Mer enn ti ting?

Eier du mer enn ti ting eier tingene deg...

Men hvor skal man begynne å rydde? Og hva kan fremstå som fullstendig unyttig i dag og grunnleggende essensielt i morgen? 

Dessuten ( forteller jeg meg selv) skal systuer inneholde litt av hvert og enda mere til. 

date nights- fra reality-tv til realitet?

Noen nyheter er mer oppkvikkende på morgenkvisten enn andre. I dag for eksempel, forslaget om ukentlig date night...Ærlig talt, minister Horne, tørk de amerikanske såpeboblene ut av øynene og se deg om. Du er i Norge. Vi dater ikke på denne måten.
men om vi nå seriøst skulle vurdert å innføre en slik kveld, hvilken kveld skulle det vært?

For under har vi satt opp en ganske vanlig og ikke spesielt stressende uke for en ganske vanlig og ikke spesielt stresset familie:

mandag:
16.45 Høvdingen kommer hjem
17.00 Middag for de som er hjemme
17.30 Fruen reiser på jobb
18.15 Høvdingen kjører Woody og kompis på fotballtrening
og hentet Queenie hos venninne på vei hjem
21.15 Fruen kommer hjem fra jobb. Da sitter Høvdingen med siste rest av dagens arbeid

tirsdag
16 Middag for de som er hjemme
16.45 Queenie skal kjøres til spilletime med venninne.
18.00 Bunadprøving med kunde og kundens mor

onsdag
16 Middag for de som er hjemme
16.45 Woody og kompis kjøres til fotballtrening
18.30 Queenie kommer hjem fra venninne

torsdag
16.45 Middag
17.15 Queenie kjøres til barmarkstrening, med skisko, staver og drikkeflaske. 17.25 hjem igjen for å hente hjelm.
18.30 Hente Q på barmarkstrening. Handle mat i mellomtiden.
Høvdingen er bortreist på jobb, kommer hjem fredag ettermiddag.

fredag
16.30 Woody leveres på toget for å besøke kompis
17.15 Queenie kjøres til fotballtrening
18.45 hente Queenie
19.30 Middag for de som er hjemme

Lørdag
9.00 Fruen drar på jobb
16.45 Fruen kommer hjem

Søndag 
9.15 Fruen drar på jobb
12.45  Queenie skal i bursdag
15.00 hente Queenie i bursdag
17.00 Fruen kommer fra jobb
18.15 hente Woody på toget


I tillegg skal det vaskes klær, huset skal støvsuges og moppes mildt en gang i blant. Mat skal lages, lekser bør til tider følges opp. Bikkja skal luftes. Vi voksne skal trene litt. Og noen uker er det to kveldskurs, ikke bare det ene på mandager. Noen uker er Høvdingen borte fra tirsdag til fredag. Noen uker er det foreldremøter og utviklingssamtaler og fotballkamper og mammakveld og spontan tur til legen med den ene eller den andre.

Om vi har det travelt? Nei, ikke mer enn andre. Det går helt fint, vi stresser sjelden og ungene kan stort sett velge hva de vil være med på av aktiviteter. Men som dere ser, det er sjelden vi kjører både til og fra. Vi samarbeider godt med andre foreldre som har barn på samme aktiviteter.
I tillegg har vi fremdels den fordelen at Fruen jobber mye hjemmefra og kan lage tidlig middag et par dager i uka. Vi spiser ikke middag sammen hver dag, men vi spiser middag hver dag.
Og når det er helg og vi ikke skal noe som helst,  Og i høst har vi hittil hatt EN helg hvor det ikke skjer noe som helst, da er det faktisk usannsynlig godt å bare kollapse i sofaen sammen med ungene. Det å skulle stikke på kafé eller tapasbar bare for å date og prioritere kjærligheten ville ikke fungert.
For, vi er to voksne i huset. Og vi kunne sikkert ha datet og sett hverandre dypt inn i øynene mye mer.

Men vi er også en familie i dette huset. Og nå som ungene ikke blir lagt kl 19.00 hver kveld ( eller noen kvelder i det hele tatt ) så er det ikke gjennomførbart å date hver uke.
Vi er nemlig ikke bare to voksne. Vi er foreldre. Det betyr at vi  ønsker å være sammen med ungene våre en og annen kveld, og ikke bare i bil til og fra diverse treninger.

