Laikas siste bedrift

Lystige Laika trives med vind i ørene, fart og spenning. Hun trives også med mat, og er et lite matvrak. Tørrfor er kjedelig. I går fant hun en tyggis i fruens veske, og gjemte seg slafsende i buret. Dette er fymat for hunder, og må derfor nytes i tyvaktig ensomhet.

Vi plukket ut elendigheten, puttet resten av tyggisene i bunnen av veske, satte veske lett utilgjengelig og fortsatte jobben.

En stund etter hørtes et brak i gangen. Der lå veska endevendt på gulvet og i hjørnet satt en meget slukøret hund og tygde for livet.

Det er fascinerende med hunder - de vet hva de ikke får lov til og har et kroppsspråk deretter.

I dag har hun fått sin "straff" , fruen har støvsugd. Det er fali' det!

God helg!

Gode forslag mottas!

Dette superfine garnet har ligget til modning siden i høst. Ren silke, 125 meter av hver farge, pinne 3 -4. Fruen burde selvsagt kjøpt tre bunter i samme farge. men alle tre var jo like fine.
Spørsmålet er som følger - hva gjør man med dette garnet?
Babysokker? Hadde man enda kjent noen som venter barn og forstår seg på garn...

Små prosjekt

Hva har skjedd? Fruen hadde alle intensjoner om flittig bevisføring av produksjonen på loftet, og så er det nesten bare skvalder om alt mulig annet her . Ikke bra. Det kan jo virke som om fruen tilbringer all sin tid på kafe/ kikkende tomt inn i klesskapet eller andre uøkonomiske aktiviteter. Det er ikke tilfelle! Så, for å bevise at det er en viss produksjon her, følg med:
Lue, kanskje til en frue, eller til et mindre hue....Minuset ved å strikke uten oppskrift og med stor tro på egen hode-diameter er at ikke alt passer så bra som det kunne gjort. Heldigvis er det barn i nærmiljøet som alltid har plass til en ekstra lue i skapet. Modellen er uttenkt fordi fruen alltid blir kald i nakken...

Og - kjolen til Eva. Den mangler håndsøm, og fruen mangler en sylampe ved tv-en! Men nå begynner perlene å komme på plass. Det skal være tre rader rundt halsen og nederst på ermene. men fruen er litt usikker på om det skal være perler eller et bånd nederst på skjørtet.

Dette er en eggeskallfarget fløyelskjole i sekstitalls empiresnitt. Veldig fin, veldig klassisk og veldig avhengig av det lille ekstra. Hva tror dere? Perler? Bånd?

My cup of tea

I høst var vi i Skottland, fruen med mor og barn. Høvdingen var aktivisert med jobb, og vi kjørte Harry Pottertog. Det var skikkelig stas, og anbefales varmt! Vi var også et par dager i Glasgow, kjøpte garn og bøker, skotsk snop og drakk te på The Willow Tea Rooms. Mor er stor beundrer av Charles Rennie MackIntosh, og mente at barnebarna burde introduseres for denne Glasgows store sønn. Det enkleste var å kombinere kunnskap og kos - vi gikk på kafe. The Willow er en eksakt kopi av den originale tesalongen, og tilbyr real English Tea.

En opplevelse!

Alle koste seg med te, kakao, kake og økt kunnskap.

Fruen har to tips: Ikke ta afternoon tea her en lørdag - kø. kø, kø. Det smaker like godt en fredag formiddag

Og , inngangen er via en gullsmedbutikk. Hvis det er rosa småjenter i følget, ta sats og løp gjennom gull og glitter.

Det snør

Som de fleste allerede vet, er dette en særdeles snørik vinter. Hvor er alt snakket om klimakrise? I dag har det vært mildt, det drypper fra taket og lystige Laika nekter å lufte seg langs husveggene. Heldigvis har vi blitt velsignet med barn som tar ansvar, her rydder Q snø fra eget tak. Fruen skulle ønske at vårt hus også er en etasje høyt - det er langt opp og bratt ned hos oss.

