fredag 16. september 2016

På innsiden




Jeg hadde en konsulenttime i går, og ikke uventet dreide samtalen raskt inn på forventningene om en perfekt bakside. Jeg vet at mange er svært opptatt av dette, jeg liker også pene baksider, men jeg synes fokuset skal være på det man ser.

På disse to bildene ser dere samme motiv, forside og bakside. Dere ser at det er forskjell?
Det ene er konturstingene. Hvis du syr de riktig ser de ikke ut som kontursting på baksiden, de ser ut som attersting. Altså,, det må automatisk bli en forskjell.
I tillegg ser dere at jeg hopper mellom de hvite feltene. Dette gjør jeg av flere årsaker. Jeg vil spare tid ( i dette tilfellet er faktisk tid penger) og jeg vil ha bedre mulighet for å feste tråden. Hvert hvite felt består av 5-10 sting, og hvis jeg skulle festet det glatte perlegarnet to ganger i hvert felt vilel det enten blitt  klumpete eller sjansen for at tråden løsner vil være større.
Det samme skjer med gullbroderiene, av samme årsak hopper jeg fra felt til felt. 
Kryssestingene blir heller ikke liggende pent i kryss på baksiden. Kanskje er det mulig, men isåfall må du bruke mye mer garn og hele broderiet ( og dermed forkleet) blir tyngre.

Så nei, det blir ikke likt. Det kan og bør og skal være pent, men det blir ikke likt.



1 kommentar:

  1. min oldemor sa bestandig at et broderi skulle være like PENT på baksia som på forsia. I dette tolker jeg ikke likt men at det skal være ryddig og ordentlig og pent på baksia og. Som du sier så er det flere faktorer som gjør at LIKT er en umuliget. Og det med å hoppe med enkelte tråder tror jeg er med på å gjøre baksia mer ryddig, å få festing av tråder pent og ryddig er en kunst i eg sjøl!

    SvarSlett