Historien om plenrulla

Det begynte med at vi skulle flytte en mur, og da vi vel og vakkert hadde gravd et lite stykke innover dukket det opp en avstengt septiktank fylt med diverse stein og skrot.
Forslaget om å anlegge en bølgende mur inspirert av Salvador Dali nådde ikke opp, og vi endte med å fjerne øverste del av tanken og la resten stå til en annen anledning.
Ny mur kom på plass, vi har fylt på med fyllmasse og jord, planlagt nye blomsterbed og fylt ut en bakke slik at den ble litt slakere.

På et tidspunkt ble det nevnt at en plenrulle hadde vært kjekt. Jeg forbinder av en eller annen årsak  plenruller med Guffen i Donald Duck og tilbød meg å sjekke lånemulighetene på facebook.
Og napp fikk vi. En hyggelig bekjent hadde en stående og selv om de ikke var hjemme kunne den hentes utenfor garasjen i veien som ligger ti minutter unna oss.
Alt vel. Vi kjørte opp, fant veien, fant hus med plenrulle utenfor garasjen, lempet plenrulle inn i bilen og kjørte igjen. Vel hjemme sendte jeg en melding til utlåner og sa at vi hadde hentet og at vi kom opp igjen med den om en dag eller to eller når vi var ferdige.
Vi kan vel her erkjenne at det hadde vært taktisk å sjekke at vi var ved riktig hus, men ettersom plenruller ikke vokser på gress tenkte vi ikke på det. Ærlig talt, hva er oddsen for at det står plenruller parkert utenfor mer enn en garasje i en liten veistump?

Overraskelsen var derfor stor, og ubehagelig, da det tikket inn en melding fra utlåner som hadde kommet hjem. Utenfor garasjen stod plenrulla og hun lurte på om vi enten var ekstremt effektive eller om vi muligens hadde vært hos naboen... Vi hadde ganske riktig vært hos naboen og samme kveld ble en nyvasket plenrulle levert sammen med en unnskyldning.

PS. Konfliktsky som jeg er passet det aldeles utmerket å oppdage dette mens jeg var på vei til Fagernes og fagdager bunad. En blid og avbalansert høvding virker alltid mer troverdig enn en hektisk fnisende frue som prøver å snakke seg ut av et utilsiktet tyveri av plenrulle.