Men bevares, minister, hvis du har noen gode innspill på når vi kunne klemt inn den der date nighten, så be my guest! Du kan hjertens gjerne passe hus, unger, bikkje og vaskemaskin mens jeg spiser sushi og ser henført på Høvdingen uten å tenke på om sønnen spiller GTA og om dattera sminker seg fra øyebrynene og ned og om de husker å gjøre leksene sine og spise fornuftig.
Vi hadde sikkert hatt godt av det, alle sammen.

frønsete i kantane?

Det har blitt noen kurs etter hvert...Ved opptelling i helgen viste det seg faktisk at man , siden den spede start for syv år siden, har holdt ganske mange kurs.
Så da bør man vel snart slutte å dø bittelitt hver gang man får deltakerlister og bekreftelse på at kursstart går som planlagt? For, innerst inne, vet man jo at damer ( ja, det er helt ok å skrive damer for 99 % av de som går på kurs innen bunadsøm eller andre tekstile teknikker er damer ) som bruker tid på å lære å sy flossekant, brodere smøyg, klippe etter mønster, foldelegge stakker eller rynker forklær kommer på kurs fordi de er interessert og vil lære. De er ikke utplassert fra et diffust kontor med det lugubre formål å gruse en kurslærer...

Som i helgen...Stor klump i magen torsdag fordi det er kurs lørdag og søndag. Har jeg forberedt meg nok, vet jeg hva jeg driver med, hva skal vi gjøre, tenk om alle er flinkere enn meg til alt...

Litt mindre klump fredag etter å ha gått gjennom planen en gang til. 

Fremdeles klump lørdag morgen. Men bilturen går greit, parkering likeså ( to første kjennetegn på at kurset blir bra). Og etter litt kaffe og prat med studieleder i det lokale husflidslaget er man egentlig helt klar.

Og på kurset...Hyggelige damer som stiller spørsmål, som vil lære, som kan noe og vil kunne mer.

Vi syr floss, vi vever floss, vi prøver ut sting på forskjellige underlag og med ulike tråder.

De lærer. Og jeg lærer. Jeg lærer hele tiden at for meg er det enklere å vise. Jeg kan snakke meg blå, jeg kan snakke i timevis, eller jeg kan vise. Se her, sy sånn. Dette fungerer. 

Ikke at jeg ikke skal snakke altså, det må man jo. Men dette er det som så fint kalles handlingsbåren kunnskap. Og det må vises, det er nettopp handligsbåret.

Hvis du har superlyst til å prøve deg på vevd flossekant så skal jeg på ingen måte prøve å forklare dette. jeg kommer heller ikke til å legge ut noen pedagogisk oppbyggelig videosnutt. Derimot kan jeg tipse om at det er godt forklart i boka "Håndplagg" av Heidi Fossnes. En bok som er en skattkiste av nydelige bilder, modeller og inspirasjon. 

Men jeg kan si at det som plutselig dukket opp på kurset, var at helt  i starten; når du skal finne ut av dette med å veve og skille opp og skille ned og snurre tråd og alt det der...så kan det være vel så enkelt å ikke bruke den lille papplata som vev men å bare bruke fingrene. 

Og ja, jeg skulle ønske at det var jeg som oppdaget det. Men det var det altså ikke, så takk til Pia som skjønte dette! 

Og, Forresten...mens vi satt der og snakket sammen og sydde og diskuterte håndarbeid og hva svenskene gjør som vi burde gjort og lignende...så dreier samtalen uvilkårlig inn på blogger, ettersom mye av inspirasjonen kommer derfra, og da sier den ene at på hennes blogg...du vet, man må jo spørre. Omtrent som i gamle dager, hvem er  du dattera til da? Bortsett fra at nå er det hvilken blogg er du da?
En ting er det bildet vi får av de bloggerne vi følger, noe annet er dette å møte dem på ordentlig. Er de like hyggelige? Like flinke & kreative? Like perfekt hud ( det hender jo jeg sveiper innom noen bloggedamer som er ganske hvasse på photoshop...).
Men  Asalmanakk , hun er hyggelig! Og flink! Og følger dere henne ikke allerede? men så gjør det da!

Så alt i alt hadde jeg vel ikke trengt å være så frønsete i kantane før kursstart. Det holder at jeg frynset opp vottekanter...
Men på den andre siden tror jeg det er bra å være litt stresset, litt skjerpet. Den dagen jeg plutselig tror jeg kan alt og føler meg ekstremt godt forberedt og uovervinnelig, det er vel da hun kommer, gribbenillen fra den navnløse kontoret...Hun som skal avsløre meg som en udugelig og uvitende kurslærer...

Prosjekt pynt

Eller, dekor av håndplagg...

Det er hva lørdag og søndag skal brukes til og det er derfor Fruen for tiden er ivrig opptatt av å finpusse flossekantene sine. 

