onsdag 11. oktober 2017

En fot foran den andre

Statusrapport:
MR-bilder - helt fine, ingen avvik
Røntgenbilder - helt fine, ingen avvik.
Så da er jeg vel frisk da?

Eh nei. Det er definitivt noe som ikke stemmer og hittil forholder jeg meg til at det er en prolaps og at den skal gå over i løpet av en seks ukers tid. Det siste har jeg lest meg til på det store nettet, og velger å forholde meg til et slikt tidsaspekt. Det vil si at jeg nå er inne i femte uke og at jeg spretter rundt i slutten av neste uke. At dette kan være en sannhet med visse modifikasjoner og at jeg kan få det som så fjongt kalles en realitetsorientering får vi ta stilling til om halvannen uke. 
Inntil videre er jeg fornøyd med å sette den ene foten foran den andre, ha gjenoppdaget undersiden av føttene mine og faktisk kunne stå på venstre bein.
Angående jobb så går det litt tregt, men jeg får gjort det jeg skal. Det blir noen lange pauser og lite overskudd, men jeg kan ikke pakke bort alt heller. En av utfordringene for oss som jobber alene er at det ikke finnes noen som kan steppe inn og overta arbeidsoppgaver. Enten blir de gjort eller så blir de ikke gjort. Jeg gjør det jeg må og lager nitidige lister over hva jeg skal gjøre når jeg friskner til. Kurs og andre avtaler går som planlagt og så legger jeg inn gode økter med beina opp innimellom. Hurra for strikketøy, Netflix og lydbøker. 
Det er uvant at alt tar så mye lenger tid og at jeg hele tiden må planlegge for å ikke slite meg helt ut. Og så bør jeg vel si at jeg i ettertid har litt medlidenhet med en eldre mann som prøvde å være hyggelig og tilbød seg å rydde bort handlevogna mi på matbutikken her en  dag. Den måtte jeg nemlig klamre meg til for å komme ut til bilen hvor odelsgutten ventet for å laste inn handleposer og transportere mor hjem.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; jeg er fylt av beundring for mennesker som lever med kronisk sykdom og smerter men som ikke lar dette overstyre livet. Disse ukene har vært en prøvelse i tålmodighet og frustrasjon. Og jeg savner pene sko. Jeg er såååå lei av ullsokker og joggesko. 


1 kommentar:

  1. Høres slitsomt ut å ha det slik du har det nå. Å holde på m søm når ryggen ikke er helt på plass er ikke helt lett. Riktig god bedring til deg 🙏

    SvarSlett