Barndommens dal er fri for huggorm og andre krypdyr. Fruen har derfor aldri sett den slags saker i live. Vel har man holdt en pyton i Singapore i den fjerne ungdomstid, men huggormer har man bare sett lagret på sprit. Når man derfor befinner seg i områder av Norge hvor huggorm er en del av hverdagen sier det seg selv at Fruen er ekstremt villig til å lufte lystige Laika, og derfor tilbringer deler av dagene med bikkje i bånd og blikket i veikanten.
Her forleden hadde vi stor tro på suksess, og Fruen berettet hesblesende om denne observasjonen. Høvdingen var mer avbalansert. Vi har nå lært at de små grå ormene er buorm samme hvor mye mønster de har på ryggen. Man jakter videre...
Jeg er heller ikke vant til denslags :) men har fått forståelsen av at de som det er, helst vil unngå huggormen ...?! ..men du jager etter den! Hehehe,kjenner meg igjen i det - nyskjerrigheten overtar! Så herlig at du aldri har blitt blasert og "voksen"! Koseklemme på deg! :)
SvarSlettDette blir jeg nok aldri for voksen til, jeg traver og kikker og se sikkert litt smårar ut. Hva som skjer hvis jeg en dag treffer en huggorm gjenstår å se...
SvarSlettBuorm og stålorm teller NESTEN som observasjon av hoggorm. ;o) Happy hunting!
SvarSlettJeg føler at jeg nærmer meg, om enn ikke med stormskritt.
SvarSlett