Ut på tur

Kofferten er pakket, huskelisten gjennomgått, håndbagasjen er klar, og det er fruen også

I kofferten er dette skjørtet.( som ikke slår seg , det er bare sømbysten som er hakket smalere enn fruen ) Sydd i går av ullpledd fra Hansen og Dysvik. Hvorfor betale i dyre dommer for metervare når samme kvalitet selges på opphørssalg en etasje lenger ned? Ja, man kan lure. Enda blidere ble fruen da hun i en skuff fant en god rest av en bunadbånd, som skjuler opplegget helt perfekt!

Disse båndene er så fine, så fine og bør absolutt brukes til mye mer enn bare bunader. Målet er å bruke opp en del av lageret i løpet av året ( for å kunne kjøpe nye selvsagt)

Denne blir også med på tur. Alpeluen er fremdeles vid, men siden fruen er nyklippet er håret fyldigere enn normalt. Det er derfor håp om at den holder seg oppe.

Den hvite kjolen som kunne blitt ferdig satt ikke så fint som den burde gjort. Noen ganger er det et stort minus å være lavere enn gjennomsnittet selv om man langt fra er en pygme. Imidlertid viste kjolen seg å være bortimot perfekt til barnevakten, så etter noen små justeringer får snille Eva ny kjole.

I fruens håndbagasje ligger strikketøyet påbegynt, men såpass ferskt at det kan erstattes i tilfelle rigide tollere. I høvdingens håndbagasje ligger en Ipod. Jaja, vi har vært gift noen år...

Mer tv-jobb

Fruen har fast strykedag på tirsdag, for da er det passe masse på tv. Frustrerte fruer og Grey's Anatomy er fint selskap mens strykehaugen minker proposjonalt med det økende velværet. Dette var planen i dag også, men dessverre viste det seg å være uante mengder håndball på tv2. Sesongpremieren av CSI ble nødløsningen; fruen synes Grissom er verdt å se på... skjorter, skjørt og kjoler er pent fordelt i skap, huset er sånn noenlunde ryddig i anledning innrykk av barnevakt i morgen. Og sist men ikke minst - en helsides huskeliste for å unngå huskestue er ferdig, med detaljert oversikt over hva barn og bikkje bedriver dagene med.
Høvdingen og fruen skal på tur - og da er det glamour som gjelder, ikke gla' mor.
Nemlig!

Yeepie-ay-ay

Fruen har fått en utmerkelse! Dette er stas for en fersk blogger og førte til gledesutbrudd som fikk lystige Laika til å sprette rundt som en jojo i påvente av ekstrem kos..

Utmerkelsen kommer fra hyggelige Mia i myra, og medfører at fruen forteller om fem ting hun ikke klarer seg uten:

- Familie. Jada, jeg klager over dem innimellom, men skjønne er de, lille gjengen min.

- Briller. Jeg er nærsynt langt over gjennomsnittet og liker ikke kontaktlinser.

- Bøker. Jeg må lese, hver dag. Både fag, vettuge romaner og lettere underholdning ( ikke nødvendigvis alt på samme dag selvsagt).

- Håndarbeid. Blir sur og rastløs hvis jeg ikke får gjort noe som helst på et par dager. Er uegnet for Robinson-ekspedisjon av flere årsaker, men ville garantert begynt å flette ting av palmeblader for å overleve..

-Venner. Må jo ha noen å fnise med, snakke skit med, få tips om gode blogger / tekniske sømløsninger / bøker/ sladder.

Siden fruen skal få lov å sende dette videre i god kjedebrev-tradisjon, velger hun

Smillas Fornemmelser og Sense of style. Fine blogger som også har vært en inspirasjon til å sette i gang med egen blogg.

dagens ord

Eller rettere sagt, gårsdagens ord... Queenie hadde en rolig stund, og fortalte mor at hun godt kunne tenke seg å bli fotomodell. Dette har vært et tema tidligere, og to småjobber har gitt mersmak. Men, så sier frøkenen noe fornuftig:
- Jeg tror vi må vente litt, jeg trenger å bli mer moden først.
( mer moden, sann mine ord, hun er en tenåring i en seks år gammel kropp )
Selvsagt synes mor dette høres som en fornuftig plan, og spør hvor lenge hun vil vente med dette karrierevalget. Jentungen drar på det, men kommer etterhvert fram til løsningen:
- Kanskje når jeg er sju år? Du skjønner at det er så innmari mye å forholde seg til i første klasse altså. Jeg trenger tid til skolearbeidet nå altså
Fruen minnes svakt at vi var barn litt lenger?