Ja, for å sitere Høvdingen blir man retten og sletten litt frønsete i kantane...

Flere bilder og flere detaljer kommer. 

Og til dere som ikke skal bruke helgen på å tilegne dere kunnskap : nyt høstværet! 

Seriøs bunadtilvirker

Tenk deg at du leverer bunaden din inn til en bunadtilvirker. Bunaden du er glad i, som du har hatt lenge og som du har tenkt å ha enda lenger...

Etter en ukes tid får du, sent en kveld, en tekstmelding fra damen som bearbeider bunaden din. Tekstmeldingen lyder slik :

Here comes honey boo boo

Ikke noe mer. Skal man svare? Er dette en invitt? Har sydama svelget knappenålene sine og fått fylt hjernen med små luftbobler? 

Eller har hun feilsendt en melding som egentlig var ment for sønnen? Sønnen som i likhet med mor og søster ble lett hektet på denne litt avskyelige men samtidig fornøyelige serien da vi var i USA i sommer...

Tenker du på at sydama kanskje gruer seg dypt og inderlig til du kommer for å prøve vest og knebukse? Og at den meldingen du fikk etterpå , "beklager, sendte til feil telefonnummer" heller ikke var på topp ti lista over kule ting man gjør en sen kveld? 

Livet på systua, del tre

I en perfekt verden ville det for tre uker siden ha kommet penger for vel utført jobb og vi ville pustet lettet ut og tenkt at jada, der var den kunden ute av verden ( min systueverden altså, ikke bokstavelig talt skyflet over til de evige jaktmarker). 

Da ville man ha sluppet å sende den litt stusslige påminnelsen forrige uke, den hvor man nevnte at arbeid utført med fordel kan betales innen rimelighetens grenser. Man var sterkt fristet til å nevne noe om at utført arbeid også kan hentes innen de samme grenser, men lot være.

Det er irriterende å ikke høre et ord når man sender en slik påminnelse. Ekstra irriterende er det når slike hendelser  ( de få gangene det skjer ) alltid er i perioder med laber inntekt. 

Mandag ettermiddag tok Fruen seg sammen og ringte for å etterlyse betaling. Og ble regelrett skjelt ut fordi man tok seg den frihet å ringe på et totalt ugunstig tidspunkt. 

Der og da var det svært fristende å brøle ut litt aggresjon. 

Hadde verden vært perfekt ville man fått penger og en blomstrende beklagelse dagen etter. 

Det skjedde ikke og man har sånn halvveis begynt å tenke ut hva neste steg skal bli. 

Så, litt overraskende, litt gledelig og totalt uventet kom pengene i dag. 

Hva man føler? Sjokk, vantro, lettelse. Irritasjon over at en enkelt kunde kan skape så mye frustrasjon.

Og forresten. Før du skjeller ut den du skylder penger og påstår at det er mye mas for lite penger så kan du alltids snu på det og tenke på følgende:

Hvis det er så lite kan du vel like godt bla opp med en gang? For da merker du det vel ikke i det hele tatt? Småpengene?

Nummer en, rød

I noen broderier er det mulig å fullføre en og en farge. Andre ganger må du jobbe med flere farger samtidig. Men selv når det i utgangspunktet går an å gjøre seg helt ferdig med farge etter farge kan man bli så lei av ensformigheten at det må legges inn noen andre farger her og der. 

Som i dag. Tre timer med rød nummer en er svært nær smertegrensen. Noen små svinger med nummer åtte hever motivasjonen mange hakk. 

Og i morgen er det tid for grønt. 

gjør-det-selv: perlepryd

Du trenger:

perler, solid tråd og nål som er tynn nok til at den + tråd kan tres to ganger gjennom en perle.

Det er ingen vits i å ha litt for tykk nål som du må presse gjennom. Jovisst er det mulig, men det er utrolig irriterende og tar mye lenger tid enn å lete gjennom nåleputa etter en mer egnet nål.

På denne modellen har vi brukt perler med stort hull og syntetisk snor fra hobbybutikk. Sistnevnte er uslitelig, noe som er en stor fordel når ivrige fingre skal stramme til "litt ekstra". 

Hvis du er usikker på hva som er "solid tråd", prøv å rive av tråden med bare hendene. Ryker den med en gang ? Ikke solid. Får du striper i fingrene og tråden er like hel? Solid. 

Hvis du skal lage perlebånd som syes fast på et underlag, f.eks. bunad er det mindre krav til slitetsyrke, da støttes arbeidet opp av bunnstoffet. 

