mandag 17. august 2015

17.august 1995


 

 

Tenke seg til, tyve års bryllupsdag! 
 
Dagen som skulle vært en festdag og fylt med glede fra morgen til kveld ble stille og rolig. Datoen som ble satt tidlig på våren ble endret. Den hvite kjolen en venninne skulle sy, vielsen i kirken i barndommens dal, utdrikningslag og bryllupsreise. Mye forsvant da storesøster  døde. Men det viktigste stod igjen; vi giftet oss. 

I ettertid har jeg tenkt på hvordan det ville gått om vi ikke giftet oss denne varme torsdagen i august. Ville han vært like tålmodig det første året, året hvor jeg stort sett gråt, tok alt i verste mening og ikke hadde overskudd til stort mer enn å sørge? Vi startet ikke tiden som nygifte svevende av lykke, og det var  ikke bare jeg som hadde tunge dager. 
Ville det fremdeles vært oss om vi ikke hadde giftet oss, men valgt å vente et år "til ting var bedre"? Som om det ble lettere etter et år, som om den tomme plassen ville vært mindre tom om vi ventet?

Nå, etter tyve år,noen flere tomme plasser ved festbordet, to barn, en hund, noen hjem, noen biler og enda flere erfaringer rikere vet jeg dette:

Det handler ikke om festen, kjolen og talene.  Det handler om å være der for hverandre i gode og onde dager. Det handler om å samarbeide, dele gleder og bekymringer. Det handler om å være ett, men samtidig kunne være to. 
Det handler ikke om andres forventninger eller andres vei til lykke. Det handler om å finne sin egen vei. Det handler om å måtte jobbe litt mer i noen perioder, men å aldri miste målet av syne, at det alltid skal være oss to. 

 Men mest av alt handler det om kjærlighet. 

( Og så får vi avfinne oss med slike kommentarer når dette med å bli gamle sammen nevnes; hva mener du egentlig med å bli? Hva tror du dere er? )
 
 




11 kommentarer:

  1. Hvis man hadde brukt bare en brøkdel av den tiden man bruker på å planlegge bryllupet på å planlegge selve ekteskapet, da tror jeg antallet skilsmisser ville ha blitt redusert betraktelig. Jeg er helt enig; det å gifte seg dreier seg på ingen måte om verken kjole, fest eller taler.

    Gratulerer med bryllupsdag! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. takk:-) Og ja, ekteskapet er viktigere enn bryllupet.

      Slett
  2. Gratulerer så mye med dagen! Det var rørende å lese, og jeg tror du har veldig rett! Å gifte seg handler om å vise alle at vi har bestemt oss for hverandre, resten av livet, i både storm og solskinn! Det er trygghet når livet er vanskelig og styrke når livet er bra!

    Lykke til med de neste 20 åra og det å BLI gamle sammen! ;-)

    SvarSlett
  3. Gratulerer med tyve år, det er en stor bragd :)

    Jeg tror at de vi mister flytter inn i oss, på en måte. Så på en måte er søsteren min mer med meg nå enn hun var da hun levde. Jeg kan snakke med henne hele tiden og når som helst, hvis jeg vil.

    Jeg la brudebuketten min på graven hennes. Mannen min og jeg, vi "gifter oss" hvert år, går til fotograf, bekrefter løftene til hverandre, spiser fin middag og sover på samme hotellet som vi gjorde da vi giftet oss første gang. Brudebukett har jeg også, og hvert år legges den på lillesøsters grav. Føles godt.

    Og det der med å bli gamle ............... syns jeg bare du skal overse :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint! Vi feirer også bryllupsdag hvert år, men må innrømme det er blitt litt utvannet med tiden...

      Slett
    2. Jeg tror også at storesøster er med meg, og jeg snakker med henne. Heldigvis er vi ikke alltid enige, det gjør henne på en fin måte mer tilstede.
      Så kosleig at dere gifter dere hvert år - det var en fin tradisjon:-)

      Slett
  4. Gratulerer med bryllupsdagen <3 Ting blir som de blir og er som de er. Fine var dere, selv om dagen og livet ble annerledes enn dere hadde tenkt på forhånd.

    Vi har snart vært gift i 14 år, og sønnen vår spurte hvorfor vi var sammen, så forskjellige som vi er. Han far svarte at vi var jo veldig glad i godteri begge to... og for noen er det kanskje også en plattform å bygge på...haha

    SvarSlett
    Svar
    1. men det er jo et godt og spennende spørsmål! Hva som var utslagsgivende, hva man falt for og hva som fenger over tid.
      Her er det i hvert fall ikke smaken innen snop - det påstås at jeg har stagnert på fem årsstadiet på dette feltet...

      Slett