mandag 23. juli 2012

Besseggen




Jeg  liker å gå på tur, kjenne vinden suse rundt ørene og klemme meg ned i myrhull og bekker.
Jeg liker å være med i gjengen, snike litt matpakkebiter og enkelte pølsesnabber.
Når vi går på tur vil jeg helst gå foran og finne stien, eller lede an mot målet.

Men da vi gikk Besseggen for noen dager siden røynet det på.
Det begynte allerede på båten...Høyt over meg hørte jeg en stemme si at hunder må være ute. Og joda, jeg skjønner at enkelte store beist bør oppholde seg utendørs for å ikke plage allergikere eller skremme sarte sjeler. Men lekre lille meg? 

Og så begynte vi å gå. Og vi gikk og gikk og gikk. De eneste pausene var når vi måtte vente på matmor som trenger noe lenger tid oppover bratte bakker enn enkelte andre. 
Og så, selve eggen da dere. Den var bratt. Jeg trengte faktisk en vennlig liten puff i stumpen et og annet sted der. For selv om jeg er spretten og sporty så er det noe med å bli stående der, midt mellom det blå og det grønne vannet og ikke skue annet enn stein, stein og atter stein.
Og en dachs...En dachs som midt i det bratteste hadde overskudd til å komme med unevnelige tilnærmelser. Ja, ikke skjønner jeg hvordan noen kan tenke på den slags på slike steder...


Sannelig, det var godt å komme tilbake til hytta....


Og om dere andre firbente kunne tenke dere å gå Besseggen - husk på dette:

- Det er langt å gå etter selve eggen også og der er det lite vann. Så husk å ha nok drikke til denne delen av turen også. Ta pauser og rull dere lystig hvis dere finner snøfonner underveis.
- Ikke legg opp til langtur dagen derpå. Jeg trengte en hviledag. Faktisk trengte jeg to og gikk glipp av en spennende moskussafari.
- Vi var heldige og traff ikke så mange mens vi klatret som verst. Men om det er mange som går opp og ned er ikke alle like glade for å treffe en hund der det er smalest. Heldigvis tok matfar ansvar og holdt meg tett inntil når vi møtte noen.
- Det er båndtvang i fjellet. Både for din egen og andres del skal dere ta hensyn til dette. Jeg ble løftet etter halsbåndet et sted, men ellers syntes jeg det var godt å ha en rettesnor. Dessuten hender det jo man treffer andre hunder, eller fugler som ikke har lyst til å leke. Da er det trygt og godt å bli holdt på plass.

God tur!

2 kommentarer:

  1. Det er alltid så kjekt å lese bloggen din, dere har jammen meg en morsom taletrengt hund, den skriver så bra at jeg trekker opptil flere ganger på smilebåndet :-)

    SvarSlett
  2. Takk! Jo, Laika har mye på hjertet - noen ganger tror jeg hun kunne overtatt hele bloggen med stor suksess...

    SvarSlett