Helgehygge

Det har vært en fin helg. Her er det så mye snø at fruen får Narnia-assosiasjoner og venter å se heksa Hvit komme kjørende på veien nedenfor huset. De søte små har vært masse ute og lekt, høvdingen har vært masse ute og måkt og fruen har vært inne og gjort hyggelige ting.



De to mønstrene er en gave fra en venninne av en tante, to av mange flotte mønstre fra 50-, 60- og 70-tallet. i løpet av helgen har tre kjoler blitt klippet. Den ene ligger fremdeles usydd, mens de andre to mangler glidelås, fald og eventuell pynt. Kanskje den ene blir med til New York?



Noe som definitivt blir med til New York, er dette strikkeriet. Fruen hadde igjen et og et halvt nøste av Rowan natural silk aran etter alpelua og holder nå på med en liten hals etter eget hode.
To hele riller, en halv rille, to hele, en kvart. Hvordan avslutningen blir er ikke endelig bestemt. Veien blir som kjent til mens man går

Lystige Laika leker

Lystige Laika liker snø. Hun kan lage fine gule flekker, grave spennende ganger i snøen og snuse etter skatter. Hvis det fryser på kan hun legge seg på rygg i dype hjulspor og leke rutsjebane.

Innendørs liker Laika å leke titten-på-hjørnet og hvem-kan-slippe-fletta. Særlig stas er det å bli løftet etter fletta og sveve over gulvet.

Når ingen gidder leke med Laika, eller gir henne den oppmerksomheten hun synes hun fortjener, spiller hun død. Da ligger hun på rygg med forlabbene rett til værs og bakbeina liggende slapt og vulgært til hver side.

Hvis vi har besøk setter Laika seg i sofaen ved siden av gjestene og smiler oppmuntrende til dem. De tror selvsagt at dette er lov.(Det er det ikke. )

Habiedashery

Er ikke habiedashery et fantastisk ord? Da vi var i Skottland i høst, var et av høydepunktene for fruen å feie gjengen inn på John Lewis og be om The habiedashery, please ?
Mormor var ukjent med ordet, og så vel for seg noe mer småsnuskete enn en utstyrsavdeling med garn, stoff, knapper og bånd...
De søte små ble plassert ved et bord i påvente av is, og damene så på garn, tok på garn og vurderte mulige prosjekt.
Fruen endte med rosa og grønn Rowan tweed og Debbie Bliss baby silk. Samt en bok som trenger ny perm etter at Laika tok ut sauehatet sitt på den.
Det grønne garnet ble et skjerf som fruen senest så i dag siden kunden og fruen har barn på samme skole. Det rosa garnet ble også et skjerf, som ligger og hviler her i påvente av en inspirert kjøper. Skjerf er hyggelig å strikke, man kan prøve nye mønster og garnmengden ( og motivasjonen) bestemmer lengden. Det rosa skjerfet er strikket i ruter, fire rett, fire vrang, Da slår ikke kanten seg.
Baby silk ligger til modning.

Interessant telefon

Telefonen ringer, fruen tar den, presenterer seg og venter spent på hva oppringeren ønsker.
Det viser seg å være fra den etterlengtede leverandøren av bredbånd, som har vært etterlyst i "noe" tid.
Samtalen går som følger:
Oppringer: Vi har vært hos dere, men dere sa dere ikke hadde bestilt og da strøk vi dere av lista.
Fruen: Det er ikke mulig. Dere har ikke vært her.
O: Joda, det har vi. Dere var veldig overbevist om at dette ikke var deres bestilling
F: Jammen dere har IKKE vært her. Jeg bor her, jeg er her, og dere har aldri vært her.
O: Å joda. kanskje du ikke skjønte at det var fra oss?
F: Dere har ikke vært her. Jeg gjentar IKKE. Vær så snill og forstå det. Her har det ikke vært en eneste montør på flere måneder.
O: Det var rart. For han har vært hos dere. Og siden dere avbestilte, strøk vi dere av listen. Hvis dere ombestemmer dere og vil ha likevel, må vi sjekke om det er ledig kapasitet.
F: Hallo. Han har ikke vært her. Han må ha vært hos en nabo. Vi har ikke avbestilt. Men vi har lyst til det siden dere roter så mye!
O: Jeg må sjekke hva dette er. Enten tar du feil eller montøren vår.
F: Jeg vedder på at det er montøren.