Start med å lage en avslutning ( eller begynnelse ) på arbeidet; en stor perle, en sikkerhetsnål, et eller annet som gir litt tyngde og holder arbeidet på plass.
Ta tre perler inn på tråden.

La øverste perle være løs, mens du stikker nåla gjennom de to nederste perlene og strammer til.

Heretter skal du hele tiden ta to perler på tråden. Det er bare den aller første gangen du må ha tre.
Den siste perla innpå tråden skal det bare tres gjennom en gang, den skal ligge på utsiden. Slik får du sikksakkmønsteret. Og om du lurer på hvordan i all verden du skal få en fin sikksakk og ikke en spiral, så har jeg ingen god forklaring på dette. Det bare blir slik, enkelt og greit.

Og slik fortsetter det; to perler inn på tråden, nåla en ekstra runde gjennom de to nestøverste perlene. 

Gjentas til ønsket lengde et oppnådd. 

Det går mye tråd og det er ikke særlig fint med en skjøt i et armbånd. Må derfor opp hvor langt du vil ha det ferdige produktet og klipp tråden fire ganger lenger. 

Selvsagt kan du bruke fingrene til å plukke perlene opp fra bollen, eska eller hva nå enn du har  de i. Men minst like enkelt er det å bruke nåla til å hente opp perler med.

Og du - du vet de rørene med perler fra hobbybutikkene? Et slikt rør inneholder omtrent 1500 perler. Det kan fort bli veldig mye perler utover kjøkkenbord og kjøkkengulv. Jeg heller en liten mengde oppi lokket og bruker det som beholder. Det er lavt og velter ikke så lett. Og om det velter så er det ihvertfall færre perler som skal pilles opp. 

Og ja, siste tipset;

perler er dyrt. 

jeg har noen ganger vært på salg-på-salget og hamstret perlekjeder. Sjekk kjedebutikker, rene tilbehørsbutikker og andre steder som kan finne på å selge ut smykkene sine hver sesong. 

skatten min

Om du vil, kan du via små smutthull sjekke hva naboen, gamlekjæresten eller læreren til ungene  egentlig tjener og har i formue. Så sant ikke disse menneskene tjener såpass mye at de havner i avisa, ettersom dette defineres som nyheter på linje med statsråder og terrorister.
Nå skal visst de siste smutthull tettes og det skal bli slutt på gode nyhetsoppslag av typen på dette postnummeret tjener de mest eller dårligst.
Vi skal bli spart for fristelsen til å snoke, sjekke og undre. Vi skal bli spart for at andre snoker, sjekker og undres...

Og midt oppi disse moralsk forargerlige skattetider tenker man tilbake på oppveksten i Barndommens dal...Der ble årets kommunale skattelister solgt på butikken i små, lurvete hefter. Overskuddet gikk til det lokale idrettslaget og "alle" var enige om at man støttet en særdeles god sak...
Akkurat når det ble slutt på dette har man ingen erindring om, og heller ikke hvorfor de forsvant. Fordi det ble ansett som ufint? Eller fordi informasjonen lå lett tilgjengelig på nett?

Og, var dette spesielt for vår lille bygd? Eller var det flere geskjeftige idrettslag som tjente noen slanter på spredning av allmennyttig informasjon ( eller hva man skal kalle det...)

For egen del må gjerne alle smutthull tettes. Hva naboer og andre man omgås eller ikke omgås tjener eller har i banken er uinteressant. Den eneste man har lyst til å sjekke akkurat nå, er en hvis navn skal være unevnt som synes det er unødvendig å betale for utført arbeid.
Men det er  en annen historie...

Lørdagskveld

Bare et lite tips herfra:

Hvis det ikke e  noe som helst å se på fjernsynet, ingen fristende filmer i hylla og egentlig ikke så mye å snakke om ;  Finn en bok i hylla, hør om noen i huset kan anbefale noe de har lest, rot gjennom stablene du skulle sortert og levert på loppemarked...Lesing fremstår tidvis som en sterkt undervurdert aktivitet men er helt klart mye mer avslappende enn tanketom lørdagsunderholdning i diverse tv-kanaler, eller tidkrevende serier man skal huske et ukjent antall ukekvelder. 

Og selvsagt er dette enklest når den ene av de ikke-fullt-så-leseglade er på jakt og den andre, han enda-mindre-leseglade har besøk og lokalt LAN-party i kjellerstua...

fra Voss til oss

 Dette er utgangspunktet...Slike bånd finnes på flere bunader fra Vestlandet, Voss, Fana, Ulvik og sikkert noen til.  Små, små perler i fiffig sikksakk ( takk til Bunadleksikonet for bilde...)



