I en perfekt verden ville det for tre uker siden ha kommet penger for vel utført jobb og vi ville pustet lettet ut og tenkt at jada, der var den kunden ute av verden ( min systueverden altså, ikke bokstavelig talt skyflet over til de evige jaktmarker).
Da ville man ha sluppet å sende den litt stusslige påminnelsen forrige uke, den hvor man nevnte at arbeid utført med fordel kan betales innen rimelighetens grenser. Man var sterkt fristet til å nevne noe om at utført arbeid også kan hentes innen de samme grenser, men lot være.
Det er irriterende å ikke høre et ord når man sender en slik påminnelse. Ekstra irriterende er det når slike hendelser ( de få gangene det skjer ) alltid er i perioder med laber inntekt.
Mandag ettermiddag tok Fruen seg sammen og ringte for å etterlyse betaling. Og ble regelrett skjelt ut fordi man tok seg den frihet å ringe på et totalt ugunstig tidspunkt.
Der og da var det svært fristende å brøle ut litt aggresjon.
Hadde verden vært perfekt ville man fått penger og en blomstrende beklagelse dagen etter.
Det skjedde ikke og man har sånn halvveis begynt å tenke ut hva neste steg skal bli.
Så, litt overraskende, litt gledelig og totalt uventet kom pengene i dag.
Hva man føler? Sjokk, vantro, lettelse. Irritasjon over at en enkelt kunde kan skape så mye frustrasjon.
Og forresten. Før du skjeller ut den du skylder penger og påstår at det er mye mas for lite penger så kan du alltids snu på det og tenke på følgende:
Hvis det er så lite kan du vel like godt bla opp med en gang? For da merker du det vel ikke i det hele tatt? Småpengene?
Dette var vel toppen!?! Makan til kunde!
SvarSlettJa, denne kunden er på all time high list. Men, hun gir meg jo noe å blogge om da. DEt er da enda noe...
SlettUtruleg! Fortener plass i svarteboka! Om tidspunktet var så lite passande, så var det vel berre å la telefon vere telefon, og heller ringje opp att seinare?
SvarSlettUtruleg! Fortener plass i svarteboka! Om tidspunktet var så lite passande, så var det vel berre å la telefon vere telefon, og heller ringje opp att seinare?
SvarSlettJeg er usikker på om hun kjente igjen nummeret, det virket ikke som om hun hadde regnet med at jeg ringte.
SlettJeg ser på kommunens hjemmeside at "Dei har teke i bruk nytt innfordringssystem. Dette inneber at den som
SvarSlettmottek purring på kommunale rekningar vil få eit brev som både er nytt i utsjånad, med ny logo og noko
strengare tekst og nytt kontonummer."
Noe å tenke på for innehaver av systua ??...
Berit
Innehaver av systua er tidvis konfliktsky...og synes slikt er veldig vanskelig. Er dette forrresten et helt nytt kommunalt prosjekt?
Slettmen dette er kanskje en god grunn til å anbefale en annen bunadstilvirker om denne kunden noen gang skulle dukke opp igjen. "jeg har desverre ikke tid men kanskje xxx kan." en som bor en helt annen plass i landet. som har sånn telefon som også er koblet til faksen og er veldig vanskelig å få tak i. og som er fryktelig tunghørt. og forlanger forskuddbetalt. og som, viser det seg, når man har forsert faksen og tunghørselen og har kjørt hele veien for å ta mål, bare syr grønne svalbardbunader med innsving. kjenner du noen sånne?
SvarSlettJA! Stjerneidé! Jeg vet akkurat hvor jeg skal sende henne. Takk for tips!
SlettOg til eventuelle bunadtilvirkere som leser her, slapp av . Det er ikke noen av dere jeg tenker på.
Toppen av frekkhet spør du meg! Hva folk får seg til å si og gjøre. Sånne kunder burde langskjemmes, kan jo ikke ha det helt godt med seg selv. Kanskje du rett og slett må kreve betaling ved innlevering, det gjør både skomaker og renseriet her jeg bor.
SvarSlettGod idé. men da må jeg ha fastpris? og det er ikke alltid mulig. Noen ganger ber jeg om betaling ved henting, men vanligvis sender jeg bare med en faktura og satser på ærlige og fornøyde kunder. Og, i 98 av 100 tilfeller går det aldeles brillefint. En og annen slask er det jo, men slik er det overalt.
Slett