Og så la vi på, og fruen gikk rett bort til nærmeste vegg og skallet i den. ( det håper hun at oppringeren også gjorde )

Bunadklubb

I dag skal fruen på sitt første møtte i husflidslagets bunadklubb! Dette er en hyggelig aktivitet som delvis ledes av fruens tidligere læremester, men som mest er basert på at deltagerne vet hva de gjør. Dagens prosjekt for fruen er å sy knapper i to vester og en bukse, altså omtrent 30 stk + litt småplukke på finesser. Ikke noen avansert jobb, men det må gjøres.

Fruen føler sterkt for å skaffe seg en broderijobb snart! For som klasseforstanderen på videregående sa; det er slik en hyggelig og feminin aktivitet.

TV-strikking

Tv-strikking er en undervurdert aktivitet....

Fruen har skjønt at man kan se atskillig mer tv hvis man gjør noe fornuftig samtidig, strikke, legge opp skjørt / bunadstakker, stryke skjorter, file negler og så videre. I går måtte vi følge med på innsettelsen av president Obama, og dermed satt fruen plutselig med en ferdig lue utpå kvelden. Oppskriften er en lett bearbeidet ( som vanlig ) Rauma-oppskrift, garnet er fra Rowan Yarns og kjøpt på Jimmy Beans Wool.

Problemet er at den ble litt vid og defor ikke kunne foreviges på melonen. Fruen er åpen for forslag om hvordan lua kan bli litt mer passe; hattebånd inni, sløyfe utenpå, ta afropermanent på fruen, evt sy ut ørene. Noen gode ideer? Det er ikke snakk om stort mer enn 1 - 2 cm, men det er nok til at stasen sklir nedover.

Fruelue og sønnelunsj

Endelig, både lys og melon! Selve lua er ikke noen heksekunst å strikke, det er en lett bearbeidet sak fra Rosa heimefrå som aldri slår feil. Så lenge garnet er lekkert er det ikke nødvendig å lesse på med intrikate mønster og fellinger.

Og, akkurat i det fruen tok siste knips ved kjøkkenbordet kom Woody fra skolen. Omstillingen var kjapp; rulle tilbake voksduk, fjerne lue, ta av plastfolie av melon og finne fram teskje.

Det må da kunne sorteres i kategori hyggelig velkomst?

Hva man ikke vet

Hvis dere ser nøye på bildet oppdager dere en liten runding av ståltråd som er festet på den ene kvisten. Det er en rypesnare. Fruen far, reingjeteren, har vært svært lite lysten på å dra døtre rundt på jakt og fangst, og brukte aldersargumentet med stort hell. Dette argumentet forsvant da Woody ble født, og han har fått være med på både det ene og det andre. Men da det ble snakk om snarefangst av ryper, tvang fruen seg med.
Dette er beskrevet i Norsk Husflid, nr 6/2007.
I dag har imidlertid fruen lært noe nytt da hun ringte for å sjekke snømengden ( mindre enn her ) i barndomshjemmet.
Far var da oppgitt over dårlig skiføre og rev som bedriver tjuvfangst av ryper. Han har prøvd seg på forskjellige triks for å holde reven unna snarene, som rusten tråd og brente filler. Nå har han et nytt prosjekt - porsjonspakker med snus. Det misliker visst reven sterkt.
Fruen er imponert, men lurer på hvordan slike teorier oppstår? Hun husker fra barndommen at far kjøpte dadler og fiken til bruk som reveåte, siden rever liker søtsaker. dette er forresten grunnen til at hun ikke spiser dette selv - reveåte er vel ikke menneskemat...
Vi sitter igjen med to spørsmål:
- hvordan vet han dette?
- hvordan kan slik kunnskap bevares?