i Norge. Det forhindrer ikke mange av oss å stikke over grensen for å spare noen tiere - mens norske bønder ikke har det spesielt fett. Men det er en annen diskusjon. Kanskje. Eller ikke...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo på en måte samme diskusjon, det handler om å støtte norske arbeidsplasser. Men i tillegg synes jeg dette med bunadproduskjon som flagges ut handler om en forflatning av kultur. Jeg liker heller ikke souvenirer som er merket med Norwegian design ( det betyr at det ikke er laget i Norge) og jeg synes vi bør være litt bevisst på hva vi ønsker oss. Både personlig og som samfunn.

      Slett
  3. Og jeg er glad for at sånne som deg finnes som kursholdere slik at bunaden kan bli til her hjemme i Norge :-) I dag har jeg akkurat konstatert at du holder bunadskurs for andre bunader enn din lokale, så hvis ingen husflidslag her øst for fjorden kan hjelpe meg med rogalandsbunad til høsten, vet jeg hvor jeg må dra!

    Hurra for deg og dine medsyserskere som holder tradisjonene ved like!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk!
      Og ja, jeg holder kurs i generell bunadsøm - her er det hjelp å få for alle ( bortsett fra de lokale, for de har vi egne kurs for).
      Og Rogalandsbundd kan jeg hjelpe med.

      Slett
    2. :-) Det høres bra ut, og er notert! Så må jeg bare først undersøke om det er hjelp å få litt nærmere, for det frister ikke så veldig med nærmere 1,5 times reising hver vei, vinteren igjennom :-(

      Slett
  4. Jeg er så enig!!! Det reklameres med bilmerker som "lover deg en bilmekaniker (!) som følger deg og din bil..." Mens et plagg som kan følge deg gjennom et liv, og inn i dine barns - kanskje barnebarns - det kan vi kjøpe på postordre.. Forstå det den som vil.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bilen vet du - menneskets beste venn. Eller var det hunden? Nei, det må være bilen.

      Slett