De hvite ( eller blanke ) perlene som brukes på bunader er mindre enn de svarte og grå som er vist her. Selvsagt burde man hatt med en prøve på disse også. Men vi får nøye oss med å slå fast at de er bittesmå. Dessuten er det mye morsommere ( og lettere) å lære noe med litt større perler slik at arbeidet vokser. Men hva skal man bruke dette til?
For hvem har vel ikke laget prøvelapper i sin ungdom? Fylt permer med mer eller mindre vindskeive lapper? Er det ikke bedre å lage noe du har nytte av?

 

Et armbånd kanskje? Eller flere armbånd? Hvorfor ikke?

Og de ungdommene som brukte kvelden i går på å perle armbånd etter gamle bunadstradisjoner de vet at om de en gang i tiden blir bunadstilvirkere så kan de faktisk lage perlebånd. Og om  de ikke bir bunadstilvirkere så har de liekvel lært en av mange perleteknikker.

For et par år siden sydde jeg skjøteliv i bomull med en klasse på Design og tekstil. Slike prosjekt, hvor jeg tar deler av bunadene ut av tradisjonell sammenheng, er for meg en viktig måte å bevare gløden og gleden over å jobbe som håndverker. Og jeg tror at vi ved å se bunadene og annen folkekunst som en viktig inspirasjonskilde kan levendegjøre tradisjonshåndverk slik at det blir mer synlig i hverdagen.

Vi har så fantastisk mye flott vi kan bruke, la oss inspirere av, lære av og glede oss over. Og folkekunst er ikke ment å være statisk, det skal utvikles. 

Og for ordens skyld og før nakkehårene deres reiser seg i unison bestyrtelse; jeg snakker ikke om en modernisering av bunadene i seg selv. Jeg snakker om å ta ut detaljer, elementer og teknikker som stadig færre behersker og gjøre dette mer tilgjengelig. Bruke andre typer stoff, større perler, andre typer garn. Og så kan man heller gå tilbake og lage det på den tradisjonelle måten når det trengs. 

fra bunad til hverdag

Mange av bunadene vi bruker til festklær i dag er basert på klær folk brukte til hverdag eller fest "i gamle dager". I noen draktområder holdt den lokale klesskikken seg lenge grunnet lokal stahet, liten inspirasjon fra omverdenen eller at de bodde isolert. Eller selvsagt, en kombinasjon av disse tre elementene. 

jeg ville nok ha reagert om jeg på en vanlig og litt grå høstmorgen møtte naboen iført komplett råndastakk på vei til jobb, eller om hun i kassa på nærbutikken hadde klemt seg inn bak kassa iført en beltestakk. 

Det er heller ikke vanlig å se broderte festbunader være hovedattraksjon i motereportasjer. Og de færreste, om noen i det hele tatt, ville vel la seg friste til å bruke hodeplagget fra bunaden til hverdags, eller gjøre en utringet kjole mer tildekket med en bunadskjorte inni? 

Søljene kan vi alltids bruke...En sølje, stor eller liten , med eller uten løv, er fin på en kjole, en jakke, en genser. Og silkeskjerf og sjal kan fint brukes til vanlig. 

Men så har vi alle de små teknikkene som finnes. Ikke på alle bunader, men noen her og der. Det skal fingres og flettes, smøyges og perles. Noen trenger kniplinger, andre vil ha nupereller. Noen trenger frihåndsbroderi mens andre følger en strengt oppsatt mal. Felles for alt dette er at noen må kunne det. Og for å kunne noe bør du gjøre det med jevne mellomrom, ikke bare en gang.

Så, hva gjør vi da? Vi som broderer, perler, monterer, striper og knytter? Skal vi la all kunnskap være bundet til dette ene - å produsere bunader og folkedrakter? Eller kan vi ha det litt moro med noe av det vi kan? Kan noen av teknikkene som står i fare for å forsvinne bevares bedre ved å få litt alternativ bruk?

Som for eksempel når man har laget 1.6 meter med perlebånd til livet på en Vossabunad. Det er ikke automatisk slik at det første du gjør neste morgen er å sette i gang med en ny runde. Du er mest sannsynlig ganske lei av tynne nåler og små perler som triller hit og dit.
Samtidig er det trist å vite at det kanskje er fire år til neste gang du kan lage perlebånd til bunad.

Kanskje bør vi bli flinkere til å utfordre oss selv, ta detaljene ut av den vante sammenhengen og lage noe nytt?