Lille skrythals,

lille skrythals, hvorfor er du så blid....
I dag må vi ha en lett bearbeidet versjon av lille måltrost som åpningsmelodi! Fruen sitter her med kaffe og nyeste nummer av magasinet Bunad. Ute skinner sola, og inne skinner fruen over å ha fått en artikkel inn i dette strålende bladet som handler om bunader og folkedrakter.
Vårt råd til dere er - vil dere vite mer om rokokkoens innvirkning på draktmoten i Gudbrandsdalen så får dere ta dere en tur til nærmeste kiosk og kjøpe dette bladet. Eller - abonnere! Det må jo nevnes at bladet ellers også er fullt av spennende artikler, og lekre bilder.Bildet her er tatt hos Stor Stas, bunadavdelingen til Husfliden på Lillehammer. En butikk fruen syntes var ulidelig kjedelig da hun som barn ble dratt med innom for å se på garn og sånn, men som nå har seilt opp som en av hovedårsakene til å ha kaffepause i nevnte by.

Hva barna synes om dette skal være usagt, men dere kan kanskje tenke dere at det ikke akkurat er stor stas for dem...

Togtur

Ferien er over, den nye snøen er frest vekk, vaskemaskina rusler og går og fruen nyter tilgang på internett. Vi har hatt en bra ferie, stått på ski, gått på ski, spist, kort sagt : vi har hatt det hyggelig.
For fruens vedkommende ble ferien innledet med en skjellsettende togtur. En ting er å havne i småbarnkupeen - det kan man leve med. Men når det i setene bak fruen sitter to godt voksne kvinner som videreutdanner seg innen helsevesenet ( ikke noe galt med det forresten) og diskuterer pluss og minus ved forelesere, praksis, utplassering og pasienter i en stiv time, da kan det bli litt vel mye. Fruen var storfornøyd da de besluttet å ta en tur i kafevognen for å drikke kaffe. Dessverre returnerte de, voldsomt oppkvikket av koffein, og gikk over til å diskutere slanking. Med tanke på samtalens forløp kunne man slutte seg til at den ene var en superslanker, mens den andre hadde visse ambisjoner i den retning.
Det var godt å komme av toget!

Møte

Høvding har pakket bilen full med barn, bikkje og skiutstyr og dratt på vinterferie. Imorgen kveld drar fruen etter, på tog med strikketøy og godt humør. Fruen liker å ta tog, ihvertfall når det ikke er i betydningen minst en halvtime hver vei i daglig jobbsammenheng og avhengig av goodwill fra høyere makter for å komme dit man skal.

Før fruen inntar toget skal hun i et spennende møte, og i den anledning må man være pent kledd og velstelt.Derfor kommer fruen til å bruke store deler av kvelden til å stå foran skapet og plukke planløst på dette,

og vurdere det opp i mot dette, og legge fram mulige variasjoner på senga, og prøve litt...

Og til slutt bruke litt tid på badet, med noe av dette . For at alt skal gå glatt i morgen...

Hmmm, kanskje ikke så rart resten av gjengen vinket lystig farvel ?

Sjekk denne!

Fruen følte seg ikke spesielt barnevennlig før det kom egne barn i huset. Det var alltid dette problemet - hva snakker man med dem om?
Nei, det gikk ikke noe særlig det der. Skifte bleier hadde hun heller aldri gjort før W ankom denne verden, og pottetrening hadde man heller ingen overordnet plan med. Det har blitt skiftet atskillige bleier, barn har blitt avvent med det ene og det andre, og stort sett er det hyggelig å være mamma.
Men - det er jo dager hvor man mest av alt drømmer om en strøken leilighet, caffe latte-lørdager og fri tilgang på tv/pc/egen tid. På slike dager pleier fruen å lese denne bloggen,
madmadhousewife.
Ok, den leses ellers også...
Hun er stay-at-home-mom, to barn og bikkje, og fruen mistenker at denne damen er en atskillig råere husmor og betraktelig mer engasjert i barna enn det hun formidler i bloggen. De er bare det at hun tør å skrive om frustrasjoner; dager der man våkner kl 7 og teller ned til man kan ta seg en glass vin for å slippe unna, skuffelsen når barna er syke og må være hjemme -kort sagt alt det man kan føle innimellom men som det er så innmari vanskelig å snakke om fordi det går på morskjærligheten løs. dere oppfordres til å ta turen innom - den oppdateres ikke akkurat daglig - men den er verdt det!

Aaargh!

Hvilken naturlov er det som tilsier at hver gang en mor skal jobbe oppstår det udekkede behov hos barna? Fruen skal skrive et kort og fengende forord, og det føles som om ordene står i kø på den mentale harddisken. Dessverre er det slik at de kommer ut omtrent som en pose erter, de triller og traller hit og dit og lar seg ikke samle.

Fruen er frustrert og må innse at ikke engang glitterlim og besøk av venninne holder Q aktivisert i dag.Kjøkkenbordet er derfor omgjort til arbeidsstue og dagens bidrag til verdensøkonomien er å klippe en fløyelsvest, planlegge middag og skyve forordet foran seg. Det føles som om det vil skje noe på den fronten omtrent kl 22.30 i kveld. Hvorfor det kan anslås så nøyaktig? Da er kveldens episode av Frustrerte fruer ferdig...

Oppdatert: Det ble ikke Frustrerte fruer likevel. W kom hjem fra høye fjell& dype dal med sterkt behov for Star Wars. Ergo satt fruen ved kjøkkebordet og tastet ferdig teksten mens Anakin Skywalker og co huserte verre i stua.

Vinterferie

Vi liker ferie! W er sendt oppover dalen og storkoser seg med besteforeldre, Grimbergs verdenshistorie, skiturer og snarefangst. Q underholder mor med detaljerte beretninger om livet, døden og kjærligheten ( lett hjernevasket av Disney ) Det er gode dager! Snart har Høvdingen også fri, W returnerer fra høye fjell&dype dal, og gjengen drar på tur. Det blir bra.
Frem til da koser fru og frøken seg hjemme mens Høvdingen jobber. I morgen skal det syes litt, glitterlimets mange muligheter skal utprøves og kanskje vi finner på noe vettugt å gjøre med stemplene vi kjøpte idag?
Det eneste som er sikkert, er at det er leggetid! Vi har anskaffet klokke på kjøkkenet - så nå er det ingen gode grunner til å glemme tid og sted lenger.

Film på tv

Vi er ikke all verdens flinke til å komme oss på voksen-kino. Stort sett vil Høvdingen og Fruen se de samme filmene, og siden det er smått med barnevakter blir det sjelden fellesturer. Derfor er dvd-er en fin ting. Men nå har vi fått nytt nett, utrolig med sant med tanke på tidligere interessante telefonsamtaler, og her kan film leies. Tilbudet er tydeligvis opprinnelig svensk, for det var tilbud på uante mengde svenske filmer ( av den typen man hverken ser med barn eller svigerforeldre)

Heldigvis fant vi også Kautokein-opprøret der, og den hadde vi ikke sett. Aller først må det sies at dette ikke er en film hvor det passer med et vinglass, ettersom mye handler om samenes kamp for å slippe anna alkoholsalget handelsmannen står for.

Vi likte filmen - den forteller en grusom hendelse som vi før filmen kom ut hadde hørt om , men egentlig ikke fått den fortalt fra samenes ståsted. Det som kom overraskende på fruen, var det sterke kvinnelige innslaget - Elen som først tok opp kampen og som måtte sone i 17 år for å ha vært med på opprøret. Hun er også fortelleren i filmen, og formidler historien til sønnen sin når hun har kommet tilbake etter endt soning.

På filmplakatene så vi jo mest Mikkel Gaup, og fruen antok derfor at han var hovedpersonen. Nå sier vi bare en ting - Heia sterke kvinner!

Og forresten, en ting til... Takk, takk, takk for at man ikke levde på den tiden. Enkelte av oss ville taklet hverdagen